Ekspert advarer: – Kan ta kontroll over politibilen
Den moderne politibilen kan avsløre patruljens posisjon og i prinsippet brukes til overvåking og sabotasje.
Publisert
Dagens politibiler er langt mer enn motor, ratt og fire hjul. De kan inneholde hundrevis av datamaskiner, i tillegg til kameraer, sensorer og systemer som kommuniserer med produsenter og leverandører.
Det gir nye muligheter – men også nye sårbarheter.
Tor Indstøy, ansvarlig for risikostyring og trusseletterretning i Telenor-konsernet, har vært med på å undersøke den kinesiske bilmodellen Nio ES8.
Forskerne risikomodellerte to alvorlige scenarioer: om en statlig aktør kan stoppe eller styre bilen, og om kjøretøyet kan brukes som en mobil overvåkingsplattform.
Konklusjonen er tydelig:
– Begge deler er fullt mulig, gitt kapabilitetene vi har lagt til grunn i risikovurderingen, sier Indstøy.
Han understreker at scenarioene ikke vurderes som sannsynlige i dagens situasjon. I en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon kan bildet imidlertid endre seg.
– Jeg vil ikke si at det er enkelt, men det kan gjennomføres.
Tok bilen med ned i en gruve
For å kartlegge hva bilen faktisk sender og mottar, ble den tatt med inn i en gruve. Der kunne forskerne analysere kommunikasjonen uten ordinære radiosignaler og annen støy fra omgivelsene.
De brukte radiodeteksjonsutstyr som overvåket alle frekvenser, og speilkopierte data som gikk inn og ut av kjøretøyet.
Undersøkelsene viste at leverandørens dokumentasjon ikke nødvendigvis ga hele bildet.
– Vi ser at det kan være forskjell mellom det som dokumenteres, og det vi faktisk måler. Gode avtaler er nyttige, men man må også gjennomføre egne tester og tekniske vurderinger, sier han.
– Rullende datasentre
Indstøy mener bilens digitale kompleksitet fortsatt blir undervurdert.
– Dette er rullende datasentre som kan inneholde hundrevis av datamaskiner. Leverandørkjeden kan ha tilgang til sentrale systemer, som styring, motor og kameraer.
Han viser til at selv små funksjoner kan være datastyrte.
– I min egen bil er det en egen datamaskin som styrer hvert dørhåndtak. Bilindustrien har gjennomgått en enorm teknologisk endring uten at alle nødvendigvis har fått det med seg.
I enkelte moderne kjøretøy er det heller ikke en direkte mekanisk forbindelse mellom førerens betjening og funksjonen som utføres.
– Rattet kan i praksis fungere som en joystick, mens elektronikken og motorene styrer hjulene. I prinsippet er du passasjer i din egen bil, sier Indstøy.
Kan avsløre hvor politiet er
Dersom en produsent eller leverandør har tilgang til sentrale systemer i en politibil, kan konsekvensene bli alvorlige.
– Har en leverandør direkte tilgang til motorsystemet, kan den i prinsippet styre bilen. Den kan også bruke kameraene eller vite hvor kjøretøyet befinner seg, sier Indstøy.
Posisjonsdata kan avsløre politiets bevegelser, beredskap og operative mønstre. Kamera- og lydopptak kan inneholde sensitiv informasjon om oppdrag, ansatte og tredjepersoner.
Også tekniske data kan være verdifulle. I verste fall kan en angriper kartlegge kjøretøyflåten, finne sårbarheter eller forsøke å slå ut flere biler samtidig.
Patruljebiler skal ikke kommunisere eksternt
Politiets fellestjenester (PFT), som har ansvar for anskaffelser til politiet, opplyser at informasjonssikkerheten vurderes løpende og i hver enkelt anskaffelse.
Vurderingene avhenger blant annet av hva bilen skal brukes til, hvilke datasystemer den inneholder, og hvordan den er koblet til politiets øvrige IT-systemer.
