Felles enhet for arrest- og internatdrift ved Trandum trekker opp sykefraværet for resten av PU, ifølge HR-sjefen i PU.
Felles enhet for arrest- og internatdrift ved Trandum trekker opp sykefraværet for resten av PU, ifølge HR-sjefen i PU. (Foto: Politiforum)

Sivilt ansatte og Politiets utlendings­enhet med høyest sykefravær

Sykefraværet i politiet gikk opp i fjor.

Sykefraværet i politiet har de siste årene ligget på rundt 5 prosent. I 2017 steg sykefraværet til 5,3 prosent, som er den høyeste økninga som er registrert på ett år siden POD startet sine målinger i 2011, ifølge politiets personalrapport for 2013 til 2017.

Et sted i politiet økte sykefraværet ekstra mye fra 2016 til 2017: I Politiets utlendingsenhet er det totale sykefraværet oppe på hele 7,9 prosent, noe som er markant høyere enn i resten av politiet og staten forøvrig. Det har økt med 2,4 prosent siden ifjor – en økning på 43 prosent på et år – og er spesielt høyt blant kvinner. 

– Det er var flere faktorer og prosesser som bidro til at PU fikk et høyere sykefravær i 2017, sier hovedverneombud i PU, Snorre Løvaas.

Han peker på interne effektiviseringsprosjekter, særorgansutredningen, samarbeid med UDI, omorganisering internt og usikkerhet rundt budsjettkutt, som eksempler på prosesser og forhold som skjedde samtidig i 2016 og 2017.

– Flere av disse prosessene har til tider gått samtidig, overlappet eller blitt erstattet av hverandre. De har i et HMS-perspektiv ført til en høy arbeidsbelastning, støy og mye usikkerhet internt. Dette er selvfølgelig bare noen av grunnene til at fraværet har økt. Mye av fraværet skyldes også langtidssykemeldte, med sykdom som ikke er jobbrelatert, samt en periode hvor vi fikk en del økning i skader på trening, sier Løvaas.

Utlendingsinternatet på Trandum skiller seg ut

Flere av prosjektene i PU er nå avsluttet og vernetjeneste, fagforeninger og arbeidsgiver sier de jobber med forebyggende tiltak og forventer nedgang i fravær i år.

– Per andre kvartal i år er sykefraværet i PU gått ned til 6,7 prosent, sier Kristin Fiksdal Eide, HR- og HMS-sjef i PU.

Fordeler man sykefraværet i politiet på de ulike stillingskategoriene politi, jurist og sivil, tegnes følgende bilde: Juristene har lavest sykefravær med 3,8 prosent. Politiansatte har et sykefravær på 4,2 prosent. Sivile har det klart høyeste sykefraværet på 7,4 prosent.

Dette slår også ut i PU, som har mange sivilt ansatte, sier Eide.

– PU har flest sivilt ansatte, og sykefraværet i denne gruppen er høyere enn for jurister og politiutdannede. På én stor avdeling har sykefraværet ligget høyt over flere år, noe som bidrar til å dra opp totaltallet i PU. Det jobbes kontinuerlig med å få ned sykefraværet på denne avdelingen.

Denne avdelingen er den som kalles Felles enhet for arrest- og internatdrift. Dette er avdelingen i PU som drifter utlendingsinternatet på Trandum.

PU påpeker også at sykefraværet i organisasjonen var enda høyere i hvert år fra 2009 til 2014, enn det var i 2017.

Sivilt ansatte i politiet har større sykefravær enn staten ellers

Sykefraværet i politiet generelt er tross økning fortsatt lavere enn i staten forøvrig, der fraværet steg fra 6,1 til 6,3 prosent i fjor. Sykefraværet for mannlige politiansatte var på 3,7 prosent i 2017, mens det for kvinner var 7,3 prosent. Dette gjenspeiler kjønnsforskjellen fra staten forøvrig, men både menn og kvinner i politiet ligger altså lavere enn menn og kvinner i staten generelt.

De sivilt ansatte i politiet som er den stillingskategorien med høyest sykefravær, har også et klart høyere sykefravær enn snittet for andre ansatte i staten.

Mens menn i staten har et sykefravær på 4 prosent og kvinner på 7,9 prosent, har de sivilt ansatte menn og kvinner i politiet henholdsvis 5,5 og 8,3 prosent. Høyest er sykefraværet for sivilt ansatte kvinner i særorganene, der sykefraværet var hele 8,9 prosent i 2017.

De sivilt ansatte i politiet har en høyere alderssammensetning enn politifolk og jurister i etaten. Vegard Monsvoll, leder for sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, sier sivilt ansatte også har vært sterkt berørt av omorganiseringa av politiet, og tror det kan ha spilt inn på det høye sykefraværet.

– Det er to grupper som ble spesielt påvirket av nærpolitireformen, og det var ledere og sivilt ansatte. For mange sivile har det vært en tung omorganisering med mye usikkerhet. Mange sivile har kanskje vært vant til kort vei til jobben, mens de nå får økt reisevei når tjenestene er samlet. Er man vant til å gå til jobben og ender med å måtte kjøre en time hver vei, og kanskje også har barn, så er det klart det oppleves belastende, sier Monsvoll.

Til toppen