Slutter tøvet nå?

Nei, ingen har gått fra vettet her i bladet rett før påske - setningen er tatt fra en nyhetsartikkel i den vanligvis velrenommerte avisen Stavanger Aftenblad.

Nå som kranglingen om Datalagringsdirektivet har fått sitt endelikt i Stortinget, hvor det ble vedtatt med knapp margin mandag 4. april, er det på tide at motstandere av direktivet gjør et forsøk på å begrense sin skremselspropaganda.

Skulle politiet holde på med «døgnkontinuerlig overvåking» av hele den norske befolkningen, som journalisten klarte å skrive, ville etaten ikke hatt mulighet til å ha synlig politi i gatene.

Til det vet vi at folks internettbruk, sms-aktivitet og annen bruk av mobiltelefon er for omfattende. Det kan ikke politiet gjøre, det skal ikke politiet drive med – og det er direkte tøvete å påstå.

Selv om pressgrupper som «Stopp Datalagringsdirektivet» troppet opp i Stortinget med 19.000 underskrifter mot DLD, var det altså ikke nok. 19.000 underskrifter høres kanskje ikke så mange ut, og er det ikke heller.

Kampanjen pressgruppen har ført, har basert seg på argumentasjon som ikke alltid har vært like stueren.

Ulike aktører har vært svært kritiske til politiets argumentasjoner, og nærmest beskyldt politiet for å lyve i jakten på en innføring. Men å fare med tøv, som de har gjort, fører jo ikke til at tøvet blir sannhet, uansett
hvor ofte du gjentar det.

For den normale internettbrukeren blir ikke hverdagen endret. Det blir ikke noen overvåking av borgerne, uansett hva aviser skriver eller folk påstår. Også en politiker som på sin blogg hevdet at dette bare er begynnelsen, og at politiet nå kommer til å kreve innhold i e-poster og sms lagret, kan legge argumentene sine i søppelbøtta.

Motstanderne får bare følge med i nyhetsbildet fremover, så kommer det nok noen overraskelser over fordelene med lenger, pliktig lagringstid for teletilbyderne.

Men at kostnadene for teletilbyderne kan bli store ved å innføre systemer som sørger for lenger lagring av trafikkdata, er mer trolig.

Det er grunn til å gratulere Høyre som sto i mot tøvet og som sørget for flertall for saken.