En spesiell stemning

Det være seg Facebook eller på kommentarmulighetene aviser og TV-kanaler har i tilknytning til dekningen av situasjonen i politiet. Der er gjerne ordlyden formet uten filter, skrevet på impuls og direkte. Svært så direkte.

Det gjennomgående inntrykket er den kraftige negativitet rundt oppfatningen av politilønnen. Mange av debattdeltagerne er åpenbart politiansatte. Det mange gjør er å sammenligne egen lønn med andre yrker, noe som for så vidt ikke er så uvanlig. Det spesielle er at mange er villig til å gå langt i kampen for en bedre politilønn.

Frem trekkes særlig den spesielle risikoen operative polititjenestemenn erfarer gjennom daglig tjeneste. De aller fleste politifolk er kjent med risikoen det er å stå på politiets lønningsliste. PFs undersøkelse viser at det ikke er selve risikoen som er problemet. Men det er den manglende anerkjennelsen fra samfunnet konkretisert i form av utbetalinger på lønnsslippen som nå engasjerer.

- Hvorfor skal jeg være villig til å ta risiko, når jeg lønnsmessig taper på det? er det stadig flere som spør seg, mens de kikker på stillingsannonser, eller blir headhuntet til andre yrker. Vi har tidligere omtalt Beredskapstroppens ansatte som den gruppen i politiet som har best trivsel i arbeidet - de samme som har de fleste farlige oppdrag her til lands. Heller ikke de har et eget risikotillegg, men de er i det minste svært godt trent og forberedt på det farlige aspektet.

Vi avslører i denne utgaven hvor mange politistudenter som velger en annen løsning enn politiet, vi viser til hvor mange som kan gå av med pensjon, og vi viser til hvor mange som slutter for å begynne i andre yrker i fjor. Samlet sett gir dette en så stor avgang at regjeringens økede opptak til Politihøgskolen dessverre ikke vil avhjelpe situasjonen på en tilstrekkelig måte.

Som Arne Johannessen siteres på, det hjelper ikke å øse en lekk båt. Man må tette lekkasjen.

Lekkasjen tettes i dette tilfellet med å gi politifolkene en lønn som viser at samfunnet setter pris på den risiko de tar. Hver dag. Å beskylde politifolkene for å drive med ulovlige aksjoner når de velger å prioritere samvær med egne barn og ektefelle på sin fritid virker bare mot sin hensikt. Ingen domstol vil dømme en politiansatt for lovbrudd for å være sammen med ungene i stedet for å jobbe overtid.

Fraværet av tilgjengelig politi er ikke de politiansattes ansvar eller problem. Som justisminister har Knut Storberget akseptert dette ansvaret. Nå må han finne løsningen før situasjonen blir irreversibel og politiet mister for mange av de gode. Debattene som føres på de mange debattfora tyder på de vonde tallene fort blir verre.