FORNØYD: Politidirektøren garanterer for at de nå vil etablere et nasjonalt cyber crime-senter. Det gjør Sofie Nystrøm svært fornøyd, sjef i Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU.
FORNØYD: Politidirektøren garanterer for at de nå vil etablere et nasjonalt cyber crime-senter. Det gjør Sofie Nystrøm svært fornøyd, sjef i Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU. (Bilde: Torkjell Trædal)

– Et nasjonalt cybersenter vil ha direkte innvirkning på beskyttelsen av Norge

Etableringen av det nye nasjonale senteret starter i 2018, ifølge Politidirektoratet. Leder i CCIS Sofie Nystrøm er svært fornøyd, og mener dette gir store ringvirkninger.

Sofie Nystrøm er blant en rekke fagpersoner som i flere år har etterlyst at norsk politi trenger et nasjonalt ekspertorgan som håndterer cyberkriminalitet.

For samtidig som andre land har bygget opp det som omtale som «nasjonale cyber crime-sentre» eller NC3, har norsk politi hengt etter.

Helt fram til nå, slik politidirektør Odd Reidar Humlegård fortalte til Politiforum i dag.

Dette gjør Nystrøm svært fornøyd.

Hun er sjef Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU, et senter som driver forskning og utdanning innen informasjonssikkerhet og hvor politiets særorganser er blant de involverte.

– Dette er veldig bra, og dette har vi ventet lenge på. I dag er det nok mange som jubler over at politiet nå tar grep og tar cyberkriminalitet på alvor.

Hun har blant annet har sittet i et i Særorganutvalget, som nettopp anbefalte etableringen cyber-senteret tidligere i år.

– Norge er av de mest digitaliserte samfunnene i verden. Samtidig preges Norge av blant annet digital hverdagskriminalitet, et krevende trusselbilde og overgrep på nett, som igjen ofte har forbindelser internasjonalt. Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet både av kriminalitet rettet mot digitale verdier og tjenester eller ved overgrep på nett. Operasjon Dark Room i Vest politidistrikt er et godt eksempel på dette. Vi ser at det kan være vanskelig å avgjøre om det er kriminelle gjenger eller statlige aktører som står bak, slik at et senter vil kunne styrke etterforskningen og norsk politi. Dette vil igjen ha direkte innvirkning på beskyttelse av Norge og kan bidra til å bekjempe statlige nettangrep mot Norge. Nå kraftsamles kapasiteten og kompetansen på ett sted, og senteret kan bli en spydspiss innen cyberkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Beredskapen i Norge styrkes ved å etablere et NC3.

STYRKER BEREDSKAPEN: – Norge preges blant annet av et krevende trusselbilde, sier leder i CCIS Sofie Nystrøm. Hun mener at beredskapen i Norge styrkes ved å etablere et NC3. Her fra terrorøvelsen i Oslo i slutten av oktober.
STYRKER BEREDSKAPEN: – Norge preges blant annet av et krevende trusselbilde, sier leder i CCIS Sofie Nystrøm. Hun mener at beredskapen i Norge styrkes ved å etablere et NC3. Her fra terrorøvelsen i Oslo i slutten av oktober. Foto: Liv Rønnaug Lilleåsen

– Holder ikke med å omorganisere midler og ressurser

Etableringen av senteret starter nå for fullt i 2018.

For å samle kompetansen, er planen å etablere senteret i det nye Kripos-bygget i Oslo og ha godt samarbeid med distriktene, ifølge politidirektør Humlegård.

– Det vi nå gjør, i tett samarbeid med Kripos, er å samle ressursene og kompetansen i Kripos i én organisatorisk enhet. Disse miljøene er i verdensledende på blant annet digital sporsikring og er dyktige på såkalte nettpatruljer.

Men skal et slikt senter fungere må det friske penger inn og flere ansatte, mener Nystrøm i CCIS.

– Det er på høy tid at Norge får et slikt senter. Vi er egentlig på overtid, og Norge burde hatt en nasjonalt senter på plass for lenge siden og vi var på vei for over 10 år siden da Politiets Datakrimsenter ble etablert men forvitret. Men skal et slikt senter fungere så holder det ikke bare å omorganisere midler og ressurser – vi må ha må plass friske penger og flere ansatte. Bekjempelse av cyberkriminalitet krever blant annet nye metoder og store datalagre for å kunne gå gjennom enorme datamengder effektivt, og det er viktig med et godt samarbeid i politiet sentralt og i distriktene. Dette krever ny kompetanse til politiet både lokalt og sentralt.

– Distriktene må ikke tappes for kompetanse

Egil Jørgen Brekke, leder av Felles Kriminalenhet i Oslo politidistrikt er også fornøyd, men understreker at distriktene ikke må tappes.

– Vi er veldig positive og det er bra etableringen kommer i gang. Men vi ser at det kan blir en utfordring med rekruttering og det å få kompetanse inn. Vi må ikke få en slik tilnærming som fører til at man tapper politidistriktene for den kunnskapen som de besitter. Senteret må også gi en merverdi for politidistriktene og det må bli tydeligere linjer mellom de oppgavene som Kripos skal løse og hva politidistriktene skal løse. Dette er foreløpig uavklart, men vi har stor tro på at det blir et godt samarbeid mellom distriktene og Kripos.

Før jul skal Politidirektoratet legge fram et forslag til opptrappingsplan i nasjonal ledergruppe, og dermed konkretisere hvordan politiet de kommende tre-fire årene kan få et fullskala NC3-senter opp og gå.

200 millioner og 200 ansatte

Tidligere har andre utvalg, Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet selv anbefalt at et NC3 etableres. 

FØR JUL: Politidirektør Odd Reidar Humlegård skal før jul legge fram et forslag til opptrappingsplan og konkretisere hvordan senteret skal bli. 
FØR JUL: Politidirektør Odd Reidar Humlegård skal før jul legge fram et forslag til opptrappingsplan og konkretisere hvordan senteret skal bli.  Foto: Torkjell Trædal

Som Politiforum omtalte i en reportasje i juni, spilte Politidirektoratet inn et behov på rundt 200 millioner kroner for et NC3 før 2015-budsjettet, uten å få gehør den gang.

Men nå skjer det altså.

– Vi har en god plan som innebærer at vi vil ressurssette et NC3-senter med cirka 200 ansatte. Det skal være politiutdannede, ingeniører og jurister, sa politidirektør Humlegård til Politiforum tidligere i dag.

Til toppen