– Politikerne ikke ser ut til å ville ta regningen for bedre kvalitet i politiet

Innlegget ble først publisert på Adressa.no.

Det er stor interesse for politiets arbeid i Trøndelag, som i resten av landet. Mange er kritiske til endringene som pågår i nærpolitireformen.

Særlig gjelder dette de som opplever at lensmannskontoret forsvinner eller et lokalt politi som blir tappet for ressurser, mens flere oppgaver sentraliseres.

Som tillitsvalgt i politiet kan jeg forstå at mange er kritiske. Det er frykt for at frustrasjonen i lengden kan gå ut over tilliten til politiet. Samtidig er vi som jobber i politiet opptatt av å levere gode tjenester, slik at alle kan oppleve trygghet i lokalsamfunnet.

Reformen utfordrer

Politireformen utfordrer alle i politiet. Politidistriktene har fått en ny organisering, og ledere har fått nye oppgaver. Vi har vært gjennom et krevende personalløp hvor nesten alle ansatte har vært berørt av omstillingen. Det vil ta tid før alle finner sin plass i den nye organisasjonen.

Det tar også noe tid før samhandling og arbeidsfordeling fungerer optimalt. Endringene går dessverre ut over politiets tjenesteleveranser, enten det er antall patruljer, saksbehandlingstid eller evnen til å ta telefonen.

Vår store bekymring nå er finansieringen av alle reformtiltakene. Stortinget har levert en bestilling på hvilket politi vi skal ha i Norge. Denne innebærer leveranser med økt kvalitet og mulighet til å møte fremtidens utfordringer. Ambisjonsnivå har vært tilpasset dette.

Vil ikke ta regningen

Utfordringen er at politikerne ikke ser ut til å ville ta regningen for dette. I tillegg pålegger regjeringen oss hvert år å spare inn 0,5–0,8 prosent av budsjettet i den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). Dette kan kanskje høres lite ut, men mesteparten av budsjettet er allerede bundet opp i lønn og husleie.

I realiteten utgjør derfor innsparingene nesten 30 prosent av pengene som skal gå til drift og investeringer. Tall fra politiets ressursanalyse og virksomhetsanalysen utført av BDO fra mai 2017 viser det samme. Politidistriktets økonomiske handlingsrom er vesentlig redusert de siste årene.

Det er mange gode intensjoner og tiltak i nærpolitireformen, og mye vil komme på plass i tiden fremover. Men en slik stor reform koster, enten det er nye operasjonssentraler, kvalitetsløft innen etterforskning, nye kontorbygg eller rene omstillingskostnader. I tillegg sliter politiet med et stort etterslep på IKT-investeringer og en aldrende bilpark. For eksempel er gjennomsnittsalderen på bilene våre 6,2 år.

Trenger engasjement

Politiet har vært budsjettvinnere de siste årene, men mesteparten av økningen er øremerket særskilte tiltak. Politidistrikts frie driftsmidler blir stadig mindre, og dette kan ikke fortsette uten at politiet må vurdere en nedbemanning. Detvil ikke møte Stortingets bestilling. Vi forventer at politidistriktet sikres tilstrekkelig økonomisk handlingsrom i neste års budsjett for å unngå dette.

Politiet må gis mulighet til å levere gode polititjenester med nærhet til befolkningen og samtidig gjennomføre tidenes største politireform.

For å få dette til trenger vi nå et engasjement både fra lokalpolitikerne her i Trøndelag og våre sentralt plasserte politikere på Stortinget.