Polititjenesten i Øst-Fin nmark under press

Ingen ansvarlige politisjefer vil innrømme det. Menpolititjenesten i Øst-Finnmark er nå under hardt press for å levere enforsvarlig tjeneste.

En anorektisk økonomi gjør at stadig flere alvorligehendelser oppstår uten at politiet kan hjelpe befolkningen. Kostnaden medbesparelsen for samfunnet begynner å overstige gevinsten.

Lokallagsleder Rolf Arne Kurthi i Politiets Fellesforbund iØst-Finnmark er fortvilet. Han får ikke egen politiledelse med på å gå ut åerkjenne at politiressursene er for svake.

- Mitt utgangspunkt var et håp om å få folket i Finnmark tilå skjønne hva som nå skjer. Poenget er at politiet nå bygger nedinfrastrukturen uten at befolkningen blir fortalt konsekvensene av politimesterog Politidirektorat. Det er skuffende. For politiet kan ikke isolere spørsmåletom nedskjæring til kun dreie seg om ordensproblemer i Kirkenes. Politietsstruktur og tilstedeværelse handler for Øst-Finnmark også om storpolitikk.Beliggenheten i forhold til Russland har utenriksminister Jonas Gahr Størefremhevet flere ganger, og han har pekt ut nordområde som en av de viktigstesatsingsområder fremover. Politiet er en del av samfunnets viktigeinfrastruktur. Politiet er nå så redusert at de ikke lenger kan sørge fornødvendig sikkerhet både ordensmessig og i forhold til betjening avgrenseposten. Det er ille å se at en av Norges viktigste grensepasseringsstederikke fyller Schengenkravet til bemanning. Det er perioder hvor det ikke erpolitiutdannet personell på stedet. De politisivile gjør så godt de kan, men dehar ingen trening i å anholde og pågripe personer, sier Kurthi.

Han undrer seg over logikken i at politimesteren i et brevvedrørende Schengenforpliktelsene skriver at politidistriktet har behov forflere ressurser, men at han noen dager etterpå sender et annet brev til PODhvor han forsikrer at politidistriktet skal klare de pålagte oppgaver med deressurser de har, selv om åpningstidene på grensestasjonen Storskog skalutvides.

- Konsekvensen blir mer tydelig også utenfor samfunnet.Flere alvorlige episoder i det siste viser at terskelen for at politiet griperinn har blitt for høy. Folk blir påført unødvendige skader, storesamfunnsmessige verdier går tapt og vi kommer på etterskudd. I tillegg ser viat politifolk nå rømmer fra politidistriktet, fem stykker bare i Kirkenes i år,og ute på lensmannskontorene er det nå mange ubesatte stillinger. Og det erikke tvil om at arbeidsmiljøet som før var så bra nå er blitt direktehelseskadelig, sier Kurthi.

I september var tre sentrale tillitsvalgte i PF-systemet iØst-Finnmark sykemeldt av årsaker relatert til arbeidsmiljørelatertebelastinger.

- Jeg hadde aldri trodd det skulle skje meg selv, men nåsitter jeg her helt utslått. Det er klart det er belastende å bli beskyldt avpolitimesteren for å spre negativitet og ikke gjøre en jobb for de jeg er valgtav. Det er prisen for å ta ansvar med å si i fra, sier Kurthi som i septemberble sykemeldt i to uker.

- Politiet snakker ikke med oss

Ordfører Ann-Jorid Henriksen (Ap) i Nesseby kommune er oppgittog frustrert, og reagerer kraftig påfremgangsmåten rundt nedleggelsen avlensmannskontoret.

