Politistudentene skiller seg kraftig ut

Politistudentene er ikke som andre studenter. 

Bare 5,8 prosent av PHS-studentene har et nivå av psykiske plager over grenseverdien som brukes i undersøkelsen. På landsbasis gjelder det 21,3 prosent.

Også på andre mål for psykisk helse er forskjellene store. 6,7 prosent av PHS-studentene oppgir dårlig eller svært dårlig livskvalitet, mot 26,3 prosent nasjonalt.

Andelen som oppgir minst én psykisk lidelse eller diagnose er 6,9 prosent ved PHS, mot 29,2 prosent blant studentene nasjonalt.

Friskere og mer aktive

Det samme mønsteret går igjen på søvn og fysisk helse.

15,1 prosent av PHS-studentene oppfyller undersøkelsens kriterier for insomni, mot 25,1 prosent nasjonalt.

Hele 92,1 prosent vurderer egen helse som god eller svært god. På landsbasis er andelen 77,2 prosent.

Politistudentene er også langt mer fysisk aktive. 69,7 prosent oppfyller anbefalingen for fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet, mot 29,2 prosent nasjonalt. De trener i gjennomsnitt 6,5 timer i uka, mot 4,1 timer blant studentene nasjonalt.

Langt færre har prøvd narkotika

Også når det gjelder narkotikabruk skiller PHS-studentene seg ut.

2,5 prosent oppgir at de noen gang har prøvd minst ett narkotisk stoff. Nasjonalt er andelen 13,9 prosent.

23 prosent av PHS-studentene oppgir at de vanligvis drikker sju eller flere alkoholenheter på en typisk drikkedag, mot 18,9 prosent nasjonalt. Rapporten vurderer alkoholnivåene som omtrent like.

Mindre ensomme

Også sosialt kommer politistudentene godt ut.

10,3 prosent oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med, mot 18,5 prosent nasjonalt.

13,2 prosent oppgir å ha opplevd diskriminering det siste året, mot 24,2 prosent blant studenter nasjonalt.