Oslo: Sju døgnbemannede politisentraler innenfor Ring 3

Mens 130 lensmannskontor nedlegges, og avstandene mellom politienhetene blir stadig større, opprettholdes sju døgnbemannede politienheter i hovedstaden.

Publisert Sist oppdatert

Innenfor en radius på rundt 3,5 kilometer i Oslo, fra Majorstua i vest, til Bryn i øst og Nydalen i nord, er ikke mindre enn sju døgnbemannede politisentraler lokalisert. Sist ut er Politidirektoratets (POD) situasjonssenter, som åpnet dørene for halvannet år siden.

Samtidig har både Kripos og Politiets Utlendingsenhet (PU) hver sin døgnåpne sentral med navnet henholdsvis «Desken» og «Operasjonssenteret», mens Justis- og beredskapsdepartementet har sin krisestøtteenhet, og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har også 24/7-bemanning.

Og til sist; i Oslo politidistrikt har de både den ordinære operasjonssentralen og PTO-kontoret, operasjonssentralen for organisert kriminalitet som bemannes når org.krim. driver døgnkontinuerlig spaning.

– Det hadde blitt bedre samvirke mellom politiressursene hvis flere av sentralene hadde vært samlokalisert med operasjonssentralen, sier nestleder i Oslo politiforening, Joakim Dyrdal.

– Det er underlig at den øverste politiledelsen lar dette pågå. Det er åpenbart at de ulike enhetene hadde fått bedre samvirke og ville kunnet utnyttet både utstyr og menneskelige ressurser bedre hvis de hadde vært lokalisert på samme sted.

Samlokalisering naturlig

Dyrdal jobber til daglig jobber han som operativ politimann i Oslos gater. Han synes det er påfallende at myndighetene arbeider for at politiet skal samlokaliseres med helse og brann i felles operasjonssentraler, samtidig som myndighetene aksepterer at det er sju døgnbemannede politienheter i hovedstaden.

– Det er sikkert en god ide at nødetatene sitter på samme sted, og sammen løser hendelser ut fra en felles situasjonsforståelse. Men vet noen hvor mye dette koster, og vet noen hvor mye som kunne ha vært spart ved å slå sammen beredskapsressursene som nå driver for seg selv i Oslo? Har noen sett på synergieffekten av å samle flere av disse politienhetene på samme sted? spør Dyrdal.

Oslo politidistrikt er tiltenkt rollen som en koordinerende kraft i tilfelle en nasjonal hendelse. Men i en slik situasjon, er kapasiteten ved dagens operasjonssentral for liten, og tanken har vært å kunne skalere opp kapasiteten om en nasjonal hendelse skulle inntreffe.

Men dette er fortsatt på tegnebrettet, og fremdriften mistet momentum da POD etablerte sitt situasjonssenter, som heller ikke kan håndtere en nasjonal hendelse alene. Dyrdal er skeptisk til at ressursene som går med til situasjonssenteret.

– Det binder opp mange dyktige tjenestepersoner. Ideen bak situasjonssenteret er sikkert bra, men jeg lurer på om kostnaden ved dette er målt opp mot hva man får ut av pengene som brukes der. Jeg mener de som jobber på situasjonssenteret, burde være samlokalisert med de som allerede har en aktivitet. Ut fra mitt ståsted mener jeg det hadde vært naturlig å lagt disse oppgaven på samme sted som operasjonssentralen i Oslo, sier Dyrdal.

– Bygg eget hus

Akkurat det er vanskelig, all den tid politihuset på Grønland i Oslo, allerede er for lite til dagens aktivitet. Dyrdal lanserer derfor et alternativt forslag:

– Hvorfor ikke bygge en bygning hvor politiet kan drive all sin operasjonelle aktivitet fra?

Han mener til og med PSTs døgnbemannede sentral kan ha tilhold der.

– Bygg dem skjermet inn i bygget, gi dem egen kabling og en anledning til å lukke døra. Så kan de heller komme ut der ting skjer når de trenger vår informasjon. Hvis de kjenner folk fra før, vil de samarbeide bedre også den dagen det smeller, sier Dyrdal.

– Blir ikke dette å legge alle eggene i en kurv? Hva med sikkerheten hvis alt samles på ett sted? Vil ikke dette bygget bli et svært utsatt sabotasjemål?

– Det vil det være, men da må man ha tilstrekkelig sikkerhet ved en slik sentral, og systemer for back-up andre steder i lander, svarer Dyrdal.

Han hevder det til og med i dag, snart seks år etter 22. juli 2011, ikke finnes et fast opplegg for hva som skjer hvis et politidistrikt må overta operasjonell styring fra et annet.

– Dette er alvorlig, og det er slik at hvis Oslo politidistrikt får alt får mye å gjøre, er det ikke noe system for å få bistandsstøtte. Det er her en nasjonal skalerbar operasjonssentral kommer inn, men den finnes ikke. Problemet er som vanlig i politiet: Tilgang til ressurser. Hvordan skal man ressurssette en nasjonal, skalerbar operasjonssentral? Svaret ligger i de sju døgnbemannede politienhetene som i dag er i Oslo, sier Dyrdal.

En samlokalisering av disse, gjør det mulig å samordne bistand og operativ styring, mener han.

– Til daglig har ikke alle disse like mye å gjøre 24/7. I en gitt situasjon vil alle jobbe mot samme hendelse, med ulik fagtilnærming. Beredskapsledelsen i POD og departementet burde spørre seg om disse ressursene kunne vært brukt bedre, fortsetter han, og peker på den viktigste setningen som står igjen fra 22. juli-kommisjonens rapport: «Ressursene som ikke fant hverandre».

Dyrdal påpeker videre at det krever ni stillinger å bemanne en beredskapsstilling 24/7.

– Det er enormt med ressurser som bindes opp i 24/7-beredskap. Hvis man fikk samlokalisert alle politiets døgnbemannede sentraler, kunne de spille på hverandres kapasiteter og funksjoner. Husk at alle driver innenfor politiets virksomhet, og jeg vil tro at de alle har noe restkapasitet som kan utnyttes, både til daglig, og ved en krise, sier han.

Et bedre beredskapssamarbeid burde være en åpenbar fordel for politiet, gitt dagens mannskapskapasitet, mener Dyrdal.

– Nå opplever vi en stadig utarming av uniformerte operative politifolk. Og vi ser at restkapasiteten ikke brukes. For meg er det åpenbart at vi kunne utnyttet beredskapsressursene bedre i stedet for at så mange enheter påberoper seg krav om særordning og sin egen døgnbemannede drift. Samarbeid under samme tak på samme sted, fører til bedre informasjonsflyt. Og operasjonsleder får bedre tid fordi han slipper å informere alle de andre enhetene som skal sparkes i gang, og er det noe som haster å få avklart eller meldt, går man direkte bort til den som kan utløse en handling, og tidstapet forsvinner, forklarer han.

Så tett ligger sentralene (teksten fortsetter under grafikken)

Ulike ansvarsområder

Dagens organisering er begrunnet i Politiets beredskapssystem (PBS) som gir retning for hvordan politiet skal handle når det oppstår situasjoner når det blir behov for ressurspådrag, sier Steffen Ousdal, leder for seksjon for beredskap i POD.

Han forklarer dagens organisering av politiberedskapen i hovedstaden delvis kommer av at det er ulike nivåer for ansvar og avgjørelser hos de ulike 24/7-aktørene. Strategisk nivå styres av Justis- og beredskapsdepartementet. Deretter kommer det operasjonelle nivået som POD styrer. Så følger politidistriktene på taktisk nivå. I tillegg kommer det politiske nivået der regjeringen har ansvaret. (se faktaboks)

– De sju enhetene du nevner, representerer en sammenblanding av ansvar og oppgaver på ulike nivåer. For å se om de kunne slås sammen, må vi først se på om de ulike funksjonene utgjør samme nivå, sier Ousdal.

– Det er viktig at POD gjennom situasjonssenteret ikke jobber for langt ned på taktisk nivå. Der skal vi holde oss på det operasjonelle nivået. Det innebærer at vi skal koordinere og samordne i forbindelse med kriser og alvorlige hendelser som utfordrer kapasitet og kompetanse i ett eller flere politidistrikter, fortsetter han.

Ousdal presiserer at dette innebærer at situasjonssenteret ikke skal styre taktiske ressurser på bakken.

– Derimot skal vi bidra til å avklare ansvarsforhold og eventuelt yte ekstra ressurser til politienheter som måtte trenge det. Det er viktig å understreke at det ikke foreligger planer i POD om samlokalisering av 24/7-enheter i Oslo, men rent hypotetisk kunne man diskutert om samlokalisering av enheter på samme nivå var fornuftig. Min vurdering er at dette ikke vil spart stillingshjemler fordi enhetene utgjør spesiallistmiljøer som krever spesialisert kompetanse, hvor nærhet til de respektive fagmiljøene er en forutsetning for god oppgaveløsning. Dermed ville det kun vært besparelser knyttet til mulig husleie og strømreduksjon, men med investeringskostnader til et nytt bygg går nok regnestykket likevel i minus sier Ousdal.

– Sterkere politidistrikter

Han mener det er verdt å nevne at dette også vil bryte med krisehåndteringsprinsippet om nærhet.

– I tillegg hadde de ulike enhetene mistet kontakt med sitt fagmiljø. Dermed hadde de tekniske besparelsene gått tapt opp mot personalmessige kostnader på grunn av mulig tap av spesialkompetanse, sier Ousdal.

Avdelingslederen trekker frem at PST vanskelig kan slås sammen med andre enheter fordi de blant annet behandler saker som i sin natur ikke skal deles med andre i politisystemet.

22. juli-kommisjonens rapport inneholdt en klar anbefaling om å opprette en nasjonal, skalerbar operasjonssentral som skulle kunne håndtere situasjoner som ble for store for operasjonssentralen i det enkelte politidistrikt – som i Nordre Buskerud politidistrikt 22. juli 2011, hvor operasjonssentralen var bemannet med en person.

Men Stortingsmelding nummer 13 i 2015-2016, med det klingende navnet «Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen», la denne ideen bort.

– Før politireformen hadde vi 27 politidistrikter med ulik og til dels svak bemanning. Beredskapen var ikke satt opp slik som i dag, hvor vi har fått større operasjonssentraler med større kapasitet og bredere kompetanse. Den enkelte sentral svarer for langt større områder, de får mer mengdetrening med flere hendelser å jobbe med. Og hver for seg ser vi at de vil utgjøre en større kapasitet, sier Ousdal.

Han påpeker at også PODs situasjonssenter tar unna oppgaver som før landet hos politidistriktenes operasjonssentraler.

– All kontakt med departement og regjering, samt andre direktorater, håndterer situasjonssenteret til daglig og under kriser. Og det tilligger situasjonssenteret å eventuelt forsterke kapasitetene til politidistriktet som vil eie en krise på ulike måter. Alt dette gjør at en skalerbar operasjonssentral ikke er så tvingende nødvendig lenger, mener Ousdal.

– Har back-up

Han påpeker at det tidligere kun var operasjonssentralen i Oslo som var stor.

– Men nå har politidistriktene blitt likere. En skalerbar operasjonssentral lagt til Oslo politidistrikt ville i kraft av sin størrelse og tillagte myndighet utfordret politidirektørens myndighetsområde opp mot de andre politidistriktene, sier Ousdal.

Han advarer mot å tenke på å sette opp en struktur på beredskapsledelse som avviker fra normalen; det vil si hvordan ledelsen virker i «fredstid».

– Også når vi diskuterer samlokalisering er det viktig å legge krisehåndteringsprinsippene til grunn og da særlig likhets- og ansvarsprinsippet, sier Ousdal.

Han mener politiberedskapen må rigges slik at den passer til hverdagen.

– Vi skal heller ikke undervurdere viktigheten av å ha flere lokaliteter å spille på, samt «redundans», reserveløsninger som fungerer i en krisesituasjon.

Han avviser påstanden om at det i dag ikke eksisterer planer for å håndtere en situasjon hvor operasjonssentralen i et politidistrikt går ned.

– Skulle det oppstå en situasjon der operasjonssentralen i et politidistrikt går ned, finnes det gode planer for back-up-løsninger. Gjennom politireformen er det utpekt minst to politidistrikter som skal gå inn og overta hvis et politidistrikts operasjonssentral tas ned, sier han.

Ousdal mener strukturen rundt politiberedskapen har blitt vesentlig bedre de siste årene.

Politidirektoratet i Fridtjof Nansens vei 14. Foto: Torkjell Trædal
Oslo politihus på Grønland. Foto: Torkjell Trædal
PSTs lokaler i Nydalen.
Justis- og beredskapsdepartementet
Kripos på Brynseng i Oslo.
Politiets utlendingsenhet på Økern i Oslo har også egen døgnkontinuerlig drift. Foto: Torkjell Trædal
Powered by Labrador CMS