Lover 100 nye millioner til DNA-satsing

64 millioner kroner i år. 100 millioner neste år. KnutStorberget innrømmer at den nye DNA-reformen er en av de størstepolitisatsingene i hans tid som justisminister.

Fra 1. september kan mer kriminalitet oppklares. Nye reglerfor bruk av DNA under etterforskning og i straffesaker trer i kraft.Regjeringen har satt av 64 millioner til arbeidet. Sentral finansiering fjernerøkonomisk belastning på de enkelte politidistriktene.

Åstedsgransker Trond Aavik ved Sentrum politistasjon i Oslosier det er særdeles viktig for politiet å komme seg ut åsteder for å sikre nokprøver.

- I løpet av ett år kan jeg være ute på mellom 150 og 200åsteder. Resultatene er gode, så jeg er positivt til DNA-satsingen. Det erliten tvil om at DNA er et viktig hjelpemiddel for politiet, sier Trond Aavik.

Nå nytter det ikke lenger for politiet å si at de ikke harråd til å ta DNA-analyser på åstedet. I dag betaler det enkelte politidistriktregningen for DNA-analyser, men etter at den nye reformen tredde i kraft, vilanalysene finansieres sentralt. Budsjettøkningen går også til flere ansatte ipolitiet, utstyr og styrking av Rettsmedisinsk institutt (RMI). Politiet harfått midler til å øke bemanningen tilsvarende 27 årsverk til DNA-satsingen, isnitt en stilling til hvert politidistrikt. Rettsmedisinsk institutt har fåttseks stillinger og lønnsmidler til en prosjektleder på engasjement.

Viktig arbeid

Rundt 75 personer fra landets politidistrikter har fåttopplæring som instruktører i sikring av de ulike typer spor på et åstedet. Itillegg til 250 tjenestemenn som allerede har opplæring, skal om lag 3000politifolk læres opp i sikring av biologiske spor i løpet av andre halvår 2008.

Nytt åstedsmateriell med 3000 sporsikringspakker er klare og4000 nye personprøvesett vil bli sendt ut i løpet av september.

Justisminister Knut Storberget ser på satsingen som et«nødvendig» krafttak for å gjøre noe med vinningskriminaliteten.

- Vi forventer at DNA-reformen vil gi vesentlig økning ioppklaringsprosenten, ikke minst når det gjelder innbrudd. Det betyr at vi taret langt skritt videre mot å redusere kriminaliteten, blant annet fordi øktoppklaringsprosent er god forebygging, sier justisministeren. UnderDNA-lanseringen 1. september røpet også Storberget at det vil komme 100 nyefriske millioner til DNA-reformen i 2009.

- Tall fra Storbritannia viser at DNA kan gi en mer effektivetterforskning, slik at flere saker kan oppklares på kortere tid.Oppklaringsprosenten ved innbrudd økte fra 14 til 45 prosent der DNA-registeretkunne brukes, sier Storberget.

Også hverdagskriminelle

Hovedformålet med reformen er utvidet adgang til bruk av DNAunder etterforskningen. Reformen innebærer at politiet får adgang tilåregistrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling som kan medførefrihetsstraff, og ikke bare de som har begått de mest alvorlige forbrytelsene.Nå skal også hverdagskriminelle inn i registeret.

- Det er svært viktig at norsk politi får effektiveredskaper til å bekjempe både den alvorlige kriminaliteten oghverdagskriminaliteten. DNA-analyser vil være et stadig viktigere redskap forpolitiet i bekjempelsen av alle former for kriminalitet, sier Storberget.

Reformen medfører at det allerede i år vil skje en vesentligøkning i antall registreringer. Det krever en betydelig innsats fra politiet ogpåtalemyndigheten, og det er allerede nedlagt mye arbeid for å få registeret àjour slik at man nå står klar til å ta fatt på reformen. Riksadvokat Tor-AkselBusch har utarbeidet nærmere retningslinjer for registrering og innsamling avspor. De påtalemessige retningslinjene trådde i kraft 1. september. Det vilinnebære en økning fra om lag 1000 registreringer i identitetsregisteret i årettil rundt 4000 årlige registreringer. I tråd med utviklingen og tilgjengeligeressurser vil det også senere være aktuelt å trappe opp registreringsadgangenytterligere.

Til toppen