Har oversikt fra hesteryggen

Operativ leder og Førstebetjent, Tor Arnt Roko, i Rytterkorpset hadde aldri sittet på en hest da han søkte seg til rytterkorpset for 25 år siden. Nå kunne han ikke tenke seg noe annet førersete enn salen.

  • Endret

Som transportmiddel er nok hest litt mindre effektivt enn bil og motorsykkel, men hesten har mange andre fortrinn. Vi kan gå der man ikke kommer til med motor­kjøretøy, vi sitter høyt oppe, og har god oversikt, og vi kan forflytte oss over store avstander relativt raskt.

Men, dette er bare noen av mange viktige årsaker til at det ridende politiet forsetter å bestå hele 115 år etter det ble opprettet her i Oslo. Andre viktige oppgaver vi har er ordenstjeneste, massetjeneste, ettersøkning, forebyggende arbeid og paradearbeid. Ordenstjenesten er den aller viktigste og vi er ute på patrulje 365 dager i året uansett vær.

Før var det massetjenesten som var en av våre viktig­ste oppgaver. Helt til denne ble en del av mobilt innsats konsept (MIK) i år 2000. Da ble vår oppgave først og fremst å observere. Høyt oppe på hesten har vi overblikk over massene og dersom, for eksempel noen prøver å unnslippe, kan vi stoppe dem.

Før MIK (Mobilt innsatskonsept) ble innført, innebar massetjenesten ofte litt mer action. Jeg husker særlig godt en episode utenfor Chateau Neuf i 1990 hvor noen høyreekstremister skulle avholde et lovlig møte. Utenfor lokalet samlet det seg en stor gruppe venstreradikale som blokkerte inngangen for dem som skulle delta. Vår jobb var å sikre at ytringsfriheten ble ivaretatt, så da demonstrantene hadde fått sin tyvende advarsel uten å flytte seg, gjorde vi et såkalt attack. Vi dannet en rekke av 10 hester et godt stykke nede i Slemdalsveien og red i kort galopp mot massen. Når syv tonn hest kommer som en vegg, flytter folk seg.

Etterpå sto det faktisk igjen sko utenfor Chateau Neuf.

Det er ikke til å legge skjul på at det er flest jenter her i rytterkorpset. Hvorfor ikke flere menn søker seg hit, forstår jeg ikke. Det å kjenne en hests krefter, å kontrollere det kjempestore dyret, og å få det til å gjøre som du vil, er nemlig en ganske matcho utfordring. Greit nok. Vi går med trange bukser og høye støvler, men det er utstyr som er tilpasset bruket. Det ligger en kjempestor utfordring i å ri en hest over hindre eller å holde seg i salen dersom hesten bukker. Beredskapstroppen har vært her og trent med oss og de var imponerte over utfordringen.

Da jeg begynte i yrket for 25 år siden var det faktisk flest menn her. Hvorfor jeg havnet her den gangen lurer jeg fortsatt på. Jeg hadde aldri sittet på en hest før, men etter syv år i ordensavdelingen på Grønland, hadde jeg behov for å gjøre noe nytt å spennende. Så jeg meldte meg på et rytterkurs. Siden den gangen har jeg gjort mye forskjellig utenfor Rytterkorpset, men har alltid kommet tilbake hit. Det må jo bety noe. Det gode miljøet oss imellom er veldig viktig for trivselen. Samtidig er det en veldig allsidig jobb med mye fysisk aktivitet. Vi trener tre ganger i uken, både dressur, felt, sprang og miljøtrening for hestene hvor vi bruker både ballonger og trommer.

Miljøtrening for hestene er veldig viktig for de er jo egentlig fluktdyr. De er redd alt de ikke vet er trygt, og vår jobb er å dempe dette velutviklede fluktinstinktet. Dette gjør vi best ved å få hesten til å stole på oss og å gjøre ting som hesten opplever som trygt. Før, da vi ofte kjøpte hester som ikke var grunnridde, var dette en veldig stor jobb. I dag kjøper vi hester som er innridd og som kan det grunnleggende. Varmblodshestene, som vi stort sett kjøper fra Danmark, er sterke både psykisk og fysisk.

Hesten min, Tyr, er av det kaliberet. Han er modig. En kriger. Samtidig som han er rolig og stødig. Han kan fint ha barnehagebarn på ryggen, samtidig kan han lange ut etter kriminelle på gaten. Tyr er min beste venn her på jobben. Og når han får gulrøtter eller epler er han den lykkeligste politihesten på jorden.

Til toppen