POD: Derfor er våpenet ladd

POD: Derfor er våpenet ladd

Politiets praksis er utarbeidet med tanke på bevæpningsoppdrag. Politidirektoratet ønsker seg tilbake til den ubevæpnede normalsituasjonen - men åpner for å vurdere rutineendring.

Etter hendelsen i Stavanger ble det sagt mye om både våpen og hylster. Det ble sagt at det ikke var mulig å avfyre skudd når politiets tjenestevåpen var hylstret, og det ble derfor antydet at det var personlige feil som førte til episoden.

Politiforum skrev på fredag i forrige uke, etter selv å ha testet om det var mulig å gjøre avtrekk, at våpenet er ladd - ikke halvladd - noe som også forklarer hvorfor det gikk som det gikk i Stavanger.

Politiforum spurte derfor Politidirektoratet (POD) tidligere i uken om den faglige begrunnelsen om hvorfor politiet skal gå med ladd våpen, til forskjell fra halvladd der det ikke er kamret ammunisjon.

Politiets tjenestevåpen, hylstret
Politiets tjenestevåpen, hylstret Foto: Ådne Sinnes
POD, som fagmyndighet i politi- og lensmannsetaten, ville fram til i kveld ikke avkrefte eller bekrefte spørsmål om våpen og ammunisjon. Dette ble begrunnet med at det er viktig å ivareta innsatspersonells sikkerhet og innsatsevne og ei heller blottlegge politiets operative handlingsmønstre for personer med uærlige hensikter.

– Når informasjon først er ute, mener vi det er riktig å kommentere hvorfor vi, i likhet med andre land, bærer våpen med skudd i kammeret, sier seksjonssjef Steffen Ousdal i Politidirektoratets Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering.

Basert på våpeninstruksen

– Politidirektoratet har utarbeidet rutiner for bæring av våpen, men detaljene rundt rutinene er unntatt offentligheten. Rutinene er basert på bestemmelser i våpeninstruksen, sier fungerende avdelingsdirektør i Politidirektoratets avdeling for politiberedskap og krisehåndtering, Sture M. Vang til Politiforum.

Våpeninstruksen er utarbeidet på bakgrunn av normalsituasjonen i Norge - et ubevæpnet politi. Det betyr at politiet bevæpnes under spesielle omstendigheter - når det er et konkret oppdrag som er grunnen til bevæpningen.

Unntaket, eksemplifisert gjennom den pågående midlertidige bevæpningen, er hjemlet i våpeninstruksens § 10 fjerde ledd.

Før den midlertidige bevæpningen bevæpnet man seg kun før konkrete oppdrag. Nå er politiet bevæpnet hele tiden.

Politiforum har spurt POD om drillene er tilpasset en slik «unntaks-bevæpning»:

– Politiet har en praksis som tar utgangspunkt i at man bevæpner seg i spesielle situasjoner hvor våpenet kan tenkes brukt. Alle prosedyrer, godkjenningsprogram, opplæring - samt hver enkelt tjenestemanns mentale forberedelser - tar utgangspunkt i at våpenet er ladd. I den midlertidige situasjonen vi står i har vi så langt funnet det fornuftig å holde fast i denne praksisen. Det å endre et innøvd og til dels automatisert handlingsmønster, er noe som er forbundet med risiko uten grundig trening og opplæring. Dette krever tid og er ikke noe vi gjør over natten, skriver POD på mail til Politiforum.

Politidirektoratet avventer nå en rapport fra Rogaland politidistrikt om hendelsen på politihuset i Stavanger i forrige uke og Spesialenheten etterforsker nå et vådeskudd som gikk av i politihuset i Kristiansund i april.

– Når vi har fått fakta på bordet i disse sakene, vil Politidirektoratet vurdere om det er behov for å endre rutiner for behandling av våpen i politiet, sier Ousdal.

Politidirektoratet skriver at de håper etaten skal tilbake til en normalsituasjon hvor bevæpning ikke lenger er nødvendig.

Siste utvei - toppen av pyramiden

– Det å benytte våpen i det sivile samfunn handler ikke bare om antall timer på skytebanen. Like viktig er det at norsk politi også trener på å unngå å bruke våpen. Å bruke våpen er alltid siste utvei, sier Ousdal.

Det er våpeninstruksen, jamført med politiloven og politiinstruksen, som regulerer politiets adgang til å bruke skytevåpen. De samme vilkårene skal være oppfylt for å løsne varselskudd som rettet skudd. Hovedregelen er at varselskudd skal avfyres, «med mindre omstendighetene ikke tvinger politimannen til annet» – altså en situasjonsvurdering.

pyramiden.jpg
pyramiden.jpg


Steinar Vee Henriksen, politioverbetjent ved Politihøgskolen og ansvarlig for beredskap og orden for B2-studentene ved PHS, sier at norsk politi erfaringsvis er svært tilbakeholdne med bruk av de kraftigste maktmidlene:

– Det er en stor utfordring å balansere tilbakeholden bruk av makt og handlekraft. Men vi ser at norsk politi har høy tillit i befolkningen og at tjenestemenn sjelden løsner skudd, sier Henriksen.

Statistikk.jpg
Statistikk.jpg

Ikke unormal høy bruk av våpen etter bevæpningen

Politiforum presenterte i juni en våpen- og skuddstatistikk fra POD for de siste 13 årene.

I 2014 ble det gitt 2954 bevæpningsordre. Det har vært en gradvis økning av bevæpningsordre siden 2008, samtidig som det har vært en nedgang i antall tilfeller der politiet har truet med våpen. Det har aldri blitt truet færre ganger med skytevåpen enn i fjor, siden statistikken startet i 2002. I 2014 ble det truet med skytevåpen 42 ganger. Politiet løsnet skudd kun to ganger samme året.

To avfyrte skudd på nesten 3000 bevæpningsordre i 2014 betyr at politiet løsnet skudd ved 0,67 promille av oppdragene med bevæpningsordre. På et slikt lavt nivå har tallene ligget de siste tolv årene, fra ingen avfyrte skudd i 2007 og seks i 2010.

I perioden fra 25. november og frem til 17. juli har POD fått innrapportert 30 tilfeller hvor politiet har truet med våpen. I tidligere år ligger tallet mellom 42 -75 ganger i året.

I samme periode har det blitt løsnet skudd tre ganger. To var rettet mot person og har ført til mindre skader, samt varselskuddet i Trondheim.

Til toppen