Politireformen og Merverdiprogrammet: Er politiet på vei mot riktig mål?

Den pågående politireformen inneholder elementer som at toppledere i etaten byttes med nye hoder og at reformen gjennomføres gjennom et såkalt «Merverdiprogram».

  • Endret

Merverdiprogrammet skal (sitat hentet fra Politidirektoratet) «fornye den samlede IKT-støtten til politiets arbeid med straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse». Målsettingen med reformen og programmet er definert som (sitat) «ett politi».

Hadde politiet vært en privat bedrift, så tror jeg bestemt målsettingen kunne vært: «Norsk politi skal innen 2020 være Skandinavias mest profesjonelle og kostnadseffektive politietat». Da ville målsettingen vært noe å strekke seg etter. «Ett politi» høres ut som en blodfattig administrativ forføyning, intet annet - intet å strekke seg etter.

Toppstillingene i etaten (politimestre og oppover) har stort sett besatt av juristutdannede personer uten politioperasjonell erfaring, erfaring som helt klart er nødvendig i slike stillinger. Politidirektør Humlegård startet utskiftingen av topplederne i 2012. Det var å håpe at han skjønte nødvendigheten med toppledere med politioperasjonell erfaring.

Men når en ser på de personene som i dag representerer styringsgruppen, politilederforum og referansegruppen i prosessen med merverdiprogrammet, så er det sterkt å anta at den politioperasjonelle erfaringen er fraværende eller i beste fall sterkt underrepresentert. Dersom dette er en riktig observasjon, så har nok Humlegård begått samme utilgivelige feilen som er gjort tidligere. Dette dufter av «business as usual», «Javeeeel, statsråd», venner og venners venner, og interne vennetjenester.

Historisk sett er ikke Merverdiprogrammet, som skal strekke seg fra 2012 til 2021, noe annet enn en fortsettelse av det traurige IKT-prosjektet som direktoratet har surret rundt med i 25 år, uten å være i nærheten av en endelig gjennomføring, med en kostnadssprekk på 2,4 milliarder kroner (67 prosent overskridelse).

Er politietaten gjennom Merverdiprogrammet på riktig vei mot et riktig mål?

Er det, slik vi fryktet, at terrorhendelsen 22. juli 2011 genererte en panikkartet iverksetting av «ett eller annet» for å gi et skinn av at noe gjøres, uten at den politioperasjonelle erfaringen er godt nok ivaretatt? Spark noen juristledere (som sikkert har fått andre stillinger i systemet) og iverksett noen programmer, så kjøper vi oss tid, uten at vi egentlig har nærmet oss målsettingen. Kostnadene er uinteressante, vi har nok penger på bok.

Jeg kan ikke se at etaten i programmet sier noe som helst om den operasjonelle samkjøringen med andre operative samfunnstjenester som Forsvarets tre våpengrener (spesielt helikoptertjenesten), Sivilforsvaret, Heimevernet, Luftambulansen, ambulansetjenesten, brannvesenet, frivillige organisasjoner og sikkert mange andre naturlig samarbeidende instanser.

Jeg kan heller ikke i dokumentene se at Merverdiprogrammet reflekterer brukernes (publikums) hovedfokus, nemlig politiets synlighet og responstid. Det er med bekymringsfull spenning jeg venter på å se hvordan direktoratet har tenkt å forbedre politiets responstid når dagens 27 politidistrikter eventuelt skal kuttes til seks.

Da bør i alle fall hvert av de seks nye distriktene ha flere underlagte lensmannskontorer enn i dag, rett og slett for å øke responstiden til et nivå som publikum og det operasjonelle politiet føler er «godt nok». Dette kan være ganske forskjellig fra det juristene mener.

Innlegget er forkortet av redaksjonen.

Til toppen