Politiemblemet.
Politiemblemet. (Foto: Wikimedia commons)

Om politiemblemets symbolikk: Pynt eller plikt?

I lys av de senere tiders nye press mot etablerte rettslige verdier, for eksempel den nye «smykkeloven», har jeg tenkt litt på politiemblemets symbolikk.

  • Endret

Er det kun til pynt på et småborgerlig utformet arbeidsantrekk, eller har det i seg en dypere mening som faktisk forplikter den enkelte? I fall det siste, – hvilke verdier er det som glitrer der fra skuldrene? La oss se litt nærmere etter.

«Nøytralt» er emblemet i alle fall ikke. Jeg kommenterer ikke løvbladene og eikenøtten her (frukten fra Yggdrasil er Odins styrke).

Hos Riksarkivet finnes et brev fra daværende Riksantikvar Trætteberg, stilet til Rikspolitisjefen (27. 07. 1945: Ea, stykke 89 jnr, 898/1945). Trætteberg liker ikke det han mener er en kunstig og rotete sammenstilling av heraldiske symboler, og han redegjør nokså grundig for de enkelte elementene. Dessuten er det feil å bruke symbolene for dødsstraff, mener han. Med utgangspunkt i hans skrivelse vil jeg nå vise en uavhengig «lesning» av symbolikken som så leder frem til en påstand og et spørsmål. Jeg begynner litt vagt og på avstand, og så skal jeg fokusere litt nærere.

Norge - en borg?

Umiddelbart ser emblemet ut som en borg; de høye kantene ytterst skaper et «rom» innvendig som dekkes av et slags tak, og så står det et dyr med en øks inne i det. Er dyret så en vokter av «borgere» i dette lille livsrommet?

I så fall – er denne borgen en analogi på at Norge er et adskilt samfunn, beskyttet av en vollgrav, og hvor broen åpnes for noen og lukkes for andre, etter regentens befaling? Slik kan det se ut, men slik er det ikke.

Fra toppen og ned

Øverst ser vi et kors på en krone: Norge er et konstitusjonelt demokrati, tuftet på kristne verdier. Kongen har i siste instans sin makt fra en gud, og har vetorett overfor Loven. Grunnlovens legitimitet er altså tuftet i en «metafysisk» tanke som unndrar seg empirisk kritikk.

Emblemets øverste autoritet er altså en spesifikk religiøs forestilling, som i sitt vesen er diskriminerende for alle andre guddommer, religioner og faktisk også for ikke-religiøse skikker.

Fra midten og utover

I midten står en løve som bærer en øks. Løven er et mye brukt heraldisk symbol (utenfor Stortinget for eksempel), og har antagelig et persisk opphav. Men i vår sammenheng er løven et symbol på Kongenes konge, Jesus. Løven manifesterer kristningen av landet, og Lagabøteloven fra 1242/47.

Lagabøte betyr «den som forbedrer loven», og øksen tilhørte Olav den Hellige. Kombinasjonen løve/øks er altså en fortetting av de eldre, norrøne rettskulturene og den kristen-romerske jurisprudensen.

Ytterst og innover

Ytterst står to bunter av sivstrå med øks på toppen. Den romerske fasces med øks, både et symbol for livskraft, men også for dødsstraff, faktisk. Hen som bærer fascien forvalter stor makt.

Men mer generelt er de et bilde på Naturrettens idéer om at mennesket er et vesen født fritt og med en umistelig verdighet. Samt, det absolutte prinsippet om «in dubio pro reo», altså at enhver skal anses for uskyldig, frem til det motsatte er bevist.

Oppsummert

Naturrettens idéer, og dermed EMK gir ramme og rom for Norges rettssamfunn og landet er ikke en «borg». De gode aspektene i kristendommen ligger i tanken om charitas – en universell omsorg for de trengende. Edda-kulturen utfordrer hver av oss til å vise dygd i møte med motkraft.

I sum: Emblemet skal minne om disse grunnleggende verdiene som til sammen utgjør et felles verdigrunnlag for etaten og dens representanter.

Avslutning

Politiets uniform er altså på ingen måte nøytral, den er et tydelig uttrykk for kulturelle og religiøse idéer og verdier, som alle bærere kanskje burde bekjenne seg til? Hva så med håndhevelse av for eksempel «smykkeloven»? Vil det innebære å utføre tjenestehandlinger som er i samsvar med emblemets dypere verdigrunnlag?

Til toppen