Feilslutning i Oslo tingrett og skjev mediedekning

Med utgangspunkt i feilaktige premisser i en dom avsagt av Oslo tingrett, har en rekke aviser, og særlig Aftenposten, presentert store oppslag som har gitt leserne inntrykk av at en 15-årig jente er blitt utsatt for massiv politivold.

Med støtte i tingrettens dom er det fremstilt slik at den vesentligste delen av politivolden skjedde under transport av politiet, og at 15- åringen skulle være blitt kraftig forslått og påført store hevelser og blåmerker i ansiktet. Dette er ikke riktig.

Det er selvfølgelig svært kjedelig at dommens fremstilling av faktum på helt sentrale punkter er gal. Ekstra ille blir det når massemediene kaster seg over ting­rettens oppsiktsvekkende karakter­istikker, legger på litt og lager vinklinger som gir publikum et helt feilaktig inntrykk av hva som egentlig er skjedd.

Som advokat for polititjeneste­kvinnen som utførte oppdraget med å bistå Barnevernsvakten i Oslo for å hente den sterkt påvirkede og utagerende 15-­åringen, vil jeg fremheve følgende forhold som gjennom etterforskningen må anses bevist:

I sin egen anmeldelse sier 15-­åringen at hun «lagde den største klysa i kjeften» før hun spyttet politi­tjenestekvinnen i ansiktet. I sin forklaring til Spesialenheten for politisaker sier jenta videre: «hun vet selv at det å bli spyttet på er verre enn å bli slått... Hun følte seg helt følelseskald i situasjonen på grunn av rusen. Fornærmede ville aldri gjort dette hvis hun ikke var ruset. Hun er ganske sikker på at hun selv var ganske krakilsk i denne situasjonen.»

Det var denne handlingen som var årsaken til at polititjeneste­kvinnen som en refleks fiket til henne. Til dette sier 15-åringen i det samme avhøret: «Fornærmede tror at politikvinnen ble mektig provosert av å bli spyttet i ansiktet av en ‘liten ruset drittunge i all offentlighet'. Fornærmede hadde forståelse for denne reaksjonen.»

Polititjenestekvinnen skrev rapport samme dag, der hun også tok med det forhold at hun hadde reagert med f­ikingen etter å ha blitt spyttet på. Basert på en anmeldelse om påstått ulovlig maktbruk under transport samme dag, ble det senere iverksatt etterforskning av Spesialenheten for politisaker. Saken ble henlagt for samtlige polititjenestemenn som hadde vært involvert i tjeneste­oppdrag knyttet til 15-åringen samme dag.

Konkret for tjeneste­kvinnens reflekshandling ble saken henlagt fordi denne var et resultat av en for­utgående legemsfornærmelse (spyttingen); en r­elativt elementær lovanvendelse. Avgjørelsen ble påklaget, men riks­advokaten opprettholdt henleggelsen.

Der er selvfølgelig kritikkverdig at politi­kvinnen reagerte som hun gjorde. Men det er en menneskelig reaksjon som ikke er straffbar.

Oslo tingrett skrev blant annet i dommen mot 15-åringen at hun «I forbindelse med transporten fra Fossveien10 til Kringsjå ungdomshjem (min understrekning) ble (.....) kraftig forslått i hele høyre side av ansiktet. Hun hadde kraftige hevelser og var blå. Vitner har beskrevet at det så svært stygt ut», og videre: «Et barn som er pågrepet skal ikke ende som mørbanket etter en polititransport. Det er uakseptabelt og det er støtende. Retten finner ingen annen plausibel forklaring enn at politiet har sviktet i sin funksjon».

Konklusjonene og karakteristikkene ovenfor er beviselig feil og har over­hodet ingen støtte i utsagn fra vitner som ble ført i retten. Heller ikke av vitner som har vært avhørt av Spesialenheten. Slik saken er opplyst, er det åpenbart at Oslo tingrett ikke hadde grunnlag for en slik ordbruk. Tvert imot, er det helt på det rene at 15-åringen ikke hadde merker eller bar preg av maktbruk etter at transporten med tjenestekvinnen og hennes kollega var avsluttet. Dette var en beskrivelse som dommeren valgte å bruke, til tross for at politikvinnen ikke var ført som vitne i retten, og det heller ikke forelå andre beviser som kunne danne grunnlag for en slik språkbruk.

Gjennom en rekke forklaringer fra ansatte ved Kringsjå Ungdomshjem og Barnevernsvakten i Oslo er det på det rene at personalet fra disse institusjoner var nødt til å benytte ganske stor makt overfor 15-åringen da hun senere på dagen forsøkte å rømme fra Legevakten etter at hun var transportert dit på grunn av sin ruspåvirkning.

Det er i detalj beskrevet hvordan 15-åringen måtte legges ned slik at hennes kinn ble p­resset ned mot bakken, at hun i basketak i samme forbindelse landet med hodet på bakken og at personalet umiddelbart registrerte skader på 15-åringens ansikt. En vernepleier har forklart at hun var nødt til å stoppe 15-åringen i å dunke hodet mot veggen, både på Kringsjå og på Legevakten samme dag.

En gjennomgang av Spesialenhetens etterforskningsdokumenter etterlater overhodet ingen tvil om at skadene på 15-åringen er påført til tider og på steder der hun ikke var i kontakt med politiet.

Dommerfullmektigen i Oslo er nå innklaget til Tilsynsutvalget for dommere av meg på vegne av tjenestekvinnen. Dette fordi det åpenbart ikke er - og heller ikke var - grunnlag for de sitater som er gjengitt ovenfor. Skaden som er forårsaket av tingrettens språkbruk og avisenes påsmøring er imidlertid ganske uopprettelig. Saken er nok et eksempel på at mediene - denne gang med hjelp av dårlig dommerskikk - etterlater et feilaktig inntrykk av ulovlig maktanvendelse fra politiets side.

Til toppen