Hvilke verdier dominerer på ordensavdelingen?

En analyse av den operative kulturen på ordensavdelinger tegner et bilde av hva verdiene handler om. Forskning viser at den operative politikulturen består av harde og myke verdier, såkalte kjønnede verdier, som også kan stå i motsats til hverandre. På den ene siden «harde» verdier som jaktinstinkt, handlekraft og erfaringslæring, og på den andre siden «myke verdier» som forebygging, kommunikasjon og akademisk kunnskap. (Finstad, Gundhus, Lagestad, Aas, Hove, m.fl.)

I mye forskning betegnes disse verdiene som kjønnede fordi de tradisjonelt sett har vært forbundet med det maskuline (mannlighet) eller det feminine (kvinnelighet).

Vi kan si at den operative politikulturen består av to motstridende logikker. Den ene operative logikken verdsetter de «harde» verdiene. Politirollen finner sitt bilde i idealoffiseren (Steder 2013) som skal ut for å krige mot kriminelle. Politibetjenten må inneha fysisk styrke og kunne vise stor grad av handlekraft. Å jakte på kriminelle og ta fanger er det ordentlige politiarbeidet i denne logikken (Finstad 2000). Denne logikken dyrker også spesialisering, og fysisk styrke og egensikkerhet er viktige verdier.

Å ha egne fysiske tester for å få lov til å være operativ springer ut av denne logikken fordi verdien av fysisk styrke i politiarbeidet er en «doxa» (en vedtatt sannhet man tar for gitt og som det ikke stilles spørsmål ved). Skarpe, mer instrumentelle oppdrag, der taktikken står i fokus verdsettes høyest. Erfaringskunnskap vektlegges. I denne logikken vil det være naturlig at et bevæpnet politi er det ønskelige.

Dyrker generalisten

Den andre operative logikken verdsetter de «myke» verdiene. Politirollen finner sitt bilde i den folkelige politistilen (Lagestad 2010) eller lensmannsbetjenten for å bruke en annen betegnelse som passer inn i denne logikken. Denne betjenten må inneha kommunikasjonsferdigheter og handlekraften vises gjennom forebygging og evnen til å løse oppdrag uten maktinngrep. Fysisk styrke kommer lenger ned på verdiskalaen.

Denne logikken dyrker generalisten som skal kunne nok om alt og som setter publikum i sentrum. Etterforskning og forebygging er en naturlig del av det operative arbeidet, og kan betegnes som en «doxa». Menneskerelaterte oppdrag der relasjon, kontakt og forebygging står i fokus verdsettes høyest. Akademisk kunnskap vektlegges. I denne logikken vil det være naturlig at et ubevæpnet politi er det ønskelige.

Det får betydning for rekrutteringsprosessen hvilken operativ logikk som er styrende hos ledere (Carlsen 2014, Aas 2014). Hvis lederen ser etter spesialistbetjenten vil det være fysisk styrke og handlekraft som står i fokus. Hvis lederen ser etter generalistbetjenten vil det være kommunikasjon og bredde som står i fokus.

Hvilke verdier?

Hvilke verdier er det politiet skal styre etter? I Politiloven og de føringer som er gitt av Stortinget er det lagt vekt på politigeneralisten. Generalistbetjenten skal ivareta alle ordensoppgaver fra det myke til det harde. Politihøgskolen utdanner i dag generalister.

Etter 22. juli kan man stille spørsmålet om det operative politiet går mot en spesialisering. Satsingen på UEH i ordensavdelingene sender signaler om dette. I stedet for å styrke alle generalistene på det skarpe, velger man ut generalister som oppfyller spesialistlogikken gjennom fysiske opptakskrav. Dette kan problematiseres hvis UEH dermed får en overrepresentasjon av betjenter som dyrker de «harde» verdiene, fordi det operative politiarbeidet da vil få en slagside som vil gå ut over breddearbeidet.

Med tanke på arbeid som skal skje på stedet, der tiltak som etterforskning og avhør skal igangsettes av ordenspatruljen, kan vi risikere at verdiene motarbeider hverandre. For hvilke verdier er det den operative logikken styrer etter i praksis? Hvilke verdier er det som har forrang? Og er det de ønskede verdiene?

«Myk» spesialisering

Det er få kvinner i den operative politikulturen som spesialiserer seg som instruktører, innsatsledere og UEH. Det er grunn til å stille spørsmålet om dette handler om at det er spesialistbetjenten som dyrkes og at det derfor i mindre grad er plass til den kvinnelige (og mannlige) generalistbetjenten. Fordi kvinner ikke finner sin plass på ordensavdelinger der politispesialisten verdsettes høyest, vil det heller ikke være karrieremuligheter i det operative arbeidet.

Hvis man ønsker å satse på IP4-generalisten, er det på høy tid å utvide de fagfeltene som gir status i den operative kulturen. I dag er det arrestasjonsteknikk, taktikk og våpen man kan spesialisere seg i. For å få en bedre balanse mellom de operative logikkene og verdiene bør Politihøgskolen legge til rette for operativ spesialisering innenfor mer «myke» tema som kommunikasjon og konflikthåndtering, etterforskning, forebygging og praktisk lovanvendelse. På denne måten sikres også vedlikeholdet av breddekompetansen i større grad enn i dag.

Det er det som gis oppmerksomhet som gis status. Gjennom struktur og utdanning kan man foreta bevisste verdivalg og styre retningen og utviklingen i politiet. Hvilken vei ønsker man at ordensavdelingene skal gå? Dette må politikere og politiledelse ha noen bevisste tanker om på veien videre.

I dag kan det virke som verdisignalene som kommer ovenfra går i flere retninger og at det er opp til den dominerende operative logikken å styre politiskuta videre.