Politistemme fra virkeligheten

Natt til 20. mai økte voldsstatistikken mot politifolk med ett tall. Nok en polititjenestemann ble skadet i tjenesten. Saken fikk bred medieomtale i noen dager. Råskapen i volden, og at polititjenestemannen var en hårsbredd i fra å bli sparket i hjel, fenget den tabloide interessen.

Etterpå ble det stille. Men etterpå er resten av livet for politibetjenten. Spørsmålene er mange om hvordan livet vil bli nå etterpå. I denne utgaven kan du lese det eksklusive intervjuet politimannen gir.

Han er ikke selv i stand til å fortelle detaljert om hva som egentlig skjedde. Et knallhardt slag i bakhodet, et bevisstløst møte med pannen mot en fortauskant, og et rått spark i ansiktet hjelper ikke på hukommelsen.

Men hans kollega så. Hun reddet sannsynligvis politibetjentens liv ved å kaste seg foran voldsmannen som agerte hinsides enhver rasjonell tanke. Intervjuet med dem begge er sterk lesing. Selv for garvede politifolk.

Fra denne spalten ønsker jeg å gi honnør til politiansatte som vil bruke sitt fagforeningsblad til å gi en stemme ut i samfunnet, en stemme fra den virkeligheten som polititjenestemenn opplever i kampen mot kriminaliteten. Politiforums journalist Erik Inderhaug fikk i vår en anerkjent journalistpris for nettopp å gjøre intervjuer med polititjenestemenn og -kvinner som la ned en uvurderlig innsats den 22. juli – en annen uvirkelig virkelighet.

I begrunnelsen for å tildele prisen til Inderhaug, argumenterte juryens leder Christian Borch med at politifolkenes intervjuer i Politiforum fylte en viktig dimensjon mellom den formelle servilitet som politiets embetsverk er pålagt, og pressens sviende kritikk.

Politiforums artikler gir en utilslørt beretning om hva som skjer inne i hjertet og sinnet til polititjenestemenn lengst fremme i ildlinjen. Dette er høydramatisk. Både for den enkelte tjenestemann, men også for samfunnet, som gang på gang opplever angrep på ordensmakten.

Tjenestemenn som står frem med sin historie, fortjener honnør for å ta belastningen det er å få oppmerksomhet på denne måten. Samtidig er det viktig å få frem politistemmen. Angrep mot politiet må aldri kun forbli tall i en statistikk. Selv om denne statistikken er doblet i løpet av de åtte siste år.

Dette er polititjenestemenn som setter eget liv og helse i fare. Det gjør de for å forsvare samfunnet, deg og meg. Da fortjener de også solid støtte, ikke bare i form av ord. Men de fortjener støtte i form av å ha nok kolleger ute i trengte situasjoner. Slik at voldsmenn ser at politiet utgjør en styrke, og ikke oppfattes som ensomme, lette angrepsmål.

Det tjener justisminister Grete Faremo til ære, at hun raskt oppsøkte politimannen som ble nedslått og sparket i mai. Det er et signal om at øverste politiske myndighet ser alvorlig på slike angrep, og det er et signal om medmenneskelighet.

Nå handler det om at signalet blir omsatt til handling i form av å skaffe nok ressurser til å få flere politifolk ut i operativ tjeneste. Det er mange år siden det har vært så få polititjenestemenn ute i gatene.

Til toppen