Fotografering av politiet i arbeid

- Hva sier egentlig dagens regler om dette?

Hilsen Nysgjerrig og litt bekymret.

Dette er et interessant tema som senest ble aktualisert med Ali Farah-saken i Sofienbergparken i Oslo. Utgangspunktet: Filming er tillatt og det er adgang til publisering

Spørsmålet om adgangen til å filme eller fotografere politi i tjeneste reiser egentlig to problemstillinger. Den første er om selve filmingen er tillatt, og utgangspunktet her er at det er full adgang til å filme med håndholdt kamera (håndholdt kamera anses ikke som fjernsynsovervåking), med mindre politiet vurderer det som nødvendig å bortvise personen for å stanse forstyrrelse av den offentlige ro og orden.

Må ikke være ærekrenkende

Den andre problemstillingen er om bildene kan publiseres i massemediene eller på annen måte. Utgangspunktet er at det kan gjøres, men måten bildene fremstilles på, eller sammenhengen de vises i, vil kunne være en ærekrenkelse som kan gi grunnlag for straff, erstatning og oppreisning. I slike tilfeller vil det også være mulig å stoppe publiseringen ved såkalt midlertidig forføyning gjennom domstolene. Jeg vil kort gjennomgå sentrale vurderingstemaer knyttet til ærekrenkelse.

Straffeloven §246 og §247

Hva som ligger i å krenke en annens ære fremgår av straffeloven § 246 og § 247. Kort gjengitt, rammes ord eller handling som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte, eller utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit. I en Høyesterettsdom fra 1999 ble Dagbladet dømt til å betale en politimann kr. 100.000,- i oppreisning. Tjenestemannen var ikke navngitt, men kunne gjenkjennes på et bilde i tilknytning til et avisoppslag med overskriften «Her slår politiet» (implisitt ulovlig maktbruk).

Ytringsfriheten står sterkt

Praksis viser at det skal svært mye til for å vinne frem med slike saker. Høyesterett har i flere avgjørelser godtatt sterke utsagn av hensyn til den offentlige debatt om saker som gjelder viktige samfunnsspørsmål. Politiets myndighet til maktutøvelse er et samfunnsspørsmål som er viktig i den offentlige debatt, noe som kan tilsi at tjenestemenns beskyttelse ikke skal være for sterk.

På den annen side har politiet en viktige samfunnsrolle hvor tillit er helt avgjørende. Uriktige påstander vil kunne svekke tilliten, og få svært negative følger for den enkelte tjenestemann, politietaten og samfunnet. Høyesterett har lagt til grunn at alle disse interessene skal tillegges vekt, og hvilken interesse som får gjennomslag vil bero på omstendighetene i den enkelte sak.

Sannhetsbevis

Den som publiserer må undersøke holdbarheten i de fremsatte påstander på en forsvarlig måte før disse offentliggjøres. Kan det føres sannhetsbevis, er en ærekrenkelse i utgangspunktet ikke rettsstridig. Uavhengig av om det er spørsmål av samfunnsmessig betydning, og om det er ført sannhetsbevis, kan ikke en ærekrenkelse publiseres dersom måten den publiseres på gjør den utilbørlig, eller publiseringen ikke har noen aktverdig grunn.

Det må vurderes om enkeltpersoner blir unødvendig eksponert. Det skal imidlertid svært mye til før en ærekrenkelse blir erklært rettsstridig dersom det kan føres sannhetsbevis.

Internett og blogger

Publisering av eget materiale på Internett blir stadig enklere. Dette øker faren for ulovlig virksomhet. Internetts uoversiktlige og internasjonale struktur gjør det i tillegg vanskeligere å hindre slik publisering, samt å fjerne allerede publisert ulovlig materiale. Dette medfører på den annen side at materialet sjelden får den samme gjennomslagskraft som på større, mer tilgjengelige og anerkjente publiseringssteder.

Aktuelle eksempler på slike ulovligheter er uthengning av en tjenestemann i Obiorasaken med navn og bilde, knyttet til en påstand om at han er drapsmann. Forholdet er under politietterforskning.