SELVKJØRENDE: Ford har allerede tatt patent på et system hvor polisiære kjøretøy selv skal kunne observere trafikken oppdage avvikende adferd. Dermed kan bilen overta oppgaver politifolk nå utfører, mener Egil Olsvik, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.
SELVKJØRENDE: Ford har allerede tatt patent på et system hvor polisiære kjøretøy selv skal kunne observere trafikken oppdage avvikende adferd. Dermed kan bilen overta oppgaver politifolk nå utfører, mener Egil Olsvik, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.

Selvkjørende biler kan true UPs fremtid

Selvkjørende biler vil gi store muligheter og utfordringer for politiet – og kan gjøre Utrykningspolitiet (UP) overflødig i sin nåværende form.

Det er bare et spørsmål om tid før selvkjørende biler – eller mer presist autonome kjøretøyer – vil bli en realitet. Gjennom et forskningsprosjekt søker nå førsteamanuensis Egil Olsvik ved Politihøgskolen (PHS) i Stavern, å se på hvilke utfordringer og konsekvenser dette kan få for politiet.

- Dette er en utvikling som går fort. Vi skal ikke overdramatisere, men enhver av oss vil måtte forholde seg til denne utviklingen. Det er avgjørende at politiet etablerer en aktiv innstilling knyttet til spørsmålet om en økende grad av selvautomatiserte kjøretøyer, sier han til Politiforum.

Manglende bevissthet

Olsvik, som underviser i psykologi, vitenskapsteori og etikk ved PHS, har en doktorgrad i filosofi, og understreker at han går inn i problemstillingen fra et filosofisk perspektiv.

Målet for forskningsprosjektet hans er å se om politiet har en tilstrekkelig såkalt «konseptuell beredskap» for å møte de endringene autonome kjøretøyer vil gi – i klartekst om politiet er bevisste på hvordan en slik teknologi kan påvirke deres arbeidshverdag. 

Hvis man spør teknologene hos bilprodusentene om hva de har mest fokus på, kan man tenke seg at det ikke først og fremst er politiets arbeidsvilkår som er hovedhensynet.

Egil Olsvik, førsteamanuensis ved Politihøgskolen

- Jeg ser ikke at UP eller det trafikale politiet har en slik bevissthet ut ifra dette perspektivet, sier Olsvik.

- Dermed risikerer vi at politiet blir sittende i baksetet. Og hvem er det da som er fører? Slik det ser ut nå, er det teknologene i bilbransjen og deres forståelse som blir avgjørende. Hvis man spør teknologene hos bilprodusentene om hva de har mest fokus på, kan man tenke seg at det ikke først og fremst er politiets arbeidsvilkår som er hovedhensynet, fortsetter han.

Et spørsmål er hvilke oppgaver politiet vil kunne begynne å utfase, når bilene selv overtar en del av kontrollfunksjonene.

- Biler kan for eksempel nekte å kjøre mot enveiskjøring eller å bryte fartsgrensen. Dette innebærer at vi tar den polisiære rasjonaliteten og jussen, og flytter den fra politiet til de som utvikler disse systemene.

Ford har allerede tatt patent på et system hvor polisiære kjøretøy selv skal kunne observere trafikken oppdage avvikende adferd, sier Olsvik.

- Bilen kan rett og slett overta oppgavene som politifolk nå utfører?

- Ja, som stopp og kontroll, og oppsøkende adferd. Bilene vil være på nett og de vil kommunisere. Da åpner du for hittil uante muligheter når det gjelder å oppdage og forebygge trafikal kriminalitet. Det er dette jeg spør om – hva er det UP, ja hele det norske politiet, nå har sett for seg knyttet til denne utviklingen? Det er heller vagt, vil jeg si.

- Kan vi risikere at UP opphører å eksistere i sin nåværende form?

I FRONT: Politiet må være bevisste på det som er i ferd med å skje i bilbransjen, og forsøke å posisjonere seg slik at de ikke havner bakpå når selvkjørende biler er en realitet, sier Egil Olsvik. Her foran en Tesla, kanskje den biltypen som har kommet lengst i utviklingen.

- Vi risikerer det. Det finnes ikke noe planverk for å møte dette, og det er det jeg ser for meg å skissere, svarer Olsvik. 

LES OGSÅ: Denne appen skal revolusjonere hverdagen til UP - og spare millioner

Rask utvikling

Organisasjonen Society of automotive engineers (SAE) utarbeidet i sin tid et skjema med fem faser på veien mot fullstendig autonome kjøretøyer – det vil si førerløse kjøretøyer som er like gode, eller bedre, til å kjøre enn mennesker. (se faktaboks)

- I dag er vi på nivå to, men noen nye biler nærmer seg kanskje 2,5, og nye Teslaer ligger opp mot nivå tre, sier Olsvik.

Han vil ikke spå hvor raskt eller hvordan denne utviklingen vil gå, men sier dette kommer til å skje fort.

- Og når vi kommer i overgangsfasen mellom nivå tre og fire, vil menneskelig involvering etter hvert fases ut. Jeg vil ikke lenger kunne ha kompetanse til å kjøre bil, rett og slett. Samtidig vil jeg heller ikke ha bruk for det, eller lov til det.

Konsepter rundt nivå fire er allerede utviklet i Tyskland, sier Olsvik.

- Der har det blitt utviklet en samferdselsetisk standard med tanke på at det etter hvert kan bli forbudt for mennesker å føre biler. I praksis er dette en juridisk utfasing av begrepet «fører av motorvogn». Så er spørsmålet om hvor etikken kommer fra, hvis det ikke er fra den enkelte fører? Kjører du bil i dag, må du ha full oppmerksomhet knyttet til omgivelsene rundt deg. Etter hvert som bilen overtar, flyttes kravet om oppmerksomhet om å kjøre bilen, til en annen type oppmerksomhet, forklarer han.

