Feilnavigasjon med politibåt

Også for førere av politibåter er det mulig å gjøre seg skyldig i feilnavigering uten at det automatisk blir straffbart. I denne artikkelen vil jeg presentere en sak som nylig har vært behandlet i Borgarting lagmannsrett mellom en polititjenestemann som båtfører og Spesialenheten for politisaker, der jeg bisto båtføreren som forsvarer.

Sakens bakgrunn

St. Hans-natten 2007 hadde mannskapet på politibåten i Østfold bistått kolleger med å hente en sterkt skadet person på en øy. Han var blitt skutt i brystet med pil og bue, og samtidig med avhentingen av skadelidte ble gjerningsmannen pågrepet.

Etter å ha fraktet skadelidte til land slik at han kunne bli hentet med ambulanse, reiste båten videre mot Fredrikstad med fire tjenestemenn og den pågrepne om bord. Seilasen foregikk omtrent på den mørkeste tiden av natten, i lett regn og moderat vind.

Uhell

Underveis klaget den pågrepne over smerter som følge av stramt festet håndjern. Det ble besluttet å løse opp litt på håndjernet. Mens dette pågikk ble farten redusert slik at båten nærmest lå og drev et kort øyeblikk. Det ble lyst med en Maglite som resulterte i at føreren av båten mistet nattsynet. Etter at håndjernet var løsnet, satt føreren båten i fart igjen. Etter noen sekunder, idet båten var i ferd med å komme opp i plan, registrerte mednavigatøren at det var en jernstake forut. Politibåten traff deretter staken med siden av baugen og ble påført ganske store skader.

Etterforskning og forelegg

Politimesteren i Østfold valgte å oversende saken til Spesialenheten for politisaker. Etterforskningen endte opp med at tjenestemannen ble presentert et forelegg for overtredelse av straffeloven § 418,1. ledd nr. 3, for å ha utvist uaktsomhet under navigering slik at båten kjørte på en jernstake med store materielle skader på båten, samt mindre personskader på tre av båtens passasjerer. Straffeloven § 418 har klare paralleller til vegtrafikkloven § 3.

Politimannen nektet å vedta forlegget og ble dømt i tingretten. Vår anke over skyldspørsmålet slapp gjennom for behandling i Borgarting lagmannsrett.

Frifinnelse i lagmannsretten

Lagmannsretten la til grunn at båtføreren var skyld i uhellet, og at årsaken var feilnavigering. Omstendighetene tilsa skjerpet aktsomhet idet seilasen fant sted gjennom et sund i nattmørket. Føreren var ikke spesielt godt kjent i området og hadde aldri ført båt der om natten tidligere. Sikten var nedsatt og tjenestemannen var kjent med at det var en stake på sørsiden og en stake på nordsiden av leden, ikke langt fra et nærliggende fyr. Lagmannsretten tok også med i vurderingen at det dreiet seg om en politibåt i tjeneste med flere personer om bord, herunder en person som var påsatt håndjern. Seilasen var ikke noe hasteoppdrag.

Avgjørende for at tjenestemannen ble frifunnet, var at han navigerte i overensstemmelse med det han gjennom pensum for sitt nivå (sertifikat som dekksoffiser i klasse 5) hadde lest seg til eller blitt undervist i. Av en lærebok i kystnavigasjon som blir brukt for opplæring i hans nivå (kystskippersertifikat og fritidsbåtsertifikat), fremgår det som en nokså klar hovedregel at det er trygt å føre båt i hvit sektor fra fyrlykter. Lagmannsretten la til grunn at denne forståelse er nokså utbredt (mis-) oppfatning blant førere av småbåter.

Det var denne (falske) tryggheten føreren følte da han igjen satte opp farten og kollisjonen ble et faktum. Det viste seg at staken befant seg i hvit sektor fra fyrlykten, stikk i strid det båtføreren trodde kunne være mulig. At han i denne situasjonen unnlot å sjekke sjøkartet eller kartplotteren før han endret kursen, anså lagmannsretten ikke som straffbar uaktsomhet. Navigeringen bar preg av et øyeblikks mangel på aktpågivenhet, basert på en feilslutning som var unnskyldelig. Føreren var seg ikke bevisst den risiko som forelå, og feilslutningen skjedde i en situasjon da det umiddelbart før hadde vært uro i båten i forbindelse med gjennomføringen av en tjenestehandling som ikke var besluttet av båtføreren.

Lagmannsretten la til grunn det samme syn som en pensjonert sjøfartsinspektør hadde presentert i retten. Han la blant også vekt på at politimannen navigerte som svært mange båtførere med tilsvarende maritime utdannelse og erfaring ville ha gjort.

Igjen kan betones det moment som jeg har berørt i mange tidligere artikler, nemlig at også politifolk kan få gjøre feil uten at det dermed er straffbart. Verden er altså ikke alltid urettferdig