På en enorm videoskjerm har politiet i New York full oversikt over 4000 overvåkningskameraer.
På en enorm videoskjerm har politiet i New York full oversikt over 4000 overvåkningskameraer. (Foto: Johannes Worsøe Berg)

Framtidens overvåkning

4000 overvåkningskameraer og avansert datateknologi gjør livet surt for de kriminelle i New York.

Kontorlokalet i 27. etasje er anonymt, enkelt og sparsommelig møblert. Fra utsiden ser den ut som en hvilken som helst skyskraper. Bare en sort Chevrolet, diskret parkert i sidegaten, gir et hint om hva som befinner seg inne i bygningen, sentralt plassert på Manhattan i New York.

Et amerikansk flagg pryder den hvite veggen på venterommet, og stolene er av den billige typen. Det linoleumsdekte gulvet er umoderne og småslitt. Men skinnet bedrar.

For rommet innenfor neste dør, gir et helt annet inntrykk. Der framstår den ene veggen som en eneste, sju-åtte meter lang monitor, dekket av bilder fra overvåkningskameraer, et stort digitalt kart og meldinger om innkomne nødsamtaler. Langs den andre veggen har flere titalls politifolk og sikkerhetssjefer full oversikt over både bilder, kart og informasjon.

Dette er Nedre Manhattan sikkerhetssenter, hvor NYPD (New York police department) styrer et av verdens mest avanserte overvåkningssystemer: Domain Awareness System (DAS).

Effektivt verktøy

Politiforum har fått innpass hos NYPDs aller helligste, hvor live video fra over 4000 videokameraer er tilgjengelig på sekundet. Kvinnen som leder senteret, heter Jessica Tisch, og bærer tittelen «director of counterterrorism policy and planning».

– Enkelt sagt er det her vi tolker dataene som vi samler inn fra forskjellige sensorer plassert rundt omkring i byen. Når jeg sier sensorer, så snakker jeg ikke bare om overvåkningskameraer, men også nummerskiltlesere og strålingssensorer som måler radioaktivitet. Vi har skapt et datasystem som presenterer alle dataene derfra til politibetjentene som jobber her. Det er dette systemet, som vi altså kaller DAS, som du ser på veggen her, forteller Tisch.

Informasjonen som samles inn fra videokameraene og de andre sensorene, lagres i et separat datasenter – lokalisert på et hemmelig sted. Sammen med informasjon fra nødsamtaler og andre politiregistre, gjør dette NYPD i stand til å raskt skaffe seg oversikt når noe skjer.

– La meg gi deg et eksempel fra virkeligheten. I fjor sommer fikk vi inn en rekke nødsamtaler om at det var avfyrt skudd i nærheten av Empire State Building. I en slik akutthendelse, er det vanskelig å skaffe seg oversikt over situasjonen. Vi fikk meldinger fra mennesker på gaten som meldte om én gjerningsmann, om flere gjerningsmenn, om skyting inne i bygningen og om skyting utenfor, forklarer Tisch.

Nødsamtalene utløste en varsling i DAS, som automatisk viste hvor på kartet hendelsen fant sted. Med ett enkelt trykk, hentet systemet så opp bilder fra alle overvåkningskameraene nærmere enn 150 meter fra hendelsen.

– Men kamerabildene viste ikke det som skjer akkurat nå. De er programmert til å vise det som skjedde 30 sekunderførnødsamtalen kom inn. Ved å trykke den knappen, og få opp alle kameraene fra området rundt Empire State Building, forsto polititjenestemennene her inne i løpet av sekunder mye mer om hva som hadde skjedd. Hendelsen fant sted utenfor Empire State Building. Det var én gjerningsmann s

Videoovervåking NYPD 9.jpg
Videoovervåking NYPD 9.jpg Foto: Johannes Worsøe Berg
om skjøt en spesifikk person. Dette formidlet vi umiddelbart til patruljene på stedet, fortsetter hun.

På den måten kunne patruljene på stedet gå inn i situasjonen på en mye bedre måte enn om de ikke visste hva som hadde skjedd.

– Det er dette DAS er designet for. Effektivitetsgevinsten er formidabel, sier Tisch.

Manuell gjennomgang

DAS er imidlertid langt mer avansert enn dette. En ting er varslene som utløses av manuelt mottatte nødsamtaler, noe helt annet er den automatiserte videoanalysen som kjøres på utvalgte kameraer. Utvalget gjøres ikke på bakgrunn av kvaliteten på kameraet, men ut ifra kameraets synsfelt -i praksis kan teknologien brukes på alle typer kameraer.

Denne analysen gjør det for eksempel mulig å søke opp videobilder av alle personer med røde jakker eller gensere som befant seg i et bestemt område, en eller annen gang i en definert tidsperiode.

– DAS gjennomfører et slikt søk på sekunder, på alle kameraene med videoanalyse på, sier Tisch.

