Landets fremste etterforskere og påtalejurister diskuterer under øvelsen i Stavern.

– Etterforskere kan ikke hoppe over trening

I en sprengt arbeidshverdag må politiet tvinge inn trening for etterforskere, mener etterforskningssjefene i Kripos. Etterforskningslederne i særorganet trente for første gang sammen i vinter.

Publisert Sist oppdatert

En mann meldes savnet til politiet. Distriktet sender bistandsanmodning til Kripos, som sender deg som etterforskningsleder. Hvilke etterforskingsskritt gjør du i initialfasen?

Ti dager senere blir mannen funnet død i et vann i nærheten. Hva gjør du nå? Hvordan sikrer du notoritet i etterforskningen? Hvordan disponerer du ressursene distriktet har stilt til rådighet?

Disse spørsmålene tok etterforskningslederne og påtalejurister ved Kripos stilling til i februar, da de øvde sammen for aller første gang i Stavern.

De siste par årene har søkelyset vært rettet mot politiets etterforskning. I vinter var Riksadvokaten klar etter å ha gjennomgått Monika-saken: Etterforskerne bør trene mer.

Nå er leder for Voldsseksjonen på Kripos, Trygve Aandstad, klar på at problembeskrivelsenes tid er forbi. Nå må politiet og politiets etterforskere handle.

– Mange vil nok si at vi øver hver dag gjennom det arbeidet vi gjør, men det er individuelle forskjeller. Det ligger retningslinjer på hvordan man skal etterforske saker som ikke fullt ut brukes, og vi trenger mer metodikk. Vi må få inn samme tankegang rundt trening hos etterforskere som rundt trening hos operative politifolk. Å øve er en del av det å jobbe systematisk med metodeutvikling Jeg håper vi kan få til en kulturendring og trene mer, sier Aandstad til Politiforum under øvelsen i Stavern.

Mer realistisk når påtale er med

Under øvelsen diskuterer påtalejuristene og etterforskningslederne fra de ulike saksfeltene i Kripos i grupper hva som bør gjøres videre i etterforskningen i de ulike fasene. Etterforskningslederne som sendes rundt i landet kan ha 200 reisedøgn i året. Ved å øve sammen kan de utveksle erfaringer og sammen danne et grunnlag for å utvikle faget og metoder. Og de oppdager de at de har ulike måter å løse saker på.

– I diskusjonene vi har her kommer det fram at vi har en felles plattform, men at tilnærmingen og vinklingen i vår oppgaveløsning er ulik. Å diskutere dette gir læring, sier Monica Rygh, som deltar på øvelsen og til daglig er etterforskningsleder i Kripos.

Også påtalejurist Anne Cecilie Dessarud er fornøyd med at påtalejuristene er en del av etterforskningsøvelsen.

– Da får du det realistisk, fordi etterforskningsledelse består av både taktisk etterforskingsledelse og påtaleansvarlig. Disse diskusjonene vil du ha i en ekte sak også.

Distriktene kan be om konsultativ bistand fra påtalejuristene i Kripos, og det kan også sendes ut team fra Kripos der både etterforskningsledere og påtale er med. De jobber med andre ord sammen i det daglige og derfor er det nyttig at påtalejuristene øver sammen med etterforskningslederne.

– Det har jo i alle år blitt framhevet at en forutsetning for god etterforskning er en kompetent og tilstedeværende etterforskningsledelse fra starten, sier Dessarud.

– Må senke produksjonen

Men tiden både etterforskere og påtalejurister har til å trene er svært knapp. De opplever høyt arbeidspress.

– Har dere tid til å trene?

– Nei, det har vi egentlig ikke, i hvert fall ikke nå. Men det er viktig. Jeg tror ledere må sette av tid og gjøre det obligatorisk, ellers vil det alltid bli nedprioritert for andre oppgaver, sier Rygh.

Det samme gjelder etterforskere ellers i politiet, mener Trygve Aandstad.

– Det er brutalt å kreve at allerede pressede miljøer skal trene, men vi må løfte blikket og prøve å skru om. I dag ligger vi på nær 100 prosent produksjon og det er vanskelig å få tid til trening. Disse folka er jo helt fylt opp med arbeid, sier Aandstad.

Han tror politiet rett og slett må tvinge inn øvelser for etterforskere i arbeidstiden, tross at distriktene kanskje opplever det umulig.

– En nødvendig konsekvens kan nok bli å senke produksjonen og det forstår jeg er en vanskelig tanke. Men på sikt, ved at vi får økt profesjonalisering av etterforskerne, vil det gjøre at vi jobber bedre i alle ledd. På sikt betyr det altså bedre utnyttelse av ressursene, mener Aandstad.

I disse dager utarbeider Kripos en veileder i drapsetterforskning, som skal bidra til at etterforskere jobber likere og med samme metoder.

– Den vil også være et godt utgangspunkt for å øve på enkelttemaer, som det å skrive etterforskingsplan, bruke hypoteser i praksis eller gjennomføre en rekonstruksjon, sier Aandstad.

Tre til ti dager i året

Kåre Svang etterforsker til vanlig vold mot barn. Han leder øvelsen.

– Det ligger mye arbeid i å lage øvelser som vekker engasjement og som er realistiske. Derfor bruker vi gamle saker med en dom som fasit. Vi vet hva som skjedde og dette bearbeides til en øvelse, forklarer han.

Målet er å unngå justismord og oppklare flere saker. Så enkelt, og så vanskelig.

– For å få det til må vi kjenne til metodene, bearbeide informasjon og vite hvem vi kan spille på. Her er vi ulike fagfelt og det er en styrke å vite ha slags folk man har å spille på. Når en sak oppstår har vi lært at det finnes noen som tenker annerledes, forteller Svang.

Skal politiet bli bedre på etterforskning, kan ikke etterforskningslederne hoppe over treningen, mener han.

– Alle trener jo i det daglige arbeidet vårt, men øving for å heve seg den siste lille biten er nødvendig. Vi vet at vi holder et jevnt høyt nivå, men skal vi opp ett hakk må vi trene.

En uformell spørreundersøkelse blant deltakerne på øvelsen viser at alle vil øve mer. De ser for seg tre til ti dager i året.

– Det er jo mangel på folk og sakene blir ikke færre. Man må jo vurdere kost-nytte, og å bruke to uker av året på trening er kanskje mye. Deltakerne svarer at tre til ti dager er aktuelt, kanskje er det en passende mengde, sier Svang.

Tidligere har etterforskningslederne på Kripos nøyd seg med å arrangere fagdager, og kanskje tenkt at man øver hver dag gjennom praktisk arbeid. Men etter denne første øvelsen, blir det trolig flere.

– Vi på Kripos er privilegerte. Trykket på distriktene er kanskje enda større. Det er vanskelig å få det til, men vi har ikke tid til å la være, sier Svang.

Powered by Labrador CMS