Ut mot atskillelsesplikten: – Må se om instruksen i det hele tatt er lovlig

Torsdag ble evalueringen av tiltakene politiet iverksatte etter Klepp-hendelsen 28. desember 2024, lagt fram. Politibetjent Markus Botnen (25) og gjerningspersonen mistet livet i hendelsen, og Botnens makker ble alvorlig skadet. 

Utvalget som har skrevet rapporten, mener atskillelsespraksisen i politiet i dag, bør endres. I dag er praksis slik at plikten til å holde involverte tjenestepersoner atskilt ved alvorlige hendelser inntrer umiddelbart, og varer fram til Spesialenheten har gjort avhør. 

Utvalget mener dette kan ha store menneskelige konsekvenser. De viser også til at det kan øke faren for posttraumatisk stress. 

Olve Nystuen, nestleder i PF Vest, er enig i at praksisen rundt atskillelse bør endres. Han mener også at PF bør undersøke om atskillelsesplikten, slik den praktiseres i dag, faktisk er lovlig. 

– Jeg mener det er naturlig at PF ser nærmere på om instruksen i det hele tatt er lovlig, og om medlemmet egentlig plikter å forholde seg til den. Kan en instruks fra POD tilsidesette arbeidsmiljøloven? Er svaret nei må PF vurdere å anbefale våre medlemmer å ikke forholde seg til instruksen om atskillelse, for å ivareta deres psykiske helse, og fremtid, sier Nystuen. 

– Det er også naturlig at PF støtter et eventuelt søksmål, hvis noen har tatt skade av atskillelse etter en alvorlig hendelse, som den på Klepp. Jeg mener også at denne praksisen som POD har bestemt at vi skal ha, er et tydelig tegn på at direktoratet står fryktelig langt unna de ansatte i førstelinje når det kommer til forståelsen av deres arbeidshverdag, og hvilke belastninger politiansatte opplever, sier han. 

Mistillit mot ansatte

Han mener instruksen er en mistillit mot lokal arbeidsgiver og ansatte i førstelinje.

Nystuen mener det er en del av Politidirektoratets arbeidsgiveransvar å endre reglene rundt atskillelsespraksisen. 

– Det er flere som sitter igjen med en følelse av at Politidirektoratet velger å beskytte seg selv fra kritikk fra media, enn å ivareta de ansatte i førstelinjens psykiske helse og velvære, sier han.

Nå forventer han at det blir en endring. Han viser til formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven, som stadfester at arbeidsgiver skal sikre en arbeidssituasjon som gir full trygghet mot både fysiske og psykiske skadevirkninger. 

– Kunnskap om hva som forebygger psykiske senskader må nesten gå foran arbeidsgivers redsel for å få kritikk i media, sier Nystuen.

– Vi trenger at folk går tilbake

Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, er også enig i utvalgets kritikk av atskillelsespraksisen. 

– Jeg forstår bevveggrunnen for intensjonen i instruksen, fordi det handler om ivaretagelse av tilliten til politiet. Men nå har vi fått en instruks hvor de menneskelige kostnadene fort kan overstige det instruksen er tenkt å ivareta, og da må vi gjøre en jobb for å endre dette. Jeg mener vi må kunne ha tillit til at polititjenestepersoner forstår hva de kan snakke om ikke, og at behovet for å være sammen og prate med noen som forstår, er så stort at det må komme først, sier Skatvold. 

Hun viser til at de senere årene har de sett at det er flere tilfeller hvor operative politifolk ikke går tilbake til operativ tjeneste etter alvorlige hendelser. 

– Det har blitt for tøft mentalt. Fagfolk innenfor psykologi sier at det er viktig å snakke tidlig om hvordan man har det. Når det etter Klepp-hendelsen tar tre dager før enkelte ble avhørt av spesialenheten, er det tre dager med mye tanker i hodet. Dette er noe som kan bidra til at folk ikke går tilbake til operativ tjeneste, og vi trenger at folk gjør det, sier Skatvold. 

Medlemmenes ve og vel

Utvalget har vist til forskning på grubling og hvor krevende det er for polititjenestepersoner å kverne på et hendelsesforløp de ikke har oversikt over, og at dette kan øke risikoen for posttraumaytisk stresslidelse. 

Skatvold legger til at fokuset på PTSD har blitt større de siste årene, og at det ikke er noen tvil om at politiet har mange flere som har PTSD enn de tidligere har vært klar over. 

– Når det gjelder atskillelsespraksisen, er Hans Vik virkelig en man skal lytte til her. Han har selv stått i tøffe hendelser, har kjent på kroppen og mentalt hva dette kan bety. Og han har nå erfart hvordan en slik hendelse preger et helt distrikt, sier hun. 

– Olve Nystuen i PF Vest mener PF bør se på om instruksen i det hele tatt er lovlig, og om medlemmene egentlig plikter å forholde seg til den. Og hvis hvis svaret er nei, må PF vurdere å anbefale å ikke følge atskillelsesplikten. Er du enig i det? 

– Jeg kan ikke anbefale medlemmene om å ikke følge en instruks, men jeg synes det er viktig at vi får endret denne instruksen. Vi må sette medlemmenes ve og vel først, sier Skatvold. 

– Bør PF støtte eventuelle søksmål, hvis noen har tatt skade av atskillelse etter alvorlige hendelser? 

– PF har en ordning med juridisk bistand. Hvis vi har medlemmer hvor dette er aktuelt, blir det en søknad som behandles på vanlig måte i et lokallag, og så kan det innvilges mer støtte videre sentralt, sier Skatvold, og legger til at hun synes rapporten belyser viktige problemstillinger. 

– Jeg synes rapporten er veldig tydelig, og det er viktig at vi får mer fokus på at atskillelse ikke skal gå på bekostning av de ansattes psykososiale arbeidsmiljø, sier Skatvold. 

LES OGSÅ: Klepp-hendelsen: Mener praksis rundt atskillelse må endres

POD: - Vil vurdere justeringer

Politidirektoratet skriver i en e-post at de merker seg at utvalget anbefaler at atskillelsesplikten bør endres, og at de nå vil vurdere behov for justeringer. 

– Atskillelse er et virkemiddel som skal sikre en uavhengig og tillitvekkende etterforskning i saker hvor politiet selv er involvert i alvorlige hendelser. Samtidig er vi opptatt av at praktiseringen av denne plikten ikke skal påføre ansatte unødvendige belastninger. Politidirektoratet vil derfor gå grundig gjennom utvalgets anbefalinger, i dialog med blant annet Spesialenheten, Riksadvokaten, arbeidstakerorganisasjonene og fagmiljøene, for å vurdere behov for justeringer. Våre ansatte skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og atskillelsesplikten utfordrer dette, sier Rune Pedersen, i Politidirektoratets HMS-seksjon. 

– Politidirektoratet er opptatt av å lære av hendelser og evalueringer. Vi vil derfor følge opp anbefalingene fra utvalget og bidra til en praksis som ivaretar både de ansattes helse og rettssikkerheten i alvorlige saker, sier han. 

– Olve Nystuen i PF Vest forteller at flere sitter igjen med en følelse av at Politidirektoratet velger å beskytte seg selv for kritikk fra media, enn å ivareta de ansattes psykiske helse?

– Vi har forståelse for at ansatte kan oppleve atskillelse som krevende, og vi tar slike tilbakemeldinger på alvor. Samtidig vil vi understreke at formålet ikke er å beskytte Politidirektoratet mot kritikk, men å sikre en uavhengig, objektiv og tillitvekkende håndtering av alvorlige hendelser. Begge hensyn – de ansattes ivaretakelse og samfunnets tillit – er viktige, og det er vårt ansvar å balansere disse best mulig, sier Pedersen. 

– Deler bekymringen for atskillelse

Han legger til at politiet som arbeidsgiver har et tydelig ansvar for at de ansatte har et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, og at dette også gjelder i situasjoner hvor atskillelse benyttes. 

Rutinene for oppfølging, støtte og ivaretakelse ble revidert i 2024, men POD erkjenner at dette kan oppleves belastende. I 2025 startet et større arbeid knyttet til personalomsorg for ansatte. 

– Erfaringene fra Klepp-saken og utvalgets vurderinger vil påvirke dette arbeidet i svært stor grad, slik at ivaretakelsen kan styrkes ytterligere, sier Pedersen. 

– I Klepp-hendelsen varte atskillelsen i tre dager. Bør det være en øvre grense for hvor lenge atskillelse skal vare? 

– Vi deler utvalgets bekymring for at langvarig atskillelse kan ha store menneskelige kostnader. Samtidig må varigheten vurderes konkret i hver enkelt sak, basert på etterforskningsmessige hensyn og behovet for å sikre sakens integritet. Politidirektoratet vil, i samarbeid med relevante aktører, vurdere om det er behov for tydeligere rammer eller retningslinjer for varighet, for å redusere belastningen på de ansatte uten at det går på bekostning av rettssikkerheten, sier Pedersen.