- I forkant av atNesseby lensmannskontor skulle nedlegges, har vi hatt besøk av topolitimestere. Førstemann hadde bedt om møte med formannskapet. Han kom,brettet ut sine papirer og leste opp en monolog. Deretter forsvant han uten åsvare på spørsmål fra oss. Dette har politiet senere referert til som enprosess og dialog med kommunen. Faktum er at politiet ikke har hatt noenkontakt med menneskene de er satt til å betjene. Skulstad har lovet oss etbetjent kontor åtte timer i uka. Det jeg vet er at administrasjonssjefen iØst-Finnmark har sagt opp husleieavtalen der Nesseby lensmannskontor harlokaler. Det har vært en helt håpløs oppgave å forholde seg til politimestereog Politidirektoratet. De hører ikke på oss. Denne nonchalante pompøseværemåten irriterer meg. De lager noe som passer seg selv, og de er redd for åhøre på oss som representerer befolkningen. Underveis spilte vi inn overforlensmannen i Nesseby at han burde ta en brukerundersøkelse for å finne ut hvabefolkningen synes om å legge ned lensmannskontoret. Han nærmest fnyste avforslaget, sier ordfører Henriksen.

Utrygt

Ordfører Harald Larssen (Ap) i Lebesby kommune er leder forregionrådet i Øst-Finnmark. Han påpeker at vaktsamarbeidet mellom kommunene idistriktet fører til så lange avstander for politiet å dekke at tilværelsen forbefolkningen har blitt mer utrygg.

- Folk forstår ikke at vi som bor i et av verdens rikesteland ikke skal ha råd til å ha politi på vakt i kommunen døgnet rundt, dethadde jo politiet før. De eksemplene vi har sett i Finnmark den siste tiden,viser at folk har all mulig grunn til å føle seg utrygge. Og de som ikke følgerrett side av loven har nærmest fritt leide. Selv var jeg borti en sak hvor detvar et innbrudd, men vakthavende rykket ikke ut fordi at de satt 10 mil unna.Betjenten sa at vi får sikkert ikke tak i de likevel. Da nærmer det segrettsløse tilstander, tordner ordfører Larssen.

- Må presse utrykningst erskelen opp

Politimester Håkon Skulstad i Øst-Finnmark er bekymret forpersonell og ressurssituasjonen i politiet, men mener fremdeles atpolititjenesten i distriktet er forsvarlig.

- Du beskyldes for å gjøre for lite for å få mer ressursertil politidistriktet, hva synes du selv?

- Jeg er uenig med Politiets Fellesforbund Øst-Finnmark i atjeg ikke jobber for mer ressurser til politidistriktet. Men min linje gårgjennom Politidirektoratet, ikke media, sier Skulstad.

Han viser til at han overfor POD i et eget brev har påpektbehovet for mer ressurser knyttet til løsning av Schengen-oppdraget med enressurskrevende samhandling med Garnisonen i Sør-Varanger.

- Du kritiseres samtidig av ordføreren i Nesseby for å ikkeha involvert kommunen i nedleggelsen av kommunens lensmannskontor.

- Nesseby lensmannskontor er ikke nedlagt. Vi har vært i endialog med kommunen om mulig sammenslåing av Nesseby lensmannskontor med Tanalensmannskontor. Nesseby kommune har vært uenig i dette, åpningstiden vedkontoret er redusert, og vi ser etter nye lokaler. Overfor kommunen har visignalisert at vi ønsker å gå inn i en ordning med servicekontor, gjerne medkontor i kommunehuset. Ordførerens kommentar tyder på at her må det ha oppståttmisforståelser som jeg straksskal sørge for blir oppklart.

