Er det bare polititoppene som får kompetanseheving?

To ganger har jeg søkt tjenestevei. Begge ganger har jeg fått negativ innstilling fra arbeidsgiver.

  • Endret

Jeg jobber med vold i nære relasjoner, og etterforsker disse kompliserte sakene. Et av målene i den nasjonale handlingsplanen er å bidra til å heve kvaliteten ved etterforskning som fag. Jeg undrer meg hvor det blir av muligheten for videreutvikling og kompetanseheving for oss som faktisk jobber med etterforskning.

I 2014 gikk jeg ut av Politihøgskolen, jeg var heldig raskt å få jobb med fagfeltet mitt. Jeg har en bachelor i barnevern fra før. Den kompetansen bruker jeg hver dag.

Jeg gikk inn i jobben med godt mot og med fartstid utenfra politiet, som ballast. Likevel stilte jeg spørsmål til min egen kompetanse opp mot et så krevende og komplisert fagfelt som vold i nære relasjoner er. Det omfatter blant annet tilrettelagte avhør, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn.

Handlingsplanen peker på noen utfordringer, primært på lederoppfølging, prioriteringer og høyt arbeidspress. Dette er faktorer som gir negative følgeeffekter. Det være manglende rutiner for læring og evaluering, og lavt fokus på kompetanseoppfølging.

Jeg ønsker å videreutvikle meg i faget etterforskning, men det krever konkrete tilbakemeldinger på arbeidet jeg utfører. Jeg har jobbet i to år med etterforskning nå, og har per dags dato ikke mottatt en eneste tilbakemelding på avhørene jeg har foretatt. Uten tilbakemeldinger, hvordan vet jeg at jeg gjør en god jobb?

Verken fra nærmeste leder eller fra påtale har jeg mottatt noe konkret synspunkt om arbeidet jeg utfører. Jeg vet at påtale er presset i sitt arbeid med tid og saksmengde. Når jeg jobber med konkrete saker, og stiller spørsmål til jurist på saken, må jeg fatte meg i korthet for i det hele tatt å få et svar, nettopp fordi påtale er overarbeidet og underbemannet.

To ganger har jeg søkt tjenestevei, og via Politihøgskolen om å få ta videreutdanning i etterforskning. Begge ganger har jeg fått negativ innstilling fra arbeidsgiver, blant annet med forklaringen om at jeg blir for mye borte fra arbeidet! Denne videreutdanningen i etterforskning er et formkrav for å kunne ta ytterligere spesialutdanninger.

Jeg sitter med en opplevelse av at jeg blir forhindret i å heve kompetansen min. Om ett år har jeg jobbet i tre år og skal mest sannsynlig få opprykk til PB2. Jeg har enda ikke fått hospitering. Hva var tanken da kompetansekriteriesystemet ble opprettet?

Det har kommet meg for øre at Politidirektoratet (POD) med politidirektøren i spissen, og flere andre ansatte i POD drar på årlige turer til Australia på ledertrening til en pris i nærheten av 60.000 kroner per person. Har jeg en viktigere jobb, siden jeg ikke kan bli borte for å ta kompetanseheving, mens politidirektøren kan være borte på forholdvis lange reiser? Er det mulig å forfordele de i toppen så mye, at det ikke er noe igjen til oss som faktisk jobber med de kriminelle? Kan det å fordele disse kronene på en annen måte være med på at flere ansatte nedover i systemet også kan videreutvikle seg, og få den kompetansehevingen som det er et sterkt behov for? Det koster jo penger å heve kompetanse og videreutvikle ansatte på gulvet også.

Tenk om vi etterforskere kunne få lov til, og til og med bli anbefalt, å dra på kurs og ta videreutdanninger, uten å høre at man blir for mye borte fra jobben. Etterforskning er kompliserte saker, og det handler om rettssikkerheten til både fornærmede og mistenkte. Kompetanseheving og videreutvikling vil tross alt bidra til at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg håndterer den daglige jobben på en bedre måte, til beste for de vi kommer i kontakt med.

For meg blir handlingsplanen nok et dokument jeg skal måtte forholde meg til, men er det hensiktsmessig så lenge holdningen til videreutvikling og kompetanseheving blant ledelsen ikke endres?

Hva skal til for å få den sterkt nødvendige videreutviklingen enhver medarbeider har behov for, uansett fagfelt, for å kunne gjøre jobben på en bedre måte? Jeg mener at det alltid er noe å strekke seg etter i videreutdanningene, kursene og hospiteringene jeg søker?

Jeg henviser til handlingsplanen som sier at økt fokus på kompetanseutvikling er et viktig bidrag for økt status og trivsel innen faget. Og jeg antar at jeg ikke er alene blant etterforskerne når jeg trekker frem dette punktet i handlingsplanen som et viktig punkt for ansatte. Jeg bare nevner det. Er det slik at generalistens tid er forbi på bakgrunn av at man rett etter utdanning blir satt til å etterforske kompliserte saker?

Bør avhør i seg selv blir et sertifiseringsfag?

Pioneren

Etter 25 år med politiforskning takker professor Liv Finstad for seg. Nå gjør hun opp status for sitt forhold til politiet. Men det er én ting hun angrer på.

Til toppen