Når budsjettet er viktigere enn menneskene

Lensmann Sigurd Wang og lensmannsbetjent Trond Kirkeby ble drept av en psykiatrisk pasient. Jeg skulle ønske Justiskomiteens medlemmer sammen med parlamentariske ledere på Stortinget kunne gjort den samme reisen jeg gjorde til Austbø nå i april. Flere enn de som er tett på skarpe politioperasjoner bør få forståelse for hva som er i ferd med å skje utenfor trygge kontorer sentralt i Oslo.

Politioverbetjent John Helge Vang var leder for politidistriktets spesialgruppe under aksjonen på Austbø. I dag er han sjef for Operasjonssentralen i Helgeland politidistrikt. Til daglig er det hans mannskap som vurderer og prioriterer hvilke hendelser som får politihjelp. Og det er de som har den tøffe jobben med å avvise innbyggere som i sin fortvilelse og redsel ringer politiets nødnummer for å få hjelp.

I denne utgaven av Politiforum tar Vang til orde for å ikke glemme den dyrekjøpte hendelsen som kostet Sigurd Wang og Trond Kirkeby livet. Noe av det viktigste i denne aksjonen, i så vel som mange av de andre situasjonene politiet kommer opp i, handler om lokalkunnskap. Og det handler om tillit mellom innbyggerne og politiet som både beskyttere og maktutøvere.

I politiet foregår det nå en stille nedleggelse av lokalpolitiet over hele landet hvor det vises til politifaglige vurderinger. Disse politifaglige vurderingene er basert på hva som skal til for å holde budsjettet, ikke hva som skal til for å hjelpe innbyggerne når de trenger hjelp.

I nedleggingsiveren som råder er det viktig å stanse opp og lytte til budskapet fra John Helge Vang: «Lokalkunnskapen er helt uvurderlig når vi skal løse de skarpe oppdragene - ikke all verdens gode datasystemer kan erstatte den menneskelige faktor».

En psykisk ustabil mann fikk gå 11 timer uten at samfunnet grep inn på Herøy i april. «Lokale tjenestemenn var ikke tilgjengelige ved denne anledningen», siteres politimester Håvard Fjærli i avisen Helgelands Blad. Og han kunne fortsatt «og det vil de ikke være neste gang heller».

Han vet bedre enn å garantere responstid. For det som skjer har velsignelse helt til topps via Politidirektoratet til øverste politiske nivå. Flere kommuner står uten et polititilbud verken via reservetjeneste eller annen døgnkontinuerlig politi­beredskap, og er avhengig av å få politihjelp langveisfra.

For når det er nød, kommer vel politiet? Hvis du som innbygger klarer å overbevise operasjonssentralen om at det virkelig er nød, kan det likevel ta mange timer før politiet kommer. Da kan det være for sent.

Lokale politikere må gjøre mer enn å rope i lokalavisen. Fraværet av politi i lokalsamfunnet må på vegne av innbyggerne tas opp med partikolleger på Storting og regjeringsnivå. I dag handler politietstilstedeværelse mye mer om budsjett enn politifaglige vurderinger. På Herøy var situasjonen løst etter en halv time når de lokale betjentene ute på øya var koblet inn.