Politiets beredskap fortsatt tilfeldig

Mye kunne relateres til ressurser. Men vel så mye kunne relateres til kultur. Eller rettere sagt, mangel på kultur for beredskapstenkning. Blant annet i Politidirektoratet (POD).

Etter katastrofen har noe blitt bedre. Politiet har tatt i bruk et nasjonalt varslingssystem, det har blitt lagt vekt på bedre kompetanse i operasjonssentral og stab. Regjeringen har bestemt at det skal utdannes flere UEH-mannskaper og Beredskapstroppen øker bemanningen. Og det legges grunnlag for å øke satsingen på helikopter. I tillegg har POD etablert en egen beredskapsordning for Beredskapsseksjonen.

Men når alarmen går neste gang, er det fremdeles helt tilfeldig hvem av de lokale innsatsmannskapene i UEH politiet får tak i. Fordi ingen har pålagt beredskap. Politiets Fellesforbund (PF) har overfor POD foreslått å pålegge disse lokale innsatsgruppene en beredskap, slik at politiet kan svare opp på kortest mulig varsel. Men POD sa nei. Spørsmålet er om PODs beredskapsledelse har tatt inn over seg alvoret i situasjonen.

Er det fremdeles en manglende kultur for beredskapsforståelse? Ansatte i politiet føler at politiledelsen tildekker manglene, og i for liten grad kommuniserer ressursbehovet til politisk ledelse.

Vi husker alle 22. juli-kommisjonens leder som fortalte historien om ressursene som ikke fant hverandre. Det er slik at politidistriktenes staber kalles inn når en situasjon blir for stor til å håndtere for de to-tre som bemanner operasjonssentralene. Staben skal sørge for å koordinere ressursene. Men skjer det en skarp hendelse som gjør det nødvendig å tilkalle staben, får vi håpe det skjer i kontortiden. Etter klokken tre, er det helt tilfeldig hvem operasjonssentralen kan få tak i fra staben. Heller ikke disse har noen beredskap.

Da hjelper det lite å ha brukt penger på både riksvarsling og å ha sørget for mer kompetanse. Riksvarslingen vil ikke finne folkene, fordi det ikke er noen i den enden av telefonen. Tilfeldighetene bestemmer om de som dukker opp har kompetansen og treningen til å gjøre en viktig stabsjobb.

Fra denne spalten vil jeg advare mot å tro at alt løser seg med den varslede strukturreformen. Stortinget må ikke glemme sitt eget mål om å få to politi per 1000 innbyggere. Dette målet må ikke utsettes i påvente av reformen. Arbeidet med politibudsjettet for 2015 er påbegynt. Der bør det ligge en betydelig og annerledes satsing enn fra den forrige regjeringen. Forventningene til dette har Høyre og Frp selv skrudd i været. Justisminister Anders Anundsen er befriende tydelig. Han har en forventning om at UEH er en døgnkontinuerlig ressurs i beredskapssammenheng.

Derfor må forslaget til politibudsjettet denne regjeringen legger frem i november, inneholde noe helt annet enn en «vente og se-holdning» i påvente av politiets strukturreform. Politiberedskap handler først og fremst om hvor raskt man får kompetente politifolk inn i situasjonen for å redde liv. Skal det være noe poeng i å øke antall UEH-mannskaper, og trene dem til å bli en slagkraftig styrke - slik det nå gjøres - må samfunnet sikre en ordning som gjør at de er tilgjengelig neste gang det smeller.