Antall trafikkdrepte har gått betydelig ned - Nå har Kjellbjørn fått pris for arbeidet
- Kjellbjørn Riise Johansen er kanskje den enkeltpersonen som har gjort mest for at vi har fått lavere ulykkestall i Norge de siste årene, sier lederen av MA Rusfri Trafikk.
I en årrekke har politimann Kjellbjørn Riise Johansen arbeidet med trafikksikkerhet.
Tirsdag mottok han den nasjonale prisen Trafikkplaketten, for sitt arbeid for trafikksikkerhet siden midten av 80-tallet, og spesielt for arbeidet med «Møre og Romsdal-modellen». Prisen deles ut av MA Rusfri Trafikk (tidligere Motorførernes Avholdsforbund).
- At arbeidet mitt har blitt lagt merke til i hele Norge, det er stort, sier Johansen, til Politiforum.
«Møre og Romsdal-modellen» har de siste årene blitt tatt i bruk i hele Norge.
Arbeidet med modellen startet for fullt i 2010 da Johansen børstet støv av paragraf 34 i Vegtrafikkloven. Denne paragrafen gir politiet rom for å tilbakekalle førerkortet til personer som av ulike grunner ikke lenger bør ha førerkort.
- Dette var en paragraf som politiet og helsevesenet i svært liten grad hadde benyttet seg av. Den gir oss mulighet til å luke ut sjåfører fra trafikken, som ikke oppfyller vilkårene for å ha førerkort, enten på grunn av helse, rusproblematikk eller en vandelsvurdering, sier Johansen.
Bakgrunnen for prosjektet var at de i 2008 hadde 24 drepte i trafikken bare i Møre og Romsdal.
- Mange av de drepte var personer vi i politiet godt visste hadde et rusproblem, men som vi ikke hadde tatt tak i. Det var mye av grunnlaget for at vi ville sette strengere krav til hvem vi ville ha på veiene, sier han.
Opplæring av legene
Johansen mente man måtte tenke nytt, om antallet trafikkdrepte skulle gå ned.
Dermed tok han initiativ til et møte med Cato Innerdal, assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal, og Jan-Erik Myhr fra Statens Vegvesen. Sammen startet de prosjektet som bestod av å gi legene økt kompetanse på om personer var skikket til å fortsatt ha førerkort.
Statens Vegvesen laget også et opplegg hvor legene kunne henvise folk til en kjøretest.
- Målet er å ta ut risikoførere fra trafikken før ulykken inntreffer, for fylket vårt har vært i landstoppen når det gjelder trafikkulykker, sier Johansen.
Siden prosjektet ble startet har antallet drepte i trafikken gått ned.
- I 2018 hadde vi seks drepte, i motsetning til 24 i 2008. Men vi er ikke fornøyde før tallet er null. Det er det vi jobber mot hele tida, sier han.
Ut i hele landet
I 2012 ble modellen rullet ut i hele landet. De laget også et bekymringsskjema som alle i politiet har tilgang til.
- Nå er dette oppe og går i Statens Vegvesen, helsevesenet og alle politidistrikt, sier han.
I forbindelse med arbeidet ble det også gitt informasjon til elever ved videregående skoler i Møre og Romsdal. Der ble det informert om at hvis de ble tatt for narkotikabruk, kunne de ikke ta førerkort uten å legge fram informasjon på at de var rusfrie.
- I deler av landet ble dette et vel så viktig rustiltak. Det ble en bonus av hele prosjektet. Jeg tror mange unge har avstått fra å debutere med illegale rusidler fordi de ikke ville ødelegge muligheten for å ta førerkort, sier Johansen.
- Kanskje den som har gjort mest
I begrunnelsen fra MA Rusfri Trafikk skriver de at «Gjennom dette prosjektet har man på helt nye måter fått til et samarbeid på tvers av etatene. Alle kjenner nå på en helt annan måte sitt ansvar for at vi skal ha en så trygg trafikk som mulig».
- Kjellbjørn Riise Johansen er kanskje den enkeltpersonen som har gjort mest for at vi har fått lavere ulykkestall i Norge de siste årene, sier Kjell Einar Årsland, leder av MA Rusfri Trafikk.
Organisasjonen skriver også at det nå årlig blir inndratt omkring 1000 flere førerkort bare i Møre og Romsdal etter bruk av paragraf 34, og at dette resultatet ikke hadde vært mulig uten samarbeid på tvers av etatene.
- Hva tenker du om at MA Rusfri Trafikk sier at du har en så stor del av æren for at ulykkestallene har gått ned?
- Det er nesten litt for godt til å være sant, hvis folk mener det. Men det er samspillet mellom flere etater, som har forplantet seg i hele Norge. Så har vi også fått sikrere biler, sikrere veier og mer risikofokus. Men det er klart det er en fin beskjed å få, sier Johansen.