Systemet varsler også om det fanger opp bevegelse i områder som er avstengt fra publikum, eller hvis det registrerer biler på vei mot kjøreretningen. Videoanalysen er dessuten programmert til å fange opp det systemet tolker å være mistenkelige gjenstander, som bager, kasser eller kofferter. Varselet kommer automatisk opp på skjermen, og må deretter sjekkes manuelt av politibetjentene som jobber på senteret.

Videoovervåking NYPD 8.jpg
Videoovervåking NYPD 8.jpg Foto: Johannes Worsøe Berg
– Utfordringen med videoanalysen, er at det er svært tidkrevende å definere akkurat hva systemet skal se etter, og å fininnstille søkealgoritmene, slik at vi ikke får for mange falske alarmer, forklarer Tisch.

På skjermen tar hun fram et eksempel på en falsk alarm, hvor systemet viser videobilder av en person som sitter på en trapp – vedkommende har sittet stille så lenge, at systemet leser mellomrommet mellom bena til personen som en gjenglemt kasse. Røde streker markerer det DAS tolker som en mistenkelig gjenstand.

– Dette er et godt eksempel på en falsk alarm. De har vi en del av, sier Tisch.

– Hva skjer hvis det faktisk er snakk om en gjenglemt pakke av noe slag?

– Vi har rundt 30 polititjenestemenn som går gjennom alle varslene som kommer inn her. Hvis de ser at et varsel trenger oppfølging, så melder de det enten ut til en patrulje i nærheten, eller drar ut selv, avhengig av hvor gjenstanden ligger, svarer Tisch.

Dersom det er åpenbart at det ikke er snakk om noen farlig gjenstand, løses saken av patruljen, Hvis ikke, sendes spesialmannskaper fra Emergency Service Unit – en slags amerikansk UEH – ut for å undersøke nærmere.

– Og hvis de mener det er nødvendig, blir bombegruppa tilkalt.

Kritiske røster

I utgangspunktet ble DAS designet som et antiterrortiltak i etterkant av 11. september-angrepet, men det ble raskt klart at systemet også hadde store bruksområder innenfor den daglige polititjenesten. Systemet er også knyttet opp mot NYPDs straffesaksregistre, og gjør det mulig å raskt krysskoble historisk informasjon med innkomne nødsamtaler på en spesifikk adresse.

Videoovervåking NYPD 7.jpg
Videoovervåking NYPD 7.jpg Foto: Johannes Worsøe Berg
– Vi kan for eksempel raskt finne ut om det er knyttet aktive arrestordrer til adressen, om det tidligere har vært meldt inn avfyrte skudd der, eller om folk har blitt arrestert der tidligere. Tidsperioden vi ønsker å få opp informasjon for, kan vi enkelt justere, forklarer Tisch.

Men denne krysskoblingen av data er ikke ukontroversiell. Både i planleggingsfasen og under lanseringen av DAS, tok kritiske røster til orde for at systemet var et stort steg i retning George Orwells «storebror ser deg»-samfunn, fra boken «1984». NYPD mener imidlertid at de gjennom egne retningslinjer har tatt de hensyn de bør ta med tanke på personvern og datalagring.

– Vi var ikke bundet av noen lov for å opprette slike retningslinjer, sier Tisch, og fortsetter:

– Vi gjorde det frivillig fordi vi mente det var den ansvarlige måten å forholde seg til bekymringer som publikum måtte ha rundt et slikt overvåkingssystem. Det vi gjorde, var først å utforme retningslinjene, og deretter legge dem ut på offentlig høring. Vi fikk en god del innspill, både fra privatpersoner og borgerrettighetsorganisasjoner som er opptatt av slike problemstillinger. I den grad det var mulig, innlemmet vi disse tilbakemeldingene i retningslinjene våre.

I retningslinjene står det blant annet spesifisert at DAS ikke benytter seg av ansiktsgjenkjennelsesteknologi, og at systemet ikke skal brukes til å overvåke personer kun på bakgrunn av for eksempel hudfarge, politisk eller religiøs overbevisning eller nasjonalitet.

Retningslinjene legger også føringer for hvor lenge NYPD har lov til å lagre informasjonen de samler inn. Med mindre det foreligger rettslige kjennelser eller andre spesielle grunner, er det for eksempel ikke lov å lagre videoopptak i mer enn 30 dager.

– Informasjon fra nummergjenkjenningskameraene lagres i fem år, mens data fra sensorene som registrerer radioaktivitet, blir lagret så lenge vi måtte ønske det. Årsaken til det, er at vi ikke ser at det har noen konsekvenser for personvernet, forklarer Tisch.

Polititjenestemennene som jobber på sikkerhetssenteret får en egen personvernsopplæring før de kan starte å arbeide der. Tisch tror også det gjør hverdagen mye enklere for dem å ha disse retningslinjene å forholde seg til.

