Slik kan det nye etterforskningsstudiet se ut 

En fersk rapport fra Politihøgskolen tegner konturene av det nye etterforskerstudiet. 

Illustrasjonsbilde: avslutning PHS Stavern.
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen ønsker å etablere et nytt studie som åpner for at alle med bachelorgrad kan kvalifisere seg til etterforskningsoppgaver i politiet. 

Hvem som helst kan altså ta utdanningen, så lenge du har en bachelorgrad å vise til. 

Dette reiser mange spørsmål, men på oppdrag fra Politidirektoratet har Politihøgskolen laget en utredning som besvarer flere av dem. 

 Les også kommentaren til Politiforums redaktør: «Ernæringsfysiologer og spesialpedagoger er ikke løsningen på etterforskerkrisen»

Formålet med utredningen

Rapporten ble utarbeidet av Politihøgskolen på oppdrag fra Politidirektoratet. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:

  • Utrede og anbefale hvordan et ettårig påbygningsstudium i etterforskning for personer med annen bachelorgrad enn politi kan utformes.

  • Vurdere og beskrive:

    • hvilket innhold studiet bør ha

    • hvilke prinsipielle spørsmål tiltaket reiser

    • hvilken form utdanningen bør ha (nettbasert/fysisk, heltid/deltid)

    • hvilke opptakskriterier som bør settes

– Vi må sikre at politiet har etterforskere

I dag er det i utgangspunktet kun én vei inn i en etterforskerjobb i politiet: den treårige politiutdanningen ved Politihøgskolen. 

Tanken med det nye etterforskningsstudie  er å kunne rekruttere både flere og bredere for å møte et  mer komplekst kriminalitetsbilde. 

– Vi må sikre at politiet har etterforskere med spesialkompetanse, for eksempel innen økonomi og IKT, men de bør også ha etterforskningsfaglig kompetanse. Derfor har vi besluttet å etablere et etterforskningsstudium, sier justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen.

Likevel reiser tiltaket flere spørsmål om hvordan dette vil gå seg til i praksis, og PHS løfter selv frem mange av dem i utredningen av forslaget. 

Spørsmål ved forslaget

  • Det vil være vanskelig å gi tilstrekkelig opplæring i praktisk utføring av etterforskningsmetoder, fordi dette krever mye plass og nærhet til praksisfeltet
  • Etterforskning er et bredt og sammensatt fagområde, som bygger på mange andre disipliner (juss, psykologi, teknologi, språk osv.). Hvordan ivareta denne bredden i et så kort studium?
  • Norsk politi bygger på generalistprinsippet – etterforskere forventes å kunne håndtere de fleste typer saker. Hvordan kan dette prinsippet opprettholdes i en ettårig utdanning?
  • Skal studiet være et grunnlag for videre utdanning? Rapporten peker på at det bør kunne kvalifisere til Politihøgskolens etter- og videreutdanninger, men det vil kreve endringer i dagens opptakskrav
  • Myndighet, uniformering og plassering i gradssystemet er ikke vurdert i rapporten – dette ligger utenfor mandatet, men fremstår som åpne spørsmål. 
  • Egnethetsvurdering av søkere er ikke mulig å gjennomføre innenfor dagens regelverk.

Digitalt og samlingsbasert 

Når det er sagt skisserer Politihøgskolen også noen klare rammer for hvordan de tenker etterforskningsstudiet bør organiseres.

Utdanningen foreslås her som et årsstudium på 60 studiepoeng, trolig lagt opp som et deltidsløp over to år. 

Studiet skal være digital og samlingsbasert, slik at det blir mulig å kombinere med jobb.

Målet er å gi studentene grunnleggende kompetanse i etterforskning, med særlig vekt på å forstå og håndtere økonomisk kriminalitet og teknologi-relaterte saker. 

PHS understreker samtidig at utdanningen ikke kan erstatte den treårige politiutdanningen, og at mye av innholdet derfor må ha et mer teoretisk preg enn praktisk ferdighetstrening.

Se flere detaljer i faktaboksen under. 

dette er forslaget

  • Opptakskrav: Bachelorgrad i hvilket som helst fag.

  • Varighet: Ett år (60 studiepoeng), trolig organisert som deltidsløp over to år.

  • Form: Digitalt og samlingsbasert, slik at det kan kombineres med jobb.

  • Innhold: Gir grunnleggende kompetanse i etterforskning, med særlig vekt på økonomisk og teknologirelatert kriminalitet.

  • Ansvar: Utvikles av Politihøgskolen på oppdrag fra Politidirektoratet og Justisdepartementet.

  • Plan: Studieplan i 2025, første pilotkull fra 2026.

  • Rapporten understreker at etterforskerne ikke skal gis opplæring i politioperative ferdigheter (bruk av maktmidler, etc.).

  • Det vil heller ikke gis opplæring i taushetsbelagt eller gradert informasjon.

  • Arbeidsgruppen peker også på behovet for nasjonale rollebeskrivelser og kompetansekriterier, men dette ligger utenfor mandatet.

– Vi venter på avklaringer

Samtidig er det mange ubesvarte spørsmål, som ingen ønsker eller kan besvare på nåværende tidspunkt. 

– Vi har ikke vært involvert i prosessen. Det er ingen hemmelighet at vi er misfornøyde med det. Det har vi vært tydelige på både til politidirektøren og justisministeren, sier leder  i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold.

Justis- og beredskapsdepartementet henviser samtidig videre til Politidirektoratet, og POD sier «de venter på avklaringer fra departementet». 

Ingenting er derfor bekreftet foreløpig, men gjennom rapporten til PHS får vi en tydelig pekepinn på hvordan det nye studiet kan se ut. 

Powered by Labrador CMS