- Jeg ser at vi i en del områder har for litentilstedeværelse til å forhindre at forventet kriminalitet skjer. Vi må heletiden snu alle steiner for å prøve å jobbe smartere, bruke flere virkemidler ogbedre samspillet for å forebygge kriminalitet. Etter hvert synes ikke dette åvære tilstrekkelig. Nærheten og kontakten i lokalsamfunnet er svært viktig. Pågrunn av en vanskelig personell- og ressurssituasjon svekkes gradvis innsikteni det som rører seg. I tillegg bekymrer det meg at mange innbyggere over tidopplever så mange negative svar fra politiet når de ber om bistand at de tilslutt gir opp å melde fra. Da står vi i fare for på sikt å miste vår viktigstekanal for å bidra til å forebygge og oppklare kriminalitet. Samtidig erkontakten med publikum også like viktig for å ta vare på grunnkapitalen vår -tilliten til politiet. Politifaglig skulle vi gjerne fått lov til å jobbe mer,og jeg tror også det ville vært en samfunnsøkonomisk god investering. En annenside er at vi gradvis må presse utrykningsterskelen opp. Det kan gjøre at vioftere kommer for sent inn i situasjoner der det er en eskalering avtrusselsituasjonen. Hvis det kommer så langt at vi som en normal situasjon måplanlegge med to timers utrykningstid, vil jeg som politimester si fra om atdette politifaglig er uheldig. Andre må ta debatten videre om det er slikpolitiet skal virke, sier Skulstad.

- Hvilken kommentar har du til at tre helt sentraletillitsvalgte i Politiets Fellesforbund Øst-Finnmark var sykemeldt av grunnersom overfor Politiforum er knyttet til arbeidsmiljøproblemer?

- Det er beklagelig at noen blir sykemeldt grunnetarbeidsmiljøet, noe jeg som øverste leder tar på alvor. Vi vil nå involvere PODog PF sentralt for å komme videre på en god måte.

Politidistriktet kritiseres for

Store vaktsamarbeidsområder.

Melding om promillekjøring som ikke politiet har håndtert

For å innføre reservetjeneste i Kirkenes.

For høy utrykningsterskel.

Manglende tilstedeværelse overfor en situasjon med en størremengde russiske sjøfolk i Kirkenes

Episode hvor reisende passerte russergrensa uten å blikontrollert.

Ingen eller liten involvering av kommunepolitikere.

Presset situasjon som har ført til oppsigelser ogsykemeldinger.

Forsvaret måtte gripe inn mot sivile - brudd på viktig prinsipp

En av de siste helgene i september måtte tremilitærpoliti-korporaler, ledet av en ung sersjant, gripe inn i over tislagsmål i Kirkenes for å hindre at folk ute i gatene skulle bli alvorligskadet.

- Mine mannskaper opplevde situasjonen som truende, menut fra hva som skjedde følte de at de ikke hadde tid til å varsle politiet førde grep inn. Heldigvis har vi fokusert mye på scenarier som kan oppstå for enMP-soldat, og vi trener derfor ukentlig på dette. I etterkant av den aktuellehelgen har vi brukt en tid på å snakke om det som skjedde, sier løytnant ThomasKasin, MP-leder ved Garnisonen i Sør-Varanger.

Han ønskerikke å kommentere saken ytterligere, men viser til politistasjonssjef AsbjørnBernhardsen. Politiforum er kjent med at soldatene ble truet på livet, og at enav soldatene måtte trekke batongen i selvforsvar - dog uten å brukeden.Bernhardsen opplyser til Politiforum at det tok lang tid før politiet blevarslet, og at det var stille da politiet kom til stedet.

Tvang mot borgerne er politiets ansvar

- Det norske Forsvaret er bygget opp til vern for norskeborgere. Formålet med Forsvarets maktmidler er å verne mot angrep fra fremmedemakter, ikke å bli brukt mot landets egne borgere. Når det er behov fortvangsmidler overfor norske borgere er dette politiets oppgave, sa tidligerehøyesterettsjustitiarius Carsten Smith til Politiforum i august 2004.

Han fastholdt at Grunnloven (§99) fastslår som et prinsippat militær makt ikke må brukes mot norske borgere.

- Dette skillet mellom militærvesenets funksjon og politietsfunksjon er et viktig trekk ved vår samfunnsform. Man må derfor være megetforsiktig med å tillate bruk av Forsvaret som kan ramme norske borgere. Jegmener dette innebærer at militært utstyr eller personell overhodet ikke skalkunne brukes mot norske borgere, sa Smith i 2004