SAMMEN: Politioverbetjent Petter Krystad var stolt som en hane da han gikk først i 17. mai-toget i Ski sammen med datteren, politistudent Julie. (Foto: Privat)

Far og datter frontet 17. mai-toget...

Politioverbetjent Petter Krystad var stolt som en hane da han gikk først i 17. mai-toget i Ski sammen med datteren, politistudent Julie.

På hver sin side av fanen i barnetoget i Ski, gikk far og datter Krystad, begge i paradeuniformer. Pappa Petter på sin siste 17. mai som politiansatt – han går av med pensjon til høsten – og datteren Julie som har vært praksisstudent i Ski det siste året.

– Dette var den eneste muligheten vi hadde til å gjøre dette. Og det var spesielt, selvfølgelig. Jeg var veldig stolt, og fikk bare positive kommentarer fra kollegene mine, sier Petter til Politiforum.

57-åringen, med 30 års fartstid i Politiets Sikkerhetstjeneste bak seg, hadde ikke gått i 17. mai-toget i uniform siden tidlig på 1980-tallet i Drøbak.

Begynte som en spøk

Farogdatter2
Farogdatter2 Foto: Privat
– Tanken om å gå sammen begynte litt som en spøk, men når 17. mai nærmet seg, så tenkte vi at dette går det an å få til, sier han.

– Vi tullet litt med det, tenk om vi to kunne gå foran i toget, sier datteren.

– Først var jeg litt skeptisk, egentlig. Men når dagen kom, og jeg tok på meg uniformen samtidig som pappa, da skjønte jeg at han synes dette var veldig stas. Og det var kult å gå der sammen med faren min. Det var en veldig hyggelig avslutning på et veldig fint praksisår, fortsetter hun.

Samme praksis

Det var tilfeldighetene som førte til at Julie fikk praksis samme sted som pappa jobbet. Før hun søkte seg inn på Politihøgskolen (PHS), snakket de om at det hadde vært gøy om de kunne jobbe sammen. Siden Petter tar av seg uniformen for godt i år, ble praksisåret det nærmeste de kom.

– Jeg jobbet ikke sammen med ham, så vi så hverandre ganske sjelden. Men jeg var veldig fornøyd med praksisåret og avslutningen. Det blir rart å gå tilbake til skolebenken, men samtidig er jeg nå ett år nærmere å være ferdig utdannet.

Om hun kommer til å gå i fotsporene til pappa og satse på en karriere i PST, vet hun ikke enda.

– Det hadde jo vært gøy, og jeg ser ikke bort ifra at det er noe jeg vil ha lyst til. Men jeg var innom så mye spennende i praksisåret, og synes egentlig det meste er kult, så det må jeg se an. Politikarrieren kan jo gå mange veier, sier Julie.

Til toppen