Dette kan være bra for politiet, mener Olsvik.

Han trekker fram et eksempel fra en patrulje som en sen nattevakt måtte kjøre i flere timer fra den ene til den andre siden av Sør-Øst politidistrikt etter en melding om pågående vold i distriktets utkant.

Etter en lang nattevakt og en krevende utrykning, var politibetjentene helt utslitte når de kom fram.

- De hadde nesten ikke krefter igjen fysisk og mentalt til å håndtere situasjonen, og dermed ble løsningen mye mer kontant enn den behøvde å være. I en slik situasjon i framtiden, kan vi tenke oss at de kunne sluppet å bekymre seg for kjøringen, og istedenfor brukt tid på å forberede seg på oppdraget. Det ligger en veldig stor gave i dette, sier han. 

LES OGSÅ: Antall trafikkdrepte har gått betydelig ned - Nå har Kjellbjørn fått pris for arbeidet

Kun politifolk?

Økt førerstøtte i politibilene har potensiale til å frigjøre enormt med tid. Samtidig tror Olsvik det finnes en grense for teknologiens mulighet til å fullstendig replisere oppmerksomheten et menneske er i stand til å ha under kjøring – såkalt «konspektivitet».

- Det vil si evnen til å se, oppfatte og bestemme dynamikk i objektgrupper. Vi vil ikke få automatiske systemer i en overskuelig framtid, som er like gode til å manøvrere i gitte situasjoner og miljøer som det politifolk er. Derfor tror jeg noe av politiets privilegium i framtiden vil kunne være å være mer eller mindre fristilt fra disse automatiserte funksjonene. Jeg tror de må det. Når stadig flere skal avlære det de oppfatter som å kjøre bil, og istedenfor bare la seg transportere, så tror jeg likevel politiet må opprettholde den kompetansen. Jeg tror det er viktig.

- Du ser for deg en framtid der det kun er politifolk som får lov til å kjøre bilen selv?

- Det kan være. Vi kan se for oss forskjellige soner. Kanskje kjøretøyene kan overta kontrollen på de store riksveiene, mens det i rurale strøk kanskje blir nødvendig å kjøre bilen selv. Jeg tror for eksempel at operasjonssentralene vil kunne utvikles nokså radikalt, sier Olsvik, og peker på andre deler av samferdselssektoren:

- En måte å se på dette på, er at Vy stykker opp togene sine og setter dem ut på veien. Det finnes allerede systemer for å kontrollere dette. Ruter har i Oslo utviklet systemer for hvordan små, selvkjørende busser skal se sammenstimlinger av passasjerer, og styre tilbudet deretter. Overført til politiet, vil kompetansen til operasjonssentralen kunne ha stor betydning.

Ny kriminalitet

Olsvik skal legge fram sine visjoner og tanker under UP-konferansen i Oslo i morgen, og håper han med det bidrar til at utviklingen av autonome kjøretøyer kommer ordentlig på dagsorden i politiet.

Foreløpig er dette prisgitt enkeltpersoners initiativ og interesse.

- Jeg er en del av en uformell Facebook-gruppe med cirka ti aktører innenfor forskjellige områder i politiet, som samarbeider om dette. Det er både etterforskere innenfor trafikk og personer med IT-kompetanse, sier Olsvik.

En ting er det tekniske – noe annet er den politiske og kulturelle dimensjonen. Hvordan vil bilens sentrale posisjon i samfunnet bli påvirket av, og påvirke, utviklingen som autonome kjøretøyer gir?

SYLVIS SUV: I morgen holder Egil Olsvik foredraget «Fra automatiserte kjøretøy til autonomiserte fartøy? -Vil Sylvi komme til å parkere SUV-en for godt?» under Politiets Nasjonale Trafikkonferanse.

- Min spissformulerte overskrift på konferansen, handler om hvorvidt Sylvi Listhaug kommer til å parkere SUV-en sin for godt. Det er litt tilfeldig, og henger sammen med at hun for ikke lenge siden ble avbildet med sin store, amerikanske SUV. Samtidig er det sentralt. Jeg tror ikke den liberalistiske ideologi og etikk er kompatibel med disse mer kollektivistiske transportsystemene som kommer til å etablere seg. Retten til å «kjøre bil» anses som et grunnleggende privilegium i vår utpreget individualistiske kultur, sier Olsvik.

At bilens iboende element av frihet blir begrenset, tror han vil kunne bidra til nye kriminalitetsformer.

- Jeg tror det vil oppstå et ønske om å hacke og omgå disse systemene. Innenfor det som har med terrorberedskap å gjøre, vil vi for eksempel kunne se at noen vil prøve å fristille kjøretøyer fra digital overvåkning. Det vil danne seg behov som kanskje er uante for oss per i dag, noe som blir et ledd av den konseptuelle beredskapen. Det er politiet og politietaten som må være årvåken overfor dette, understreker Olsvik.

Han tror digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) vil få en framtredende rolle i utviklingen.

- Det handler om at den norske staten må være villig til å ta omkostningene for å løfte den digitale infrastrukturen til et langt høyere nivå enn i dag. Svenskene tok et massivt digitalt løft for noen år siden, for å forberede og klargjøre til den nye teknologiske hverdagen. Norge burde være bedre forberedt. Det nytter ikke å drive med «science fiction» slik jeg gjør nå, hvis ikke toppledelsen erkjenner behovet for å legge til rette for en ekstrem oppgradering av de teknologiske systemene. Det vil koste penger. 

LES OGSÅ: UP-sjefen til bilister som sladrer: – Alle ønsker vel at vi skal stanse en ruset fører av et tungt vogntog

Til toppen