Ledere sosialiseres inn i politi-ledelseskulturen
(Foto: Politiforum)

Ledere sosialiseres inn i politi-ledelseskulturen

Ledere imiterer andre ledere som de ser opp til og identifiserer seg med.

Teorier og praksiser om lederskap utvikler seg i politiet som i enhver annen organisasjon. Tenkning og praksis setter seg i organisasjonen. 

Det utvikles en tradisjon og en kultur for ledelse. Stiller vi spørsmål ved vår ledelsespraksis?

Ledere

Ledere lærer og utvikler erfaring. De imiterer andre ledere som de ser opp til og identifiserer seg med. Lederne leser bøker om lederskap. De diskuterer med kolleger. De tar utdanning i ledelse og møter teorier og modeller. Disse oversettes og koples til politiet. De blir brukt i prat og praksis. De vinner innsikt. 

Nye styringskonsepter oppstår og innføres. Disse må de lære, implementere, praktisere og begrunne.

De utvikler egne teorier og modeller for godt og passende lederskap sammen med sine overordnede og medarbeidere gjennom de oppgaver og utfordringer de møter, og hvordan de håndterer disse. Begrepsapparatet de lærer, utvikler og praktiserer tilpasses moter, krav og forventninger. Det nye blander seg med det etablerte. 

Ledelsesspråket koples til og konkurrerer med fagspråket. 

Sosial kontekst

Ledelse finner sted i en sosial kontekst. For politiet knyttes ledelse til samfunnsoppdraget, de verdier som ligger som en grunnplanke for etaten og i de profesjoner som befolker den.

Institusjoner, som offentlige organisasjoner ofte er, er impregnert av verdier, så også politiet. Regelverk, prosedyrer, arbeidsmetoder, teknologi, kompetanse og ressursrammer definerer konteksten. Det samme gjør faglige og administrative prioriteringer gitt av riksadvokaten og POD.

Den eksterne konteksten defineres blant annet av samfunns- og kriminalitets- og den teknologiske utviklingen. Samarbeidspartnere og interessenter, eksempelvis politikere, granskere, forskere og media gjør også det.

Ledelseskultur 

Slik skapes ledelsesspråk, forståelse og utøvelse av lederskap. Slik skapes og forsterkes ledelsesprosesser. Slik utvikles virkelighetsoppfatninger om hvilken rolle ledere skal ha og hvordan lederskap skal utføres i politiet. Videre utvikles normer og verdier samt idealer for godt og passende politilederskap. 

Slik skapes ledelsesidentitet. Slik oppstår en ledelseskultur som setter rammer for hvordan ledere og ansatte tenker og forstår ledelse i og av politiet. Slik etableres, forsterkes og gjenskapes ledelsespraksis som utføres av den enkelte politileder og ledergrupper med de stryker og begrensninger det innebærer. Slik skapes og etableres hverdagsledelse i politiet både som tenkning, praksis og kultur. 

Samspillet mellom ledelse og kultur blir tydelig, det skjer en gjensidig påvirkning.

Kort sagt «slik gjør vi det hos oss». Slik tenker vi om lederskap og slik utfører vi lederskap i politiet. De sosialiseres inn i politiledelseskulturen.

Slik fjerner de seg litt fra den kulturen som preger det operative politiet og fra kulturen som preger etterforskingsmiljøene. Fokus, perspektiver og språk endres en smule. Det er naturlig. 

Når politiet møter oppgaver og utfordringer som er utenfor hva man kan kalle daglig drift, utfordres både tenkning og praksis. Når akutte hendelser inntreffer, og kriser av ulike slag oppstår, kreves en annen form for lederskap. Den etablerte hverdagsledelse i daglig drift-modus må endres på et blunk. Dette taktskiftet kan være utfordrende. 

Spørsmål

Tenk deg at du plutselig kommer som ny leder inn i politiet uten kjennskap til politiet, arbeidsmetoder, ledelsesprosesser eller måten ledelse utføres på. Eller tenk deg at du er helt ny som leder selv om du er utdannet politi eller jurist eller har en annen utdanningsbakgrunn, men med noe erfaring fra etaten. 

Eller tenk deg at du begynner som leder i et annet politidistrikt enn det du har jobbet i de siste 10-15 årene. 

Her er sju spørsmål som kunne vært aktuelle: 

(1) Hva ville du ha reagert på om ledelse og ledelsespraksis?

(2) Hvilke verdier ville du tenkt ligger i bunn for politiledere?

(3) Hva ville du synes var mindre bra og fornuftig?

(4) Hva ville du ha tenk er bra og fornuftig? 

(5) Hva kunne andre organisasjoner ha lært av politiet som er bra og fornuftig?

(6) Hvilke forandringer ville du tenkt på?

(7) Hvordan ville du ha argumentert?

Til toppen