Klønete politiarbeid

Vi trodde det var en ulykke, men oppdaget etter hvert at køen skyldtes en storstilt trafikkontroll som myndighetene hadde bestemt seg for å foreta denne dagen.

I ventetiden fikk jeg rikelig tid til å reflektere over en liknende situasjon for mer enn femti år siden. Jeg var ung konstabel den gangen, og vi forberedte en større trafikk-kontroll. Arbeidet ble ledet av en førstebetjent, og han instruerte oss godt på forhånd:

«Plukk ut et antall biler fra trafikken, og styr dem inn i en ventelomme. Denne lommen skal hele tiden være så full at gutta på kontrollposten kan jobbe kontinuerlig, men pass på at ingen av trafikantene må vente unødig. Tre minutter må være maksimum. Vi vil gjerne ha publikums respekt, men respekten må være gjensidig. Lager vi unødig venting, mister vi den».

I sekundene før jeg skulle blåse i røret hadde jeg pust nok til å forespørre tjenestemannen om han hadde noe begrep om hvor lang køen og ventetiden var på dette tidspunktet. Han leste mitt førerkort og svarte med å henvise til mitt fødselsår, han antok dermed at jeg var pensjonist og hadde tid til å vente. Dessuten var det viktig å få luket ut fyllekjørere av trafikken, mente han.

Dette siste punktet er det vanskelig å være uenig i.

Min gamle førstebetjent har for lengst hengitt seg til en tilværelse langt over skyene på Gardermoen. Hvis han hadde vært der, ser jeg ham for meg i den posisjon alle vi unge fryktet: Med lynende blikk, og fresende ut av munnviken: «Klønete politiarbeid».

Vi hadde respekt for våre foresatte den gangen. Og for publikum.

God Bedring.