Videoovervåking NYPD 6.jpg
Videoovervåking NYPD 6.jpg Foto: Johannes Worsøe Berg
– De vet for eksempel at videoene bare er tilgjengelige i 30 dager. Dersom de ønsker å kunne arkivere den lengre, må de starte prosessen for å få det godkjent umiddelbart. Men i løpet av den tiden DAS har vært i bruk, har vi ikke hatt noen brudd på retningslinjene, sier hun.

Samtidig, understreker Tisch, er det også begrenset hvor mange personer som har tilgang til databasen over

1,2 milliarder

Arbeidet med å utvikle DAS ble igangsatt i 2007, etter at NYPD fant ut at det ikke eksisterte overvåkningssystemer som oppfylte de behovene de hadde. Da systemet sto ferdig i fjor, hadde totalkostnadene krøpet opp til 1,2milliarderkroner.

– Vi mener DAS er en god investering, og verdt pengene. Men det er et veldig kostbart system, medgir Tisch.

– Dette skyldes at vi har måttet gjøre store investeringer i infrastruktur, som blant annet å legge fiberoptiske kabler fra alle kameraene og inn til datasenteret som samler informasjonen. Det har vi gjort fordi vi ønsket å ha et sentralisert system, hvor all informasjonen fra alle kameraene er tilgjengelig på ett sted, forklarer hun videre.

Datagiganten Microsoft sto for utviklingen, på bakgrunn av et tusentalls timer med fokusgrupper sammen med polititjenestemenn fra NYPD.

– Polititjenestemennene fortalte utviklerne hvordan de gjør jobben sin, og hvordan de tenkte at teknologi ville bidra til en mer effektiv tjenesteutøvelse. Microsoft fikk beskjed om at «denne informasjonen må vi ha tilgjengelig umiddelbart, mens det er greit å ha denne informasjonen et klikk unna». Polititjenestemennene valgte rett og slett ut hvilken informasjon de ønsket presentert, og hvordan de ønsket den presentert.

Et annet dilemma som oppsto, var at NYPD selv ikke kontrollerte mer enn rundt 1500 kameraer, som ikke på langt nær dekket det området de ønsket å ha oversikt over.

Videoovervåking NYPD 5.jpg
Videoovervåking NYPD 5.jpg Foto: Johannes Worsøe Berg
– Vi begynte med å identifisere det vi definerte som høyrisikoobjekter i byen. Veldig mange av dem befant seg på Nedre Manhattan, så vi valgte å konsentrere oss om det området først. Disse objektene, som Børsen, Høyesterett, banker og finansinstitusjoner, har alle sine egne kameraovervåkingssystemer. Vi kontaktet rett og slett sikkerhetsansvarlige på alle stedene, og sa at vi ønsker å kople oss på overvåkningskameraene deres, og at vi tar kostnaden, forklarer Tisch.

Rundt to tredjedeler av kameraene som er tilknyttet DAS, eies og driftes derfor ikke av NYPD, men av andre offentlige og private institusjoner, bedrifter og organisasjoner.

– På den måten utnytter vi kamerainvesteringen i privat og offentlig sektor maksimalt.

Når alle disse avtalene var inngått, sier Tisch, gikk NYPD gjennom kartet, og fant ut hvor det var «hull» i kameradekningen.

– Der installerte vi våre egne kameraer, på lyktestolper eller andre steder.

Kan tjene penger

At DAS bidrar til at NYPD kan bruke ressursene sine på en langt mer effektiv måte, er det ingen tvil om, selv om Tisch ikke ønsker å gå ut med spesifikke tall som viser hvordan systemet har påvirket krimstatistikken i New York. Samtidig er det ikke bare i kriminalitetsbekjempelsen at DAS kan vise seg å være nyttig for NYPD.

– Da DAS endelig sto ferdig, og vi hadde et produkt som vi var stolte av og som forbedret effektiviteten vår veldig, ble vi enige med Microsoft om at dette er noe også andre politiorganisasjoner vil kunne dra nytte av. I stedet for at de må gjøre de samme investeringene og bruke så mye tid som vi gjorde, er det mer logisk at Microsoft kan selge programvaren videre, forteller hun.

Videoovervåking NYPD 4.jpg
Videoovervåking NYPD 4.jpg Foto: Johannes Worsøe Berg
Dermed inngikk NYPD en avtale med Microsoft om videresalg.

– I avtalen står det at vi vil motta 30 prosent av inntektene Microsoft får dersom de videreselger systemet, sier Tisch.

Det kan vise seg å være en genistrek av politietaten. I en artikkel i New York Times fra april, bekrefter Microsoft at de har mottatt henvendelser fra en rekke større og mindre politietater i resten av USA, samt fra større sportsarrangementer og politietater i utlandet. Datagiganten er allerede i forhandlinger med flere av interessentene.

Inntekten som tilfaller NYPD ved et eventuelt salg, vil bli øremerket antiterrortiltak og kriminalitetsforebygging.

Til toppen