MOOC for politidistriktenes staber?

Kan vi erstatte foredragssaler og samlingsdøgn ved å bruke nettet for å heve kompetansen hos så mange vi vil - uavhengig av tid og sted?

I januar 2008 planla kanadierne Georg Siemens og Stephen Downes et gratis og åpent kurs på nettet for å presentere en ny pedagogisk teori om læring i nettverk. De kalte det for en OOC («open online course») og håpet å få kanskje hundre deltakere. Etter å ha mottatt over 1300 påmeldinger kunne de imidlertid konstatere at de heller burde kalle kurset MOOC – Massive Open Online Course.

At to lærere kunne håndtere mer enn tusen studenter vakte voldsom oppmerksomhet verden over – og interessen ble ikke mindre da Stanford-professoren Sebastian Thurn i 2011 kunne fortelle at 160.000 studenter hadde meldt seg på hans MOOC om kunstig intelligens.

Har nådd Norge

Kunne teknologiske løsninger virkelig gjøre det mulig å tilby utdanning fra de beste universitetene i verden til alle som hadde tilgang til nett – helt gratis? Eliteuniversiteter som Stanford og Harvard mente det, og de siste årene har nettsteder som Udacity, Coursera og edX bygd opp omfattende kursbiblioteker der millioner av studenter har fått tilgang til gratis utdanning.

Bølgen har også nådd Norge. MOOC er et gjennomgangstema på utdanningskonferanser, flere universiteter har satt i gang prosjekter, og det regjeringsoppnevnte MOOC-utvalget skal komme med sine anbefalinger sommeren 2014. Da er det kanskje på tide at også politiet benytter denne typen storskala opplæring? For eksempel i Stabs- og lederutviklingsprogrammet, som skal bygge kompetanse hos alle medlemmene i stabene i alle 27 politidistrikter.

Ja, antakelig er det på tide å forsøke seg med opplæring over nett og i stor skala. Når vi ikke rekker å arrangere samlinger for alle. Når stabsmedlemmer stadig skiftes ut. Når foreleserne fra samarbeidende etater ikke alltid har anledning til å komme på samlingene. Når stabssjefene skal arbeide med kompetanseutviklingen hos en stor stab.

Men katten på vei ut av sekken. Svakhetene ved MOOC-modellen begynner å vise seg. Sebastian Thrun og hans selskap Coursera – som for bare måneder siden hevdet de var nær ved å finne den magiske formelen for nettbasert læring, og at verden om femti år bare ville trenge ti universiteter - har snudd. De har rettet virksomheten vekk fra det åpne og gratis – og mot betalende kunder i bedriftsmarkedet.

Selv om kursene deres hadde utallige studenter, var de slett ikke billige å produsere og gjennomføringsgraden viste seg å være katastrofalt lav. Dessuten, åpne kurs – tilgjengelig for alle - er kanskje ikke noe for politiet?

Tilpasset politiets behov

Så da Politihøgskolen skulle lage opplæring for stabene måtte vi finne ut hvordan vi kunne begrense tilgangen til bare stabsmedlemmer. Vi måtte sørge for at stabssjefene kunne føle trygghet for at kompetansen ble hevet - og lage et undervisningsopplegg som var til å leve med for deltakerne.

Vi så oss derfor om etter andre modeller enn bare MOOC for inspirasjon. Norge har en 100 år gammel fjernundervisningstradisjon som blomstrer også i nettets tidsalder. Noen læringsplattformer – for eksempel «It’s Learning», som Politihøgskolen bruker, trekker veksler på denne tradisjonen, og har funksjonalitet som støtter opp om fjernundervisningspedagogikk. For eksempel en lærerrolle som legger til rette for at læring kan skje i en relasjon mellom lærer og student.

Resultatet ble lansert i slutten av januar i år - for 632 kursdeltakere og 27 stabssjefer. Deltakere har tilgang til 42 korte forelesninger fra politiet og samvirkeaktører. De kan teste seg selv, og de må levere oppgaver. Oppgavene kommenteres av stabssjefene, som er kastet inn i rollen som nettbaserte lærere. Ikke alle deler av programmet kan legges på nett, og mye av kompetansehevingen foregår fortsatt i fysiske møter. Med så mange deltakere er likevel ikke få reisedøgn og fraværsdager som spares inn.

Har vi fått det til? Det vet vi ikke før i sommer. Da kan vi til gjengjeld vite en hel del. Hvor mange som har deltatt aktivt, testet kunnskapen sin og løst oppgaver - og om de har fått lærerike tilbakemeldinger. Det er mer enn man kan vite om deltakere på fysiske samlinger.

Til toppen