Krever lik beredskap og responstid for alle nødetatene

Krever lik beredskap og responstid for alle nødetatene

Hvilken responstid politiet kan tilby, er helt tilfeldig. Nå krever en rekke folkevalgte på lokalnivå at politiet får tydelige krav til responstid og beredskap.

22. juli-kommisjonens rapport avdekket hvor tilfeldig politiets beredskap håndteres. En rekke politimestere og sentral politiledelse har lenge erklært at beredskap og sikkerhet var tilfredsstillende ivaretatt – stikk i strid med varsler fra egne ansatte på operasjonssentraler og mannskap ute i operativ tjeneste.

22. juli avdekket at politiet er langt unna å være den beredskapsorganisasjon innbyggerne har trodd. Det har vært opp til den enkelte politimester å selv definere hvor mye ressurser politiet lokalt skal bruke på beredskap.

Dermed har det vært for enkelt å flytte ressurser fra kostbart beredskapsarbeid som trening, bedre bemanning i patruljene og gode varslingssystemer. Ingen politileder har gjort dette av vond vilje. Men når ressursnøden har vært tilnærmet prekær, har det vært oppfattet som mer nødvendig å bruke ressurser på nærliggende etterforskning og lovpålagte forvaltningsmessige gjøremål.

Rett og slett fordi at Justisdepartementet har målt politiets resultater på disse områdene, men ikke på beredskap og responstid.

Overraskende svak

Byrådsleder Monica Mæland (H) i Bergen er en av lokalt folkevalgte som reagerer kraftig på tilfeldighetene i politiberedskapen.

– Det var svært overraskende å erfare hvor lite beredskap har vært fremme som mål for politiet. Særlig når jeg selv kommer fra en kommune som har hatt betydelig oppmerksomhet mot beredskap. At politiet, som vi tenker på som den fremste sivile beredskapsorganisasjonen, ikke har hatt dette helt fremst i sin målstyring, er nesten utrolig, sier Mæland til Politiforum.

Beredskapen og tryggheten for innbyggerne i samfunnet er noe av det viktigste og mest elementære et samfunn skal beskjeftige seg med, sier hun videre.

– Og det helt uavhengig av geografiske grenser. Det beste vi kan si om 22.juli-kommisjonens rapport, er at vi har fått øynene opp for disse helt sentrale manglende ved politiet.

Mæland mener det er ubegripelig at de andre nødetatene har responstid, og ikke politiet.

– Det hjelper ikke at de andre nødetatene som brann og ambulanse har responstid når politiet ikke har det. Politiet skal jo lede redningsarbeidet i krisesituasjoner, og ikke komme etter de andre. Derfor mener jeg at politiet nå må få de samme krav til beredskap som de andre nødetatene. Fra kommunalt hold prioriterer vi nødetatene nettopp fordi det hetet nødetater. De skal hjelpe innbyggere som trenger hjelp i krisesituasjoner, sier byrådslederen.

Må satse i budsjettet

Hun påpeker at i voksende byregioner, øker også kriminaliteten parallelt. Samtidig blir det færre politifolk.

– Det bekymrer meg at politiet ikke er satt i stand til å følge utviklingen. Det vi ser er at staten planlegger en nedtrapping av politiet, ikke en nødvendig opptrapping. Beredskap er ikke en form for hobby der det skal være opp til den enkelte politimester å definere nivået, sier Mæland.

Hun forventer nå at justisminister Grete Faremo nå nøye går igjennom kommisjonsrapporten, og får gjennomført de forbedringer som rapporten påpeker er nødvendig.

– Når regjeringen legger frem statsbudsjettet senere i høst, forventer jeg at det har en stor overskrift: «Beredskap». Manglene som kommisjonsrapporten avdekket, er for alvorlige til at vi som samfunn kan leve med dette, sier byrådslederen.

Hun fnyser av politiledere som sier det er for komplisert å måle politiet på beredskap og responstid.

– Dette må de slutte å bortforklare. På kommunalt hold har vi klart å definere klare mål for både brann og ambulanse. Det holder ikke ett sekund å si at dette er for vanskelig. Poenget er at vi som innbyggere må kunne forvente samme type beredskap og responstid for alle nødetatene, og at de kommer når noe skjer. Vi trenger ikke flere bortforklaringer på hvorfor politiet ikke dukker opp når de skulle vært der, sier Mæland.

– Ikke Akseptabelt

– Det er overhodet ikke akseptabelt for oss at det skal gå lengre tid for politiet enn de andre nødetatene å komme fra, når våre innbyggere trenger øyeblikkelig hjelp, sier ordfører Harald Offerdal (Ap) i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane, et fylke hvor politidekningen er på 1,14 politi per 1000 innbyggere – langt under målet om to per tusen.

– Problemet med utrykningstiden, sammen med bekymring for nedbemanning av politiet i distriktene, har vi forsøkt å målbære til vår lokale politimester. Men vi opplever kun enveis kommunikasjon. Politimesteren vil bare snakke til oss om sentralisering og effektivisering, men ikke lytte til oss og våre bekymringer for stadig lenger avstand mellom politi og innbyggere, sier ordfører Offerdal.

Sammen med ordførerne for Høyanger og Hyllestad kommune, har han sendt brev til justisministeren, fylkets stortingsrepresentanter, fylkestingets representanter, regionrådene, Politiets Fellesforbund og politimesteren.

– De eneste som har gitt oss respons er Politiets Fellesforbund, Sogn regionråd, Sogn og Fjordane AP og andre bekymrede ordførere og politikere. Men fra sentralt politisk hold og fra politimesteren selv er det ingen respons, sier ordføreren.

Skal tjene samfunnet

Han påpeker at politiet skal tjene samfunnet.

– Når representanter for samfunnet er bekymret, skal politiet lytte seriøst. Vi opplever at politimesteren ikke gjør det, sier Offerdal.

– Med de store vaktdistriktene lensmannskontorene har her i fylket, blir responstiden for lang. Det kan vi ikke akseptere. Man må huske på at lokalkunnskapen til politifolkene som skal hjelpe i en kritisk situasjon, kan være helt avgjørende for både å finne frem og utnytte lokale ressurser. Det virker ikke som om de har tatt inn over seg realitetene i 22. juli-kommisjonens rapport når de nå fremdeles argumenterer for ytterligere sentralisering, fortsetter ordføreren.

Han understreker at det ikke er likegyldig for kommunene hvordan politiet organiserer seg, og hvilke ressurser de har til rådighet. I brevet påpeker han og ordførerkollegaene at politiet har en viktig rolle i forhold til beredskap, forebyggende arbeid og trygghet og service til innbyggerne i den enkelte kommunen.

Til toppen