Dette er Politiforums grafiske framstilling av sone-prinsippet, gjennom en konkret, enkel situasjon. For en nøyaktig og detaljert beskrivelse, viser vi til PLIVO-prosedyren, som kan lastes ned på denne siden.
Dette er Politiforums grafiske framstilling av sone-prinsippet, gjennom en konkret, enkel situasjon. For en nøyaktig og detaljert beskrivelse, viser vi til PLIVO-prosedyren, som kan lastes ned på denne siden.
Dette er Politiforums grafiske framstilling av sone-prinsippet, gjennom en konkret, enkel situasjon. For en nøyaktig og detaljert beskrivelse, viser vi til PLIVO-prosedyren, som kan lastes ned på denne siden.
Dette er Politiforums grafiske framstilling av sone-prinsippet, gjennom en konkret, enkel situasjon. For en nøyaktig og detaljert beskrivelse, viser vi til PLIVO-prosedyren, som kan lastes ned på denne siden.

Slik skal politiet handle i ekstremsituasjoner

Nye retningslinjer skal gjøre det lettere for nødetatene å håndtere ekstreme hendelser hvor sekundene teller. Nå er PLIVO-prosedyrene på høring.

Det er bare å lære seg begrepet først som sist. PLIVO, en forkortelse for pågående livstruende vold, er uttrykket som erstatter pågåendedødeligvold, som i sin tid erstattet skyting pågår. I en ny, nasjonal prosedyre som nå er på høring, legges et forslag til felles PLIVO-prosedyrer for alle nødetatene fram.

Det er Helsedirektoratet, Politidirektoratet (POD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som i samarbeid har kommet fram til forslaget, med høringsfrist 30. september.

– Tanken er at prosedyren skal bidra til at nødetatene har et felles språk og et felles situasjonsbilde, og at nødetatene får en felles risikoforståelse. Det handler om rask nøytralisering av gjerningsperson og en rask evakuering av skadde personer. Det er tanken bak hele konseptet, sier politiinspektør Tom Løfqvist i PODs avdeling for krisehåndtering og beredskap.

Han er prosjektleder for den sju personer store arbeidsgruppen, som under ledelse av POD har jobbet med den nasjonale prosedyren siden desember 2013.

– Arbeidsgruppen består av personer fra direktoratene og operativt personell fra etatene. I tillegg har vi hatt en referansegruppe i hver etat, som vi jevnlig har sendt arbeidet til. For politiets del er dette innsatsledere og politipersonell, spredt over hele landet, på både små og store driftsenheter. Vi har fått veldig mange gode innspill som vi har brukt. Det er et viktig poeng at vi vil samstemme dette med de operative, som er ute, understreker Løfqvist.

LAST NED HELE PROSEDYREN HER (PDF)

Ser til Finland

Det var nettopp de operative som den 22. juli 2011 havnet i begivenhetenes sentrum, da politiet og de andre nødetatene ble kastet ut i kanskje den mest krevende situasjonen noensinne i fredstid. Hendelsene denne dagen har preget landet og nødetatene siden.

Da Gjørv-kommisjonens rapport ble offentliggjort i august 2012, var sviktende kommunikasjon og manglende felles prosedyrer mellom nødetatene, et av de mange forbedringspunktene. Allerede to måneder før rapporten ble lansert, hadde Helsedirektoratet, POD og DSB formalisert samarbeidet med tanke på å utarbeide felles prosedyrer for nødetatenes samvirke.

– Prosedyrene kommer som en oppfølging etter 22. juli og Gjørv-rapporten. Men vi har også sett på andre hendelser i Norge i etterkant, som har aktualisert temaet, blant annet bussdrapene i Årdal, forklarer Løfqvist.

Arbeidsgruppen har også sett på hendelser fra andre land, og tilsvarende operative prosedyrer som benyttes der.

– Vi har vært i kontakt med andre nordiske land, blant annet Finland, som jo har hatt sine utfordringer. Samtidig har vi tatt utgangspunkt i gjeldende, operative handlingsmønstre i etatene i dag, og videreutviklet dem.

Prosedyrens mål, er å beskrive hvordan «hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv og begrense skade i situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere personer».

– Dette er første gang direktoratet og nødetatene jobber fram en felles prosedyre. Det har vært en utfordring at vi har forskjellig lovverk og utdanning, men samtidig har vi et felles mål om å redde liv og begrense skade. I nødetatene har vi sett over tid at vi har trengt prosedyrer for samhandling. Det gjør at vi har hatt et godt utgangspunkt for samarbeid. Alle vet hva vi vil. Derfor har samarbeidet fungert svært godt, sier Løfqvist.

Trening er viktig

Forslaget til PLIVO-prosedyre trekker fram viktigheten av en felles forståelse av handlingsmønsteret ved denne typen aksjoner - både internt i hver etat, men ikke minst også mellom etatene. I det ligger både kommunikasjon og informasjonsdeling.

– Ut fra evalueringsrapporter, vet vi at den første fasen, altså varslings- og utrykningsfasen, betyr alt for hvordan oppdraget blir løst og hvordan oppdraget utvikler seg. Effektiv kommunikasjon og kontinuerlig informasjonsdeling er derfor det viktigste. Nødnett og et felles sambandsreglement vil være en viktig del av dette, sier Løfqvist.

Direkte og konkret kommunikasjon, samt sambandsdisiplin, trekkes derfor fram som to suksesskriterier for oppgaveløsningen (se faktaboks). Videre, understreker prosjektlederen, er samøvelse mellom nødetatene et nøkkelpunkt.

– Behovet for kompetanse og samtrening er helt avgjørende for å løse oppdragene på en forsvarlig måte. Både på operativt og taktisk nivå, gjennom operasjonssentralen og innsatspersonell, og i samvirke med brann og helse sine sentraler, sier Løfqvist.

Politi på øvelse (1).jpg
Politi på øvelse (1).jpg Foto: Kent Skibstad
Han understreker også at det er vesentlig at personellet må gis nødvendig trening og opplæring for å kunne håndtere en PLIVO-situasjon. Det vil i utgangspunktet ikke legges opp til at det avsettes mer tid til denne treningen.

– Dette blir ingen tilleggstrening, men vi ønsker at dette skal komme som en del av den årlige treningen til mannskapene. Da vil det komme føringer fra POD til distriktene, om at de skal øve mer målrettet inn mot PLIVO, og at det skal øves sammen med brann og helse. Det betinger ansvar fra den enkelte virksomhetsleder å legge til rette for det.

– Hvordan skal prosedyren ta høyde for individuelle forskjeller mellom distriktene, når det gjelder bemanning og utstyr?

– Det har vi tenkt mye på i arbeidsgruppa. Det er viktig at vi i utgangspunktet har en enhetlig måte å løse oppdraget på. Denne prosedyren bidrar til det, med grunnleggende prinsipper. Samtidig vet vi at det er forskjell på tilgjengelig mannskap og utstyr, og prosedyren må tilpasses det. Det er derfor viktig å understreke at prosedyrene er retningsgivende og normerende.

– Altså ingen fasit?

– Det som er viktig er at vi har vært opptatt av å se på by/land-forskjeller i prosedyren, og har tatt høyde for ulik ressurstilgang. Det har vi vært nøye på, og i høringsbrevet har vi bedt spesielt om tilbakemelding på det.

Arbeidsgivers forpliktelser

I rammebetingelsene for PLIVO-prosedyren trekkes politiets handleplikt fram. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i professorene Tor-Geir Myhrer og Henning Jakhellns fortolkning av begrepet, men Løfqvist ønsker ikke å gå i detaljer mens prosedyren er til høring.

Politi på øvelse (2).jpg
Politi på øvelse (2).jpg Foto: Kent Skibstad
– Handleplikt er en del av prosedyren, som er til høring i fagmiljøer som skal sikre at temaet handleplikt er godt forankret. Det vi har forsøkt å gjøre, er å liste opp punktvis hva handleplikten innebærer. Dette for å gi innsatsleder og innsatspersonell bedre grunnlag til å gjøre sine beslutninger, sier han.

I beskrivelsen av handleplikten legges det også ansvar på arbeidsgivers skuldre.

– Det handler om å også gjøre arbeidsgiver bevisst sine forpliktelser, både med tanke på arbeidsmiljøloven, opplæring, trening og utstyr.

– Altså at mannskapene skal settes i stand til å utføre oppgaven?

– Det er riktig, for dette handler ikke bare om innsatspersonell. Det ønsker vi å vise for arbeidsgiver i denne prosedyren. Handleplikten er situasjonsavhengig, det handler blant annet om tid til rådighet, om ferdigheter og om utstyr, altså om det er rimelige forutsetninger for å lykkes. Så må innsatspersonell sørge for å kunne prosedyren, og øve i tråd med den.

I forslaget til prosedyre beskrives handleplikten for nødetatene blant annet slik:

«Risiko må vurderes opp mot innsatspersonellets reelle mulighet for å redde liv og helse og begrense skade. Det forventes ikke at innsatspersonellet går inn i situasjoner som åpenbart innebærer en uakseptabel risiko, og/eller der innsatsen ikke har rimelige forutsetninger for å lykkes».

Politiets særskilte handleplikt beskrives videre som at «polititjenestepersoner med operativ godkjenning umiddelbart skal iverksette nødvendige tiltak for å redde personer som utsettes for potensiell livstruende vold, selv om dette innebærer en betydelig risiko. […]Den umiddelbare innsats må være forsvarlig, dvs. at den er basert på en plan og taktikk som ut fra det tilgjengelige informasjonsbildet, utstyr og ferdigheter har en rimelig forutsetning for å lykkes».

– Prosedyrene er ikke hugget i stein, understreker Løfqvist.

– Det er viktig at vi skal kunne endre dem etter hvert som vi får ny kunnskap og erfaring, og det er POD som har ansvaret for revidering. Samtidig er vi avhengig av konkrete hendelser for å få testet prosedyrene ut i praksis. Det er også viktig å si at dette er et forslag, og at vi er veldig åpne for å ta innspill fra de operative fagmiljøene ute i politiet.

Økt handlingsrom

I forslaget til prosedyre tas det forbehold om hvordan brannvesenet og helsevesenet skal forholde seg til situasjonen dersom ikke politiet er på plass enda.

– Sånn er jo situasjonen rundt omkring i landet. Det har skjedd før, og det vil skje igjen. PLIVO-prosedyren skal bidra til en bedre avklaring av ledelse og ansvar i en slik situasjon. I praksis handler det om at operasjonsleder og innsatsleder i en felles talekanal skal gi råd til hvordan de som er fremme på stedet skal forholde seg. Så skal brann og helse selv avgjøre om de kan gjøre innsats på stedet før politiet kommer, forklarer Løfqvist.

Her trekker han paralleller til bussdrapene i Årdal, hvor gjerningsmannen ble overmannet av brannmannskaper - altså en PLIVO uten skytevåpen involvert.

– Er det skytevåpen inne i bildet, skal de vente. I andre situasjoner kan de velge å handle på egenhånd, under råd fra innsatsleder, eller fra operasjonsleder som øverste operative leder i distriktet.

Et viktig, nytt element i prosedyren, er introduksjonen av begrepene HOT-, WARM- og COLD-zone (se grafikk øverst). Det skal gi økt handlingsrom for ambulansepersonell og brannvesen på et åsted, gjennom at de tidligere kan gå inn for å evakuere skadde.

– Under skyting i en bygning, er hele bygningen HOT-zone. Da skal kun politiet gå inn. Når politiet har gått inn og klarert deler av bygningen eller nøytralisert gjerningsmannen, kan innsatsleder erklære deler av området for sikkert nok, altså WARM-zone. Da kan brann og helse vurdere å hente ut skadde fra dette området i samråd med, og under sikring av politiet. Dette skal innsatsleder og leder for helse og brann komme til enighet om. Tidligere har helse og brann ventet til hele området er klarert, noe som gjerne kan ta en time eller to. Dette vil spare mye tid og kan redde liv, forklarer Løfqvist.

Han håper på å få mange gode tilbakemeldinger på både sone-prinsippet og resten av prosedyren innen fristen 30. september.

– Det er mange som skal si og mene noe om dette. I løpet av høsten skal arbeidsgruppa implementere høringssvarene i prosedyrene, noe vi skal være ferdige med innen 1. januar 2015. Så er målet å få iverksatt prosedyren hos Politihøgskolen og i etaten for øvrig i løpet av 2015.

Til toppen