Hans-Erik Skjeggerød, leder i arbeidstakerorganisasjonen Parat, tok et oppgjør med ABE-reformen.
Hans-Erik Skjeggerød, leder i arbeidstakerorganisasjonen Parat, tok et oppgjør med ABE-reformen. (Foto: Bente Bjercke)

Kritisk til regjeringens effektiviseringskutt: - Fører til dårligere omstilling

Med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har regjeringen som mål å effektivisere driften av offentlig forvaltning, ved at offentlige etater får et årlig kutt i budsjettene sine. ABE-tiltakene som har variert fra 0,5 til 0,8 prosent av budsjettet for offentlige etater, har siden regjeringen satte i gang innsparingene i 2015 medført nedtrekk på nær en halv milliard kroner i politibudsjettene. 

– Vi får et merkbart trekk i budsjettene på bakgrunn av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Når vi må kutte 0,8 prosent av budsjettet vårt i år, så betyr ikke det i praksis det det høres ut som. 80 prosent av våre midler er bundet opp i lønn. 10 prosent er bundet opp i eiendom og andre faste utgifter. I realiteten skal de 0,8 prosentene i kutt derfor tas fra en pott på 7-8 prosent av budsjettet vårt – de frie midlene. Totalt nærmer vi oss 500 millioner kroner i løpet av noen år. Det slår direkte ut i at vi må vente med ansettelser og investeringer i utstyr og biler, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård til Politiforum i sommer.

Og politiet er ikke alene om å merke kutt. Kriminalomsorgen og Domstolene er blant andre som har ropt ut om negative konsekvenser av ABE-tiltakene. Det fortalte leder i arbeidstakerorganisasjonen Parat, Hans-Erik Skjæggerud, som organiserer mange ansatte i Kriminalomsorgen og som arrangerte debatt om ABE-reformen under Arendalsuka mandag.

– ABE-tiltakene rammer spesielt hardt de etatene som er i omstilling. Det fører til at man risikerer å få dårligere omstillinger og videre dårligere offentlige tjenester når man må kutte etter et flatt budsjettkutt, og ikke etter kvalifiserte vurderinger av hvor man kan effektivisere, sier Skjæggerud til Politiforum.

Han mener det er merkelig at etater som allerede er i omstilling for å bli mer effektive, som for eksempel politiet, får krav til å effektivisere seg ytterligere.

– Å få til gode omstillinger krever menneskelige ressurser. Årlige kutt vil treffe de ansatte som skal omstilles og drive omstillingen. Da får man dårligere resultater, når hensikten egentlig er at omstillingen skal skape bedre tjenester.

Kritisk til tro på tidlige gevinster

Arbeiderpartiets Lise Christoffersen mener ABE-tiltakene som nærmer seg ni milliarder kroner i det hun og flere andre omtaler som «ostehøvelkutt» vil få konsekvenser. Hvilke er imidlertid usikkert.

– Vi vet ennå ikke hva slags konsekvenser, for det er ingen som ser på det eller vil utrede hva man skal effektivisere. Man gir bare et generelt kutt uten utredninger. I Kriminalomsorgen sier ledelsen at de får disse kravene til effektivisering, samtidig som de mangler myndighet til å gjøre de omstruktureringene som skal til for å faktisk kunne effektivisere driften. Da vil ABE-tiltakene ramme andre områder enn effektiviseringa, sa Christoffersen under debatten i går.

Hun er også kritisk til at man ser for seg å hente ut gevinst av effektivisering umiddelbart, i stedet for på sikt.

– Noen ganger må man faktisk investere først, for eksempel i digitalisering, før man blir mer effektive. Da fungerer et umiddelbart budsjettkutt dårlig. Det er merkelig å tro at gevinst av effektivisering kan «cashes» ut med én gang.

Dette har blant annet politiet måttet erkjenne i senere år. Mens anslag forut for Nærpolitireformen sa at politiet ville spare mange millioner hvert år allerede fra tidlig fase av reformen, er gjennomgangstonen nå at gevinstene kommer på sikt.

Høyre: – De frie midlene politiet får må hentes fra et sted

Vetle Wang Solheim sitter i finanskomiteen på Stortinget for Høyre. Han svarer at alle i Norge er enige om at de statlige budsjettene vil krympe i framtiden. Da må staten effektiviseres og få mer ut av hver krone.

– Nærpolitireformen er allerede en reform for å effektivisere og jobbe smartere. Ser du ikke at det kan virke rart å pålegge politiet ytterligere krav for å effektivisere?

– Jo, jeg kan forstå det. Men samtidig øker politiets budsjetter mye mer. I sum har det økt mye mer enn vi har kuttet i ABE-tiltak, sier han.

Han får støtte av partikollega og medlem av justiskomiteen Guro Angell Gimse.

 – ABE-reformen tror jeg er kommet for å bli. Offentlig sektor bruker store midler på byråkrati, og det er dette byråkratiet vi forventer skal kuttes, og ikke polititjenesten ute. Det er i byråkratiet det skal kuttes og det forventer vi at Politidirektoratet og politidistriktene skal få til. Det skammer vi oss ikke over, sier Gimse.

Også hun viser til flere politifolk, satsing på barnehus, satsing digital etterforskning og jobbgaranti for nyutdannede, som eksempler på at politiet satses på og får økte budsjetter.

  Foto: Liv Rønnaug Bjerke Lillåsen

– Politidirektøren peker selv på at 80 prosent av budsjettet går til lønninger og minst ti prosent til eiendom og andre faste utgifter. Dermed utgjør et effektiviseringskutt på 0,8 prosent av det totale budsjettet rundt ti prosent av de disponible midlene det faktisk går an å prioritere og effektivisere av. Rammer ikke ABE-tiltakene egentlig bare politiledernes handlingsrom?

– Det gjør at man må tenke kreativt og bruke nye hjelpemidler. Politiarbeid på stedet og samarbeid med andre aktører er eksempler på det - og på at politiet må jobbe annerledes i framtida.

– Har det noen gang vært et tema å noen gang skåne etater som allerede er i omstilling og effektivisering fra ABE-tiltakene, slik politiet er med Nærpolitireformen?

– Vi har sett at Domstolene tidligere sleit med 0,7 prosent kutt, og siden det er en liten organisasjon valgte vi å bevilge mer penger til dem, for å kompensere for ABE-tiltaket. Men det er også sånn at det å ta inn 0,7 prosent i effektivisering kan gi frie midler tilbake. Det at politiet har fått 300-400 millioner i frie midler hvert av de siste par åra, samt 160 millioner til gjennomføring av Nærpolitireformen i 2017, kommer ikke av seg selv. De pengene må komme fra et sted. Vet at det kuttes i administrasjon og byråkrati i hele staten, blir det frigjort midler som senere kan komme politiet til gode, avslutter Gimse.

Til toppen