Fremtidens politi

- Det er et paradoks at politiet ikke blir målt påforebygging og tilstedeværelse når det er det publikum etterspør

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund holdes i uke 46 på Røros.Der skal PFs engasjement i formingen av landets fremtidige politi utmeisles.

Landsmøtedelegatene blir invitert til debatt rundt temapolitibemanning og en fremtidig lønns- og personalpolitikk. Og ikke minstmålekriterier. Det har lenge vært en åpen kritikk på dagens målekriterier somstort sett dreier seg om å måle oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Det viser i liten grad hvordan politietlykkes på områder hvor innbyggerne ønsker politiets oppmerksomhet.

- Det er et paradoks at politiet ikke blir målt påforebygging og tilstedeværelse når det er det publikum etterspør, sierforbundssekretær Terje Tømmerås i PF til Politiforum. Han har sammen med TorillSorte jobbet med tema «Fremtidens politi» i forkant avLandsmøtet. Han viser til at det er viktig å se politiets rolle og oppgaversammenhengen med arbeidet for PF-medlemmens lønns- og arbeidsvilkår.

Sentrale dokument som Politireformen, Politirollemelding ogBemanningsrapport har vært noe av arbeidsgrunnlaget for landsmøtesaken.

- Bemanningsrapporten «Politi 2020» viser en retning og giren god situasjonsbeskrivelse. Skal vi få en politidekning på topolitistillinger pr 1000 innbyggere innen 2020 må det gjøres grep med bådelønns- og personalpolitikk, økonomiske rammevilkår, rekruttere og beholdekvalifisert arbeidskraft. Samtidig er det viktig at bemanningsøkningen speilerbefolkningsøkningen, sier Tømmerås.

Han mener god ledelse er en viktig forutsetning for ålykkes.

- Det innebærer at vi må se på lederutvelgelse, lederutviklingog lederutdannelse. Men ikke alle kan bli ledere. Derfor må politiet skape romfor gode generalister og spesialister. Alle ønsker generalisten. Da er detpåfallende at han er dårligst verdsatt. I både Bemanningsrapporten ogPolitirollemeldingen blir generalisten fremhevet som en viktig bærebjelke åbygge på. Men politiet blir ikke målt på de oppgavene som generalisten utfører.Når alle vet at man fokuserer på det man blir målt på, er det trolig en avårsaken til at generalisten kommer tapende ut rent lønnsmessig, sier Tømmerås.

For mange operasjonssentraler?

Som en liten brannfakkel stilles spørs­målet om det virkeliger nødvendig med 27 operasjonssentralerrundt om i landet.
- Det var politireformen som førte til at det ble 27.Operasjonssentralene er så mannskapsmessig kostbare å drive at resultatet ipraksis ble færre politifolk ute på gatene. Skal vi være en troverdigaktør iden kriminalpolitiske debatten er vi nødt til å se kritisk på hvordan vi kanfrigjøre mer politikraft. Er det for eksempel nødvendig med treoperasjonssentraler rundt Mjøsa, spør Tømmerås.

Til toppen