Det er ingen grunn til å stresse, forteller politidirektør Odd Reidar Humlegård. Selv vil han og POD bruke lang tid på å endre politiet.

– Ingen skal sparkes og sies opp

Er du bekymret for jobben din og politireformen? Polititoppene vil berolige før reformåret: – Ta det med ro, sier de.

Publisert Sist oppdatert

Fra nyttår og i årene som kommer vil politiet endres. Operasjonssentraler og stillinger vil flyttes, og det vil gå utover politiansatte.

I et intervju med Politiforum understreker imidlertid reformsjefene i Politidirektoratet, politidirektør Odd Reidar Humlegård og avdelingsdirektør for strategi og virksomhetsstyring Frede Hermansen, at du som ansatt ikke behøver å stresse med det første.

– Det viktigste vi kan si er: Ta det med ro. Dette er ikke noe å være veldig opptatt av med en gang. Gi dette litt tid. Det skal skje en del, og endringene kommer ikke umiddelbart, sier politidirektør Humlegård.

– Få vil bli berørt av omstillingsavtalene

Politidirektøren sier til Politiforum at ingen skal sparkes og sies opp.

– Det er naturlig at en begynner å tenke, men veldig mange av våre medarbeidere skal gjøre det samme i 2016 som de gjør i dag. Det blir ingen forskjell. Ingen skal sparkes og sies opp. Det er ikke mange som blir berørt av omstillingsavtalene, og jo færre som blir berørt, jo bedre, sier Humlegård.

Dermed går politidirektøren langt i å si at Politi-Norge vil fortsette som fram til nå, når det gjelder bemanning og plassering av de ansatte også neste år. Alle som må endre oppgaver eller arbeidssted har nemlig krav på omstillingsavtale. Den første tiden er det trolig ledelse og ansatte rundt ledelsen, og etterhvert økonomiansatte og ansatte ved operasjonssentralene, som vil bli berørt.

Omstillingssamtaler starter på nyåret

Når personalløpet starter på nyåret, begynner det med kartleggingssamtaler med hver enkelt ansatt for å finne ut hvilke oppgaver som løses i dag.

– Så ser vi om vi finner igjen oppgaven i ny struiktur, og da er spørsmålet om de ønsker å følge oppgaven. Dette er individuelle vurderinger. Hver enkelt har krav på en slik samtale. Vi legger spillereglene, så er det de enkelte politimestre som gjennomfører dette, sier Frede Hermansen.

– Det naturlige er å sette seg ned med nærmeste leder og se på mulighetene. Den samtalen der, er kjempeviktig. Men vi har tid til å forberede dette, for det tar tid å gjennomføre reformen. Det er ikke slik at folk mister jobben når vi slår sammen, sier Humlegård.

Omstillingsmidlene kan gi deg som ansatt mulighet for støtte til pendling eller flytting, dersom du må gjøre det for å være i jobben din. Og blir det dyrt, så skal det ikke gå utover politidistriktet, mener Hermansen.

– Det er en egen øremerket bevilgning fra Stortinget til omstillingsmidler. I utgangspunktet er dette behovsregulert, ut ifra behovene til hver enkelt person og sentralt finansiert. Disse ytelsene avhenger derfor ikke av om politidistriktene har penger eller ikke, forklarer han.

Les hva lederen i Politiets Fellesforbund mener nederst i saken.

Lover best mulige betingelser for den ansatte

For de ansatte som får arbeidshverdagen endret i tida framover, sier politisjefene at de vil gjøre det de kan for å få med så mye kompetanse som mulig. Dette er en bekymring politiet har for den kommende reformen, etter erfaringer fra andre land.

– Vi har lagt opp til et løp som skal sikre best mulig rammebetingelser for den enkelte. Vi er opptatt av å få med så mye kompetanse som mulig, sier Hermansen.

– Så er det også sånn at for mange vil kanskje dette være en mulighet til å gjøre noe nytt. Det blir et puff i rumpa for å prøve seg på noe annet. Det er jo også slik at det uavhengig av reformen er et ganske stort omløp av folk i forskjellige funksjoner i politiet. Det er viktig at lederne er tett på dette her. Folk har forskjellig nivå for engstelse, sier Humlegård.

– Veldig krevende for disse menneskene

Men endringer vil det bli. For eksempel for de ansatte innen lønn- og regnskap, oppgaver som er bestemt sentralisert.

– Det er veldig krevende for disse menneskene, fordi de vet det kommer en endring, men ikke når eller hvordan. Og de har stått i det en stund. Det er en usikkerhet for dem, og da er det viktig at politidistriktet og ledelsen er opptatt av å gi dem god informasjon. Når funksjonen samles, er spørsmålet hva vi skal gjøre med de som bor på et lite sted og har hatt denne jobben i 20 år. Hvordan håndterer vi det? For oss er det om å gjøre at de ikke slutter, slik at vi står uten folk til å gjøre denne jobben, forteller politidirektøren.

Etter et langt liv i politiet kan det være vanskelig å snu seg raskt til en annen jobb.

– Derfor må vi planlegge godt, for å se dem over i en annen rolle. Hvis vi planlegger et år eller to fram i tid, i kombinasjon med kompetanseutvikling tror jeg det vil være mulig å finne frem til gode løsninger både for den enkelte og etaten, sier Humlegård.

Dette gjelder også ansatte ved operasjonssentralene, mener han.

PF-lederen: – Du har fagforeningen i ryggen

PF-leder Sigve Bolstad er godt fornøyd med at politidirektøren sier at folk kan ta det med ro i tiden som kommer.

– Det er et godt signal at politidirektøren sier at ingen skal sies opp. Jeg forventer raushet overfor de som blir berørt av omstillingsavtalen. Her snakker vi om ansatte som har gjort en meget god jobb for etaten og medarbeiderfokuset må veie tyngst.

Bolstad anbefaler de ansatte som vil berøres av omstillingen å passe på at de får den samtalen med ledelsen som de har krav på.

– Samtalen er viktig. Og det er vitkig at den man har samtale med, sitter med fullmakter. Vi må ikke komme dit at dyktige medarbeidere blir kasteballer. Der skal PF være en vaktbikkje, sier forbundslederen, og sender en anbefaling til de ansatte inn i juletiden:

– Lad batteriene i jula. Vit at du har fagforeningen i ryggen.

Frede Hermansen, avdelingsdirektør for strategi og virksomhetsstyring i POD.
Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund
Powered by Labrador CMS