Politivirksomhet på anbud

Påvirker veksten i vaktbransjen statens evne til å gi sikkerhet og beskyttelse for befolkningen?

  • Endret

I perioden 2002-2008 jobbet jeg som vekter, i perioder også med lederansvar i tre forskjellige vaktselskaper i tre av landets fylker. Jobben gikk ut på kontroll av mennesker, pågripe og overbringe lovbrytere til ordensmakten og patruljering av bygningsmasser og åpne offentlige rom. Dette var «eiendomsbeskyttelse». Oppdragsgiverne fikk daglige journaler om virksomheten, kundekontroller (også kalt rutinekontroller) og antall bortvisninger av uønskede personer. Når håndjern ble brukt ble det rutinemessig skrevet rapport på hendelsen og politiet ble tilkalt. Denne informasjonen ble hos enkelte oppdragsgivere satt i system ved å føre statistikk. Jobberfaringen ga meg grunnlag for å stille spørsmålet i ingressen.

Jeg ville vite i hvilken grad staten (Statistisk Sentralbyrå, Politi- og Justisdepartementet, Politidirektoratet, Tromsø og Oslo Politidistrikt), NHO Service (tidligere Servicebedriftenes Landsforening) og de fire største vaktselskapene i Norge, Group 4 Securicor (G4S), Securitas, Hafslund Infratek (nå kjøpt opp av Vakt Service AS) og Vakt Service AS hadde oversikt over maktbruk og vold i vaktbransjen.

Bakgrunnen for undersøkelsene var å finne ut om staten, gjennom politiet, er enerådende på utøvelse av sosial kontroll i henhold til prinsippet om at staten har monopol på maktanvendelse for å beskytte alle borgere i et demokrati. Jeg undersøkte om private og offentlige aktører var åpne på hva de har av informasjon og oversikt på maktbruk og vold. Åpenhet og gjennomsiktighet er fundamentale verdier for et fungerende demokrati.

Maktmonopolet uthulet

Dataene i undersøkelsene viser at statens maktmonopol er uthulet av privat politivirksomhet. Det er uvisst i hvilken grad, men det er likevel et faktum at det skjer. Det finnes ingen oversikt over sivile feilarrestasjoner foretatt av vektere, gjerne i forbindelse med «rutinekontroller» eller kundekontroller. Det vil si tilfeller der ansatte i butikker, kunder eller vektere mener å ha sett mennesker som stjeler, men hvor dette er feilaktige observasjoner. Mennesker blir pågrepet, kanskje med makt, for deretter å bli bortvist av vektere fra private eiendommer når det viser seg at vedkommende ikke har stjålet. Det finnes ingen oversikt over vold mot vektere eller maktbruk, eller vold, utført av vektere på nasjonal basis. Undersøkelsene jeg gjorde tyder på at slik oversikt trolig heller ikke finnes på regional basis i det offentlige. Enkelte funn viser at data på maktbruk og kundekontroller utført av vektere kan finnes på regional basis hos de enkelte underavdelinger i ulike vaktselskaper. Videre finnes det journaler, rapporter og statistikker på maktbruk, og bortvisninger hos eiere av store eiendomsmasser. Ved en forespørsel på adgang til slike data hos KLP Eiendom ble jeg ikke gitt tillatelse med den begrunnelse at disse «er til internt bruk».

NHO Service har statistikk på sivile arrestasjoner og bortvisninger foretatt av vektere på nasjonal basis. De opererte i 2008 med to sett tall, fra 2005 og 2006, begge viser 36500 sivile arrestasjoner og bortvisninger foretatt av vektere i G4S, Securitas, Hafslund Infratek og Vakt Service AS. Likevel opplyser disse selskapene at de ikke har tall på maktbruk og sivile arrestasjoner på egen virksomhet på nasjonal basis. NHO Service har gitt meget tvetydige opplysninger på årsaken til dette, les mer om dette i oppgaven som ligger ute på politiforum.no under fanen «fagartikkel». Konklusjonen er at tallene NHO Service opererer med bør trekkes i tvil.