For enkelte kjøretøy stiller PFT krav om at all ekstern kommunikasjon skal deaktiveres.
«For eksempel kan ikke patruljebiler ha noen form for ekstern kommunikasjon», sier leder for transportmidler i PFT, Anders Krakk Sundet, til Politiforum.
PFT vil av sikkerhetsmessige årsaker ikke opplyse hvilke konkrete sikkerhetstiltak som brukes for å hindre dataoverføring, sporing eller ekstern tilgang.
PFT opplyser at de i enkelte tilfeller gjennomfører egne tekniske tester av kjøretøyene, blant annet i samarbeid med Project Lion Cage.
Ved noen anskaffelser stilles det også krav om at leverandøren følger anerkjente styringssystemer for informasjonssikkerhet, som ISO 27001.
PFT viser dessuten til europeiske regelverk som stiller krav til henholdsvis cybersikkerhet og programvareoppdateringer i kjøretøy.
Hvor strenge krav som kan stilles, avhenger imidlertid av operative behov, verdivurderinger og hva som finnes i markedet.
PFT opplyser også at de inngår sikkerhetsavtaler med leverandører som skal behandle sensitiv eller gradert informasjon.
Vurderer hele leverandørkjeden
Politiet benytter seg av Volvo som leverandør. De eies av det kinesiske selskapet Zhejiang Geely Holding og har deler av produksjonen sin i Kina
En moderne bil kan bestå av komponenter og programvare fra en lang rekke land og selskaper. Det er derfor ikke nødvendigvis bilmerkets hjemland alene som avgjør risikoen.
Indstøy mener det sentrale spørsmålet er hvem som har tilgang til bilen og programvaren.
– Vår definisjon av et kinesisk kjøretøy er ikke nødvendigvis at eierne er kinesiske, men at kinesiske selskaper har direkte tilgang til kjøretøyet og/eller kildekoden.
PFT svarer at leverandørrisiko vurderes konkret i den enkelte anskaffelsen. Dersom det er fare for at gradert informasjon kan komme på avveie, vil politiet vurdere hele leverandørkjeden og sette inn tiltak.
PFT har ikke en generell regel mot kinesiske produsenter eller underleverandører.
«Informasjon som kan vurderes som sensitiv for enkelte tjenesteområder, kan være helt ufarlig for andre», sier Sundet i PFT.
Ett mulig risikoreduserende tiltak kan være å begrense bestemte biler til enkelte oppdrag eller tjenesteområder.
Advarer mot kinesisk tilgang
Indstøy mener kinesisk tilknytning bør veie tungt ved kjøp av kjøretøy til samfunnskritiske funksjoner.
Han viser til dokumenterte hendelser der Kina systematisk har samlet inn informasjon for å fremme egne nasjonale interesser.
– Vi må slutte å være naive og begynne å forholde oss mer til fakta. Dette er ikke gradert eller hemmelig informasjon. Det er åpent kjent hvordan Kina opererer, og det finnes et omfattende faktagrunnlag, sier han.
Samtidig presiserer han at problemstillingen ikke bare gjelder kinesiske biler – eller bare elektriske biler.
– Dette er ikke et elbilproblem. Det er et moderne bilproblem.
Indstøy mener politibiler må sikres etter de samme prinsippene som annen kritisk digital infrastruktur. Det innebærer blant annet kontroll over kommunikasjonen inn og ut av kjøretøyet, tett oppfølging av leverandører og kontinuerlig overvåking av dataflyten.
Han etterlyser også strengere regulering.
– Biler reguleres fortsatt i stor grad som mekaniske enheter, og ikke som komplekse datasystemer. På dette området har innovasjonen gått foran sikkerheten.
– Norges grenser stanser ikke digitale nettverk. Nettet stopper ikke ved landegrensen. Det går rett inn i systemene våre, sier Indstøy.
