Staten og hovedsammenslutningene er enige om lønnsoppgjøret. Her fra fjorårets oppgjør, med Unios forhandlingsleder Petter Aaslestad i midten.
Staten og hovedsammenslutningene er enige om lønnsoppgjøret. Her fra fjorårets oppgjør, med Unios forhandlingsleder Petter Aaslestad i midten. (Foto: Torkjell Trædal)

Lønnsforhandlingene i staten er i havn

Natt til lørdag ble det enighet om lønna i staten.

Årets mellomoppgjør var ventet å være av det enklere slaget, etter at partene stod steilt mot hverandre under fjorårets tariffoppgjør og Unio, hovedsammenslutningen Politiets Fellesforbund er en del av, truet med streik. Da var det blant annet pensjonsspørsmålet som stod i veien for en rask enighet.

Dette er ikke et tema i mellomoppgjøret. Arbeidstakerorganisasjonene er blitt enige med Staten om 2,4 prosent lønnsøkning. Dette er på linje med frontfagene, og skal sikre alle ansatte i staten en reallønnsvekst.

– 2016 ga reallønnsnedgang for ansatte i staten. I 2017 krevde vi reallønnsvekst. Det har vi nå fått, forutsatt at prisveksten ikke blir høyere enn antatt, sier forhandlingsleder for Unio, Petter Aaslestad, i en pressemelding.

Mindre til sentral lønnspott

Som ifjor var det uenighet om hvor mye av lønnspotten som skal fordeles sentralt og hvor mye som skal fordeles lokalt. I år, som i fjor, ønsket arbeidsgiversiden at alt skulle fordeles lokalt.

For å sikre lønnsøkning for store grupper ansatte, som for eksempel politifolk, er det viktig for fagforeningene og fortsatt kunne fordele lønn sentralt. I fjor endte fordelingen av potten på 50 prosent til sentrale lønnstillegg og 50 prosent til lokale gillegg. I år har partene blitt enige om en fordeling på 35 prosent sentralt og 65 prosent lokalt.

Ifølge frifagbevegelse.no utgjør det generelle tillegget rundt 1000 kroner for de lavest lønte i staten, og deretter stiger det. Virkninga er fra 1. mai.

Staten ønsket også å fjerne A-tabellen, statens lønnsstige, men den har arbeidstakerorganisasjonene klart å beholde.

Til toppen