Representerer funnene et problem?

I så fall hvordan og hvorfor? Forvaltet av selskaper med enorm økonomisk kapital til rådighet, blir store eiendomsmasser bevoktet av vektere. Slike eiendomsmasser har to kriminologer tidligere kalt massiv privat eiendom. Eksempler på massiv privat eiendom der publikum har adgang, er kjøpesentre, kinoer, underholdningsparker, konsert- og sportsarenaer, offentlige transportsentraler, som flyplasser eller togstasjoner. Kanskje kan vi også legge til private områdekontrolltjenester under massiv privat eiendom. Driften av massiv privat eiendom er betinget av at publikum oppholder seg på eiendommen. De private politifolkene, vekterne, beskytter kundes interesser, sikring av kundens verdier og eiendom, gjennom patruljering og ordenstjeneste.

Demokratisk underskudd

Der vektere tidligere i stor grad beskyttet eiendom, eksempelvis ved å gå runder på fabrikker om natten, driver vektere i dag sosial kontroll med hjemmel i det lovverk som er ment å gi privatpersoner adgang til å beskytte helse og liv eller eiendom. Det oppstår et demokratisk underskudd når oversikten over vaktselskapenes virksomhet forblir på private hender. Data på maktbruk er utilgjengelig for offentligheten. I prosessen stykkes statens maktmonopol opp. Makt til å utøve sosial kontroll overføres til vaktselskapene og eiere av massiv privat eiendom, dette kan kalles selskapsføydalisme. Her oppstår det nok et problem. Retten til å beskytte eiendommen settes ofte ut på anbud til vaktselskapene.

Vaktselskapene er aktører i et marked hvor de konkurrerer mot hverandre og hvor profittmaksimering står i fokus. Selskapene vil søke å påvirke markedene, der utvidelse av tjenestetilbudene er en sentral del. Utrygghet kan brukes som et middel i markedsføringen av vaktbransjen, og privat sikkerhet fremstilles som løsningen. Når politiet nå forsterker sin kontroll av vaktbransjen kan samfunnet fremdeles skyves i en ytterligere selskapsføydalistisk retning. Dersom vaktselskapene og politiet har oversikt over makt- og voldsbruk, uten at dette er offentlig tilgjengelig informasjon, vil den ordinære borger leve i uvitenhet. Utryggheten vil fremdeles være til stede.

Ifølge en artikkel i Aftenposten i mars i år fantes det i Norge i 2008 fire millioner kvadratmeter med kjøpesenter, fire millioner kvadratmeter offentlig rom uten offentlig innsyn på maktbruk.

Vaktselskapene bør offentliggjøre statistikker på maktbruk, kundekontroller, sivile arrestasjoner og feilarrestasjoner, bortvisninger og vold, av og mot vektere, i sine selskaper på nasjonal, regional og lokal basis. Metodene for innhenting av statistikken bør også offentliggjøres. Eiere av massiv privat eiendom, som Thon, Steen og Strøm eller KLP Eiendom bør tilsvarende offentliggjøre statistikk, og metoder for innsamling av denne. Videre bør dette lovfestes.

Hvilket voldsnivå som finnes i vaktbransjen er ikke kjent. Det er likevel klart at det bedrives privat politivirksomhet på anbud i Norge. Åpenhet og gjennomsiktighet skaper trygghet. Verdiene må være et mål og en arbeidsmetode. Ansvaret for dette ligger ikke bare hos politikerne, ansvaret ligger også i konsernledelsen hos vaktselskaper og eiere av massiv privat eiendom.

Denne artikkelen er basert på masteroppgaven Globalization and State Transformation: Democracy and Private Security in Norway skrevet ved Senter for Fredsstudier på Universitetet i Tromsø.

Til toppen