Jan Tore Hagnes leder Prosjekt nye politidistrikter i Nordland politidistrikt. To dører bortenfor politimester Tone Vangen, prøver han å få kabalen for det nye distriktet til å gå opp.
Jan Tore Hagnes leder Prosjekt nye politidistrikter i Nordland politidistrikt. To dører bortenfor politimester Tone Vangen, prøver han å få kabalen for det nye distriktet til å gå opp. (Foto: Torkjell Trædal)

Distriktene må være nøkterne for å ha folk igjen til lensmannskontorene

Distriktene skal bemanne en rekke stabs- og fellesfunksjoner før antall lensmannskontorer i det hele tatt er klart. Bemanningsunderskudd kan være konsekvensen hvis de ikke er varsomme.

I dokumentet «Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter» gir Politidirektoratet føringene for hvordan politireformen skal gjennomføres i politidistriktene. En stor del av dokumentet er beskrivelser av hvilke funksjoner og roller som skal etableres i alle distrikter.

Med funksjoner menes ulike oppgaveområder i distriktene, som for eksempel virksomhetsstyring, etterretning og felles etterforskning. Med roller menes ulike oppgaver som skal løses innenfor disse funksjonene.

Totalt skal 43 funksjoner bestående av hele 223 roller fylles i distriktene. Mange av disse er administrative oppgaver og funksjoner og roller som skal ligge i de funksjonelle driftsenhetene, og ikke i lensmannskontorer og politistasjoner utenfor hovedsetet – de såkalte geografiske driftsenhetene.

For å gjøre det klart: Det er her dilemmaet oppstår. Disse sentrale fellesfunksjonene og administrative funksjonene i distriktene skal nemlig etter planen bemannes før antall lensmannskontorer og politistasjoner er fastlagt. Er det da nok politiansatte igjen til å plassere ut på lokale tjenestestedene, etter at man har bemannet alle de sentrale funksjonene i politidistriktene?

I Bodø er det leder for Prosjekt nye politidistrikter lokalt, Jan Tore Hagnes, som skal legge kabalen. Han må være forsiktig med hvem han plasserer hvor.

– Vi tenker at vi må være nøkterne med bemanninga i stabene og de funksjonelle driftsenhetene for å ha folk igjen til de geografiske driftsenhetene. Distriktet blir på rundt 560 ansatte, og de skal først bemanne opp funksjonelle driftsenheter og stabsfunksjoner. Hvis vi skulle fylt opp alle disse rollene slik vi skulle ønske, hadde vi blitt alt for få til å fylle de geografiske driftsenhetene og lensmannskontorene seinere. Det er et vanskelig dilemma, forteller Hagnes.

Ikke forstått forskjell på geografiske og funksjonelle driftsenheter? Se faktaboksen i toppen av saken.

Frykter bemanningsunderskudd

Det er vanskelig å fastslå hvor mange ressurser som trengs til de ulike funksjonene og rollene. Årasken er at flere roller kan dekkes av én person, som for eksempel en regnskapsmedarbeider som kan ha ansvar for flere økonomioppgaver, eller at én rolle må dekkes av mange personer, som for eksempel etterforskere og IP3-mannskaper.

Selv om mange av funksjonene er tenkt plassert i staben eller hovedsetet, er blant annet etterforskere og IP4- og IP3-mannskaper tenkt plassert ute i geografiske enheter. Også dette gjør det vanskelig å anslå hvor mange som skal jobbe fra hovedsetet og hvor mange som skal jobbe ute i distriktene.

Mye av dette gis også distriktene anledning til å bestemme selv.

Likefullt: Politidirektoratet og rammene de har gitt distriktene peker på at hovedvekten av politiarbeidet i det nye Politi-Norge skal skje i de geografiske enhetene. Men for å få til det, må distriktene utvise varsomhet, når de nå skal fylle de mange oppgavene de er pålagt å løse i funksjonelle driftsenheter og stabene.

Lokalt drøfter nå distriktene størrelsen på de funksjonelle enhetene sammen med fagforeningene. Hvis de hadde bemannet opp alle funksjoner som de ønsker, ville det ført til bemanningsunderskudd, opplyser flere av distriktene til Politiforum.

LES OGSÅ ERFARINGENE FRA REFORMEN SKOTTLAND: Styrkingen av sentrale og regionale styrker gikk på bekostning av lokalt politi

Vil beholde beredskapen i distriktene

I Møre og Romsdal politidistrikt er det Marianne Nordås Frøland som leder Prosjekt nye politidistrikter (PNP).

– Vårt utgangspunkt er at selv om bestillingen i første omgang er funksjonelle enheter og staber, så må vi ha med oss hovedmålsetningen om geografisk spredning. Den tanken må stå sentralt også nå. Vi har sagt at vi nesten heller får underdimensjonere de funksjonelle enhetene innledningsvis, og gjøre korrigeringer avslutningsvis, sieer Frøland.

På den måten kan distriktet sikre seg å ha nok folk til å bemanne både sentrale oppgaver i distriktet, samt oppgavene som skal løses på lensmannskontorer og politistasjoner utenfor hovedsetet.

– Faren er å ende opp med å ikke ha bemanning til de lokale tjenestestedene, slår Frøland fast, og får støtte av Line Grøtsund, PNP-leder i Sør-Vest politidistrikt:

– Nøkternt og over tid, det er stikkordene her. Derfor tar vi utgangspunkt i de ressursene som brukes på de sentrale oppgavene i dag, ikke mer. Å flytte ressurser fra distriktene til funksjonelle enheter er vi varsomme med, nettopp fordi vi vil sikre oss at vi kan beholde beredskapen ute. Her i Sør-Øst håper vi å også tegne et forslag til kart over de geografiske driftsenhetene i løpet av året, sånn vi har et bilde av situasjonen som vil bli der. Så kan vi heller justere hvis det blir endringer etter klager i vår, forklarer Grøtsund.

Trinnvis prosess til bekymring

Nettopp tidforskjellen i bemanning av de funksjonelle driftsenhetene og de geografiske driftsenhetene har skapt hodebry for flere, fordi man altså skal bemanne sentrale funksjoner i distriktet før man i det hele tatt vet hvordan den lokale tjenestestedsstrukturen vil se ut. Det kjøres to ulike løp. Faren er at man brenner opp kruttet, og bruker ressursene og de ansatte, på det første. Den faren virker det imidlertid som om PNP-lederne er bevisst.

– Vi har vært bekymra for den trinnvise prosessen. Men vi har satt ned arbeidsgrupper i distriktet og bedt de lage bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser for de ulike funksjonene. De må ta utgangspunkt i ressursene vi har i dag, sånn at vi ikke bygger luftslott, forteller Grøtsund i Sør-Øst politidistrikt.

– Det hadde vært ønskelig å se de to løpene i sammenheng, men sånn er det. Det er ingen umulig oppgave å ha de to tankene i hodet samtidig og det må vi. Det ville også tatt lang tid å vente på å få de geografiske enheten på plass. Det er utålmodighet blant de ansatte som vil komme over interimfasen, og sette i gang det nye distriktet, forteller Frøland i Møre og Romsdal.

Hun peker også på at det er fordeler med at løpene kjøres separat.

– Det å dele opp prosessