Skoleskyting på programmet

Tragedien i Winnenden hvor 15 mennesker ble drept av en person, aktualisererproblemstillingen: Er norsk politi forberedt på å håndtere slike situasjoner?

  • Endret

I Winnenden fikk politiet ros for å ha kommet til skolen i løpet av minutter, og således ha forhindret drap på langt flere skolebarn.

- Vi er sikre på at de tre politifolkene som kom til stedet og grep inn bare to minutter etter at første nødtelefon kom, gjorde at et enda større blodbad ble forhindret, sier delstatens politidirektør Erwin Hetger.

Alle de 14.500 politifolkene i Baden-Württemberg hadde gjennomgått et kurs på 20 timer og trener på å gripe inn mot skolemassakre så raskt og effektivt som bare mulig.

Rustet opp i to år

Til nå har norsk politi hatt som taktikk å isolere, vente og forhandle når skarpe situasjoner oppstår. Og hele tiden tenke sikkerhet for andre og egne mannskaper.

Men skoleskytingene vi den senere tiden har vært vitne til, gir helt andre utfordringer for polititjenestemennene. I slike saker ser det ut til at gjerningsmennene har kun ett mål for øye:

Å drepe flest mulig på kortest mulig tid for deretter å gjøre ende på eget liv.

Derfor må politiet i slike saker totalt endre taktikk. Det gir en del nye utfordringer for det lokale politiet. Man kan ikke isolere situasjonen i påvente av forsterkninger fra spesialenheter.

Første politi på stedet må snarest mulig finne gjerningsmannen, og være forberedt på å gå inn i en offensiv skytesituasjon.

Norsk politi har i over to år rustet opp for å takle denne type krisehåndtering.

Tar grep

Leder for Beredskapsseksjonen i Politidirektoratet (POD), politimester Oddbjørn Mjølhus, forteller at norsk politi har tatt inn slike trusselsituasjoner i sitt opplæringsopplegg for 2009.

I praksis betyr det at politiets innsatspersonell får opplæring i å håndtere slike skarpe oppdrag. For i situasjoner som den i Winnenden, handler det om å reagere raskt, og det handler om å nøytralisere gjerningsmannen hurtigst mulig

- Etter den første skoleskytingen i Finland i 2007 sendte POD ut et brev til landets politimestere for å informere om fremsatte trusler mot skoler, elever og lærere, sier Oddbjørn Mjølhus.

I brevet kommer det blant annet frem at det er politiets ansvar å forebygge og avverge trusler, samt håndtering av konkrete tilfeller.

Derfor ber POD om at politidistriktene prioriterer sitt forebyggende og kriminalitetsbekjempende arbeid i samarbeid med ansvarlige skolemyndigheter og andre aktuelle aktører.

Desken på Kripos skal umiddelbart varsles hvis slike trusler oppstår. Kripos kan også yte bistand til politidistriktene til teknisk sporing av mailadresser mv. dersom det er behov for dette.

- Vi har hatt tett dialog med finsk politi etter det som har skjedd der og fått mange nye erfaringer. Vi kan ikke utelukke at det som har skjedd i Finland eller i Tyskland også kan skje i Norge. Norsk politi bygger nå opp ny kunnskap og taktikk for å kunne håndtere slike situasjoner på en best mulig måte, sier Mjølhus.

5000 personer

Etter den siste skoleskytingen i Tyskland, har POD fått flere henvendelser fra politidistrikter som ønsker presentasjonsmateriell om temaet til bruk overfor skoler og kommuner.

Siden i fjor høst har Oslo politidistrikt i samarbeid med POD gjennomført et informasjonsopplegg til blant annet lærere i skoleetaten i Oslo.

- Så snart vi har evaluert dette informasjonsopplegget sammen med Kunnskaps­departementet og Utdanningsdirek-toratet, vil det ble sendt ut til politidistriktene, sier Mjølhus.

I løpet av de siste to årene har POD gitt ut en ny Håndbok i krisehåndtering (Politiets beredskapssystem del 1- PBS I), mens de i fjor ga ut en Håndbok for innsatsledere, som begge omhandler polititaktikk innen dette tema.

- I fjor besluttet POD at politiets innsatspersonell (ca.5000) blir opplært i slik krisehåndtering (skyting pågår red. anmerk.). Politidistriktene er pålagt å gjennomføre egen trening i løpet av 2009 og som inngår som en del av den ordinære 40 timers årlige opplæringen. Dette gjør vi for å være best mulig forberedt, sier Oddbjørn Mjølhus.

Ifølge Mjølhus er forebygging og gode varslingsrutiner meget viktig i denne sammenheng.

- Vi har god dialog med Kunn­skaps­departementet og Undervisningsdirek­toratet om hvordan vi skal informere skolesystemet om slike trusler dette. At dette fungerer, så vi nå senest da det ble meldt inn en trussel mot en skole i Fredrikstad, sier Mjølhus.

- Vi må aldri tro at vi kan være godt nok forberedt, vi kan alltid bli bedre. Selv om vi har gode nasjonale rutiner, vil det alltid være sånn at den enkelte skole og kommune må være forberedt og ha beredskapen klar, har kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell uttalt til NTB.

- Kan løfte sammen

Solhjell roste skoleledelsen, politiet og de lokale myndighetene i Fredrikstad for at den potensielt alvorlige situasjonen ble håndtert på en god måte.

- I den aktuelle episoden i Fredrikstad, fikk vi et eksempel på hvordan dette fungerer i praksis.. Dette viser at det er viktig for oss at politiet har fokus på nye utfordringer og at vi sammen kan bidra til å løfte kompetansen i takt med utviklingen, konkluderer Oddbjørn Mjølhus.

Til toppen