SNAKKER OM POLITIREFORMEN: Jenny Klinge sier at Senterpartiet er svært kritisk til den delen av politireformen som handler om sammenslåinger og ressurstapping.
SNAKKER OM POLITIREFORMEN: Jenny Klinge sier at Senterpartiet er svært kritisk til den delen av politireformen som handler om sammenslåinger og ressurstapping. (Foto: Erik Inderhaug)

– Jeg ønsker meg en regjering og politimesterstab som er klar på at du ikke ødelegger karrieren om du er kritisk

Senterpartiets Jenny Klinge mener flere politifolk må gjøre som Arne Guddal dersom de vil se endring i norsk politi, men tror en «sjefen bestemmer-kultur» fører til at mange kvier seg.

I starten av juli sto innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt Arne Guddal frem i Drammens Tidende og fortalte at han fra høsten av tar ett års pause fra yrket han har hatt i snart 30 år. Han har fått nok av politireformen – og sier han kjenner mange som føler på akkurat det samme.

Jenny Klinge (Sp), første nestleder i Stortingets justiskomité, skryter av Guddal og mener man ikke kommer noen vei med bare ja-folk.

– Det som har vært tilfellet, både under planleggingen av politireformen, og etter reformen ble iverksatt, er at politifolk i stor grad har vært «lydige» –  og ikke kommet med offentlig kritikk, sier Klinge til Politiforum.

– Regjeringen har dermed fått det enkelt med både å vedta og gjennomføre politireformen. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha gode endringsprosesser, og da kan vi ikke bare ha ja-folk og de som heier og klapper, men vi må også høre fra de som ser både problematiske sider og forbedringspotensial, fortsetter hun.

Regjeringen har vært veldig opptatt av jubel og applaus.

Jenny Klinge, Senterpartiet

– Vil ikke høre

Guddal har uttalt at han og andre opplever å ikke bli hørt, og Klinge mener regjeringen, og partiene på Stortinget som sto bak reformen, bør få kritikk for ikke å ta kritiske politistemmer på alvor.

– Regjeringen har vært veldig opptatt av jubel og applaus, men hvis noen er uenige, vil de ikke høre, sier hun.

Det samme mener hun gjelder mange politimestere.

– Også politimesterne har jevnt over vært lite villige til å slippe frem kritiske røster. Politifolk og sivilt ansatte i politiet har rett og slett vært redde for stillingene sine, og underveis i en reform – der det flyttes om på stillinger – kan det være ekstra vanskelig å være kritisk. Det jeg ønsker meg, er en regjering og en politimesterstab som er klare på at det ikke ødelegger karrieren din om du er kritisk, sier Klinge.

Hun sier hun har møtt mange som er tydelige, på samme måte som Guddal, men som ikke ønsker å komme med offentlig kritikk. Klinge opplever i tillegg at nasjonale medier har vært lite interessert i dem som faktisk ønsker å snakke offentlig. Hun håper likevel at vi får høre flere stemmer i tiden som kommer.

– Hvis flere står frem, blir ikke risikoen så stor. Men så lenge det er såpass få som vil være åpent uenig i større eller mindre deler av reformen, skjønner jeg at de er redde for konsekvensene.

LES OGSÅ: Nei, Kallmyr! Alle i Sør-Øst mener ikke at reformen har gjort politiet bedre

Skjønner at folk kvier seg

Senterpartiets fremste justispolitiker tror politietaten har litt å jobbe med for at færre skal kvie seg for å komme med kritikk.

– Jeg tror mye går på holdninger i politiet og kulturen i politietaten. Det er en sånn «sjefen bestemmer-kultur», noe som også er naturlig i en etat som nettopp politiet. Men jeg tror politietaten har godt av å åpne opp for at folk skal kunne komme med konstruktiv kritikk, sier Klinge.

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er enig med Klinge.

– Toppledere i etaten må vise – gjennom handling – at de ønsker ytringer fra ansatte i etaten ut i det offentlige rom. Jeg skjønner godt at folk kvier seg for å si noe, og det mener jeg ødelegger mer for etaten enn det motsatte, sier Bolstad.

Klinge tror politireformen kunne vært mindre «ille» dersom politifolk hadde vært tydeligere litt tidligere – fordi man da kunne justert bedre underveis.

– Men jeg skal ikke skylde på politifolk, for dette er politiske avgjørelser – og innspill har ikke blitt lyttet til. Men hadde det vært mange flere politifolk som hadde uttalt seg, hadde det vært vanskeligere for regjeringen å overse relevant kritikk. 

