Effekter av Politireformen

Interessante funn om utfordringer knyttet tiluventede effekter av Politireform 2000.

Publisert Sist oppdatert


Kronikken tar utgangspunkt i min masteroppgave istatsvitenskap som er en casestudie av det tverretatlige forebyggendesamarbeidet mellom Sentrum politistasjon og Trondheim kommune rettet mot barnog ungdom. Jeg vil belyse noen interessante funn om utfordringer knyttet tiluventede effekter av Politireform 2000.


Ungdomskriminalitethar de siste årene blitt en stadig større del av det offentlige nyhetsbildet. ITrondheim har blant annet Adresseavisen den siste tiden vist til episoder oghendelser hvor enkeltungdom og ungdomsgrupper har utøvd grov vold og annen formfor kriminalitet.

Politi-og lensmannsetaten fulgte på slutten av 1990-tallet opp mange av datidensutfordringer knyttet til den sterke veksten i ungdomskriminalitet, gjennom åvektlegge forebygging sterkt i Politireform 2000. Reformen skulle gjennom flereoperative polititjenestemenn ute i gatene og kompetanseheving legge til rettefor ny arbeidsmetodikk, samt øke politiets synlighet. Tanken var at dette villeøke muligheten til å ta tak i flere kriminelle forhold, samt at flerepolititjenestemenn ute i gatene i seg selv ville ha en forebyggende effekt.

VedSentrum politistasjon har reformen i realiteten hatt motsatt effekt. Rett ettersammenslåingen av tidligere Trondheim politidistrikt og Uttrøndelagpolitidistrikt var det 248 stillingshjemler ved Sentrum politistasjon. På grunnav økonomiske utfordringer ved Sør-Trøndelag politidistrikt har dette ført tilat Sentrum politistasjon har kuttet antallet stillinger. I 2005 sank antalletansatte til 212, det laveste siden gjennomføringen av reformen. Etter 2005 harSør-Trøndelag politidistrikt derimot ansatt flere, og antallet polititjenestemennved Sentrum politistasjon er i dag 236. Likevel er en slik nedbemanning i segselv det motsatte av målet med reformen, og vil vanskelig fremme forebyggendearbeid.

Innenevalueringsforskningen er dette et eksempel på at implementering av reformer ogtiltak kan ha uventede effekter og virkninger, og at de tiltakene som settes iverk for å nå et mål kan gi et helt andre resultater. For å øke antalletoperative stillinger ble det i forkant av reformen utarbeidet enomdisponeringsplan ved hvert enkelt politidistrikt som skulle forespeile antalladministrative stillinger som skulle omstilles til politioperativt arbeid. Denforventede effekten om at omstillingen skulle skje så fort som reformen la opptil, la seg vanskelig gjennomføre i praksis. I utgangspunktet kan det være«lett» å flytte en person hit og en annen person dit. Ved Sentrum politistasjonviste omstillingen at virkeligheten ofte er mer komplisert, og at den«teoretiske» omstillingen var en papirøvelse uten rot i virkeligheten. Det å redusereen person til et tall som kan flyttes rundt i en organisasjon kan værevanskelig på grunn av at «tallet» også er en person med en viss alder,utdanning, samt personens spesialkompetanse. Av de som tidligere arbeidet vedadministrasjonen er det svært få som har havnet på divisjonen. Ettersom Sentrumpolitistasjon ikke fikk de ønskede effektene kan det tyde på atomstillingsplanen enten tok for hardt i, eller ikke tok høyde for personligeegenskaper ved personene som skulle omstilles.

Itillegg viser nedgangen i antall ansatte at implementeringen også ble påvirketav den økonomiske situasjonen ved Sør-Trøndelag politidistrikt. ForSør-Trøndelag politidistrikt har reformen bundet store ressurser tilsamlokaliseringen av det nye politidistriktet i et nytt politihus i Trondheim,samt store investeringer til verneutstyr,datasystem og biler. Disseinvesteringene har gått på bekostning av å ansette nye polititjenestemenn nårpersoner har gått av med pensjon, noe som i tillegg til færre ansatte også harmedført en gjennomsnittsalder på rundt 48 år (!).

Denøkonomiske situasjonen ser dermed ut til å være viktig faktor iimplementeringen av politireformen ettersom den har redusert antalletstillinger, i tillegg til at den interne omstillingen forsterket dette ved atden ikke ga de ønskede gevinstene i operative stillinger.

Resultateter at det på mange måter ser ut til at Politireform 2000 i større grad harvanskeliggjort og vært et hinder, fremfor å fremme forebyggende arbeid vedSentrum politistasjon. Færre ansatte generelt ved driftsenheten har ogsåmedført en nedgang i antallet stillinger ved forebyggende avdeling, fra 15personer på det meste før reformen, til 7-8 i dag. Dette er mildt sagt etparadoks når målet var det motsatte. Når «verktøyet» i form av flere ansattefor forebyggende arbeid uteble, hvordan ble da resultatet?

Flereav informantene gir uttrykk for at de synes politiet i Trondheim gjør en godjobb i det forebyggende arbeidet, mye på grunn av tettere samarbeid medkommunale aktører. I utgangspunktet skulle økte operative ressurser ogkompetanseheving gi bedre forebyggende arbeid. Både Justisdepartementet ogPolitidirektoratet har oppfordret politidistriktene til å inngå tetteresamarbeid med kommunene og lokale aktører, blant annet gjennom «Handlingsplan-sammen mot barne- og ungdomskriminalitet 2005-2008». Denne handlingsplanen eret samarbeidsprosjekt mellom fem departementer hvor målet blant annet er åbedre samordningen og koordinering en av det forebyggende arbeid ogoppfølgingen av barn og ungdom med alvorlige adferdsproblemer lokalt ikommunene. Min hypotese er at ny arbeidsmetodikk og tettere samarbeid har blittpresset frem som et resultat av vanskeligere ressurssituasjon, og atsamarbeidet med Trondheim kommune var helt nødvendig for få mer ut avressursene ved Sentrum politistasjon.

Politireform2000 hadde som mål å få flere politioperative stillinger i politiet, som påulike vis kunne bidra i det forebyggende arbeidet. Implementeringen av reformenved Sør-Trøndelag politidistrikt har derimot resultert i færre ansatte vedSentrum politistasjon. Samtidig har inngåelsen av tettere samarbeid medkommunale aktører ført til at lokale aktører som har fått større ansvar i detforebyggende arbeidet.

Er du interessert i hele masteroppgaven, se www.politiforum.no/fagartikkel

Powered by Labrador CMS