Oppklaringsprosenten forsetter å falle

– Det er alvorlig at oppklaringsprosenten har vært fallende over tid, sier konstituert statsadvokat, Patrick Kr. H. Steensby, hos Riksadvokaten.

Fjorårets oppklaringsprosent på 39 prosent, er den laveste siden nærpolitireformen ble innført i 2016. Siden da har den falt med «hele» 14 prosentpoeng.

Til sammenligning lå den på 40 prosent i 2024, mot 42 i 2023 og 44 prosent i 2022.

– Oppklaringsprosenten er en av flere indikatorer på hvor godt vi lykkes med straffesaksbehandlingen, og høy kvalitet i straffesaksbehandling er en viktig forutsetning for tilliten til politiet, fortsetter han. 

Steensby sier at også innenfor disse sakstypene, har det vært en negativ utvikling, noe riksadvokaten påpeker i rapporten «Riksadvokatens kommentarer til straffesaksbehandlingen» i andre tertial 2025.

POD kartlegger årsaken

– Årsaken til nedgangen antas å være sammensatt, og Justis- og beredskapsdepartementet har satt ut et forskningsoppdrag for å kartlegge årsaker til endringer og variasjoner i oppklaringsprosent i prioriterte saker, forteller Steensby.

Han peker på at noe av forklaringen kan være at den alvorlige og prioriterte kriminaliteten har blitt mer kompleks, blant annet gjennom organiserte nettverk, internasjonale forbindelser og store digitale datamengder.

– Samtidig ser vi også en økning i massekriminalitet med saker som er vanskeligere å oppklare, som blant annet digitale bedragerier og vinningskriminalitet. Disse utviklingstrekkene gjør behandlingene av straffesaksporteføljen mer ressurskrevende og påvirker den samlede oppklaringsprosenten negativt, sier Steensby.

To hovedårsaker

Riksadvokaten peker også i rapporten nevnt over på to hovedårsaker til den negative utviklingen i politiets straffesaksarbeid. 

– Den første årsaken gjelder manglende kapasitet og kompetanse i etterforskingen. Det er mange dyktige politiadvokater og etterforskere som jobber med å løse straffesaker, men høy turnover kan gi for lite kontinuitet, høy arbeidsbelastning på de gjenværende, medføre økt opplæringsbehov for en for høy andel uerfarne medarbeidere i krevende sakstyper, sier Steensby. 

Fraværet av nødvendige teknologiske verktøy er den andre årsaken som det pekes på.

– Uten digitale systemer, som gjør det mulig å se saker i sammenheng, håndtere store datamengder og arbeide effektivt, er det vanskelig å oppnå høy oppklaring, i eksempelvis store bedragerisaker og cyberkriminalitet. Disse årsakene er også gjensidig forsterkende, fortsetter han.

Utfordring over tid

I 2022 uttrykte også Justisdepartementet bekymring for den lave oppklaringsprosenten. Mens Riksrevisjonen rettet alvorlig kritikk mot politiet på flere punkter. Oppklaringsprosenten var ett av dem. Det samme året tok også Riksadvokaten til ordet for at den negative trenden måtte snus. 

– Den høyere påtalemyndighet og Politidirektoratet jobber med ulike tiltak for å styrke innsatsen og heve kvaliteten i straffesaksarbeidet, sier Steenby.

Han forteller at dette blant annet gjøres gjennom målrettet oppfølging av de nevnte utfordringer gjennom fagledelse, prosjekter for å heve kompetansen og styrke innsatsen mot kriminalitet rettet mot datasystemer og massebedragerier, og det arbeides med å utvikle teknologi til straffesaksfeltet. 

– Dette er et langsiktig og pågående arbeid, som vi forventer vil gi resultater. Samtidig er det avgjørende at de nevnte hovedårsakene til den negative utviklingen på straffesaksfeltet i politiet løses snarlig, svarer han.

Stiller krav

Steensby viser til at mens riksadvokaten fastsetter krav, mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen, er det Politidirektoratet som har ansvaret for ressursallokering, organisering og for at politiet har rett kompetanse og tilgjengelig, adekvate teknologiske verktøy. 

– Riksadvokaten vil fortsette å stille klare krav og bidra aktivt til å styrke kvaliteten i straffesaksbehandlingen for å få bedret resultatene på straffesaksfeltet, avslutter han med å si.