LES OGSÅ: Ga justisministeren 45 siders dokument om politihverdagen: - Jeg ønsker å vite om dette

– To tanker i hodet samtidig

Klinge er ikke bare kritisk til regjeringens håndtering av kritiske røster i norsk politi – hun synes også dagens regjeringspartier har hatt i overkant stort fokus på å gå «fra gata til data».

Hans Andreas Limi, parlamentarisk leder for Fremskrittspartiet, skrev nylig et innlegg i Nationen, der han mener Senterpartiet ikke vil innse at verden endrer seg, og at man er nødt til å tilpasse seg.

«Sp motsetter seg helt politireformen i Norge, og opprettelsen av et sterkere politifagmiljø med kompetanse og ressurser til å etterforske kriminalitet som blir stadig mer avansert. I møtet med den nye kriminaliteten hjelper det lite med små lensmannskontor med få ansatte og begrenset åpningstid og kapasitet», skrev Limi.

Nå er det dessverre litt sånn at de som er opptatt av lokalmiljøet og politiets tilstedeværelse der, blir oppfattet som forhistoriske.

Sigve Bolstad, PF-leder

Klinge, som svarte Limi i et annet innlegg i Nationen, mener det er problematisk hvis holdningen er at politiet skal kaste alt de har i hendene fordi en ny og komplisert kriminalitetstype utvikler seg og får mye politisk fokus. Hverdagskriminaliteten må ikke glemmes.

–  Alle forstår at kriminalitet på nett øker kraftig – og det skal vi ta på alvor. Dette er ingen bagatellisering av det. Vi trenger absolutt gode folk til å etterforske slik kriminalitet. Men vi må ikke glemme at unger og voksne rundt om i hele landet fremdeles blir utsatt for fysisk vold og overgrep – og det hjelper ikke dem med en økt innsats mot nettovergrep. Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig, og at man klarer å håndtere begge deler. For at folk skal ha tillit til politiet, må de føle at politiet er der når de trenger det, og forebyggende arbeid er fortsatt viktig, sier Klinge til Politiforum.

LES OGSÅ: Kva er eit synleg politi?

Tett dialog med befolkningen

Her får hun full støtte av PF-leder Bolstad.

– Gata blir ikke borte selv om folk får data. Man må tenke helhetlig. Men nå er det dessverre litt sånn at de som er opptatt av lokalmiljøet og politiets tilstedeværelse der, blir oppfattet som forhistoriske. Politiets viktigste redskap er tett dialog med befolkningen, men uten tillit vil politiet miste det verktøyet.

Han mener noen har et litt for stort behov for å «røske i det som fungerer bra».

– Vi i Politiets Fellesforbund er også opptatt av å følge samfunnsutviklingen, men det er ikke sånn at vi må bort fra alt som har vært før – og som har fungert. Vi må selvfølgelig tenke nytt, men samtidig må man beholde mye av det gode arbeidet som norsk politi gjør i dag, og heller styrke det.

VIL VITE: Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, venter på en bemanningsoversikt fra Politidirektoratet. Foto: Erik Inderhaug

Klinge kaller det «horribelt» å legge ned 122 lensmannskontorer i et land som er så langstrakt.

– Regjeringen har brukt masse ressurser på å legge ned lensmannskontorer, med plan om å styrke politipatruljene. Da er det jo både trist og oppsiktsvekkende at de ikke har noen oversikt over hvor mange ekstra patruljer som har kommet etter reformen. Dette er tall jeg har etterspurt flere ganger, uten å få svar.

Får ikke svar

Svar har heller ikke Politiets Fellesforbund fått når de har spurt Politidirektoratet om å få en oversikt som viser hvor mange årsverk som er øremerket patruljetjeneste/ordenstjeneste før og etter omorganiseringen i perioden 2016-2018.

– Vi har vært tydelige på at hvis man legger ned lensmannskontorer, må man kunne dokumentere at man styrker norsk politi på andre måter. Og hvis man ikke kan dokumentere det, må man diskutere om grepet var rett, sier Bolstad.

Oversikten ble etterspurt i slutten av mai, men ennå har PF-lederen ikke hørt noe.

– Det er i alle fall vanlig høflighet å svare.

Politiforum har gitt både Justisdepartementet og Peter Frølich (H), andre nestleder i justiskomiteen, muligheten til å svare på Klinges uttalelser, men grunnet ferieavvikling hadde ingen mulighet til å si noe i denne omgang.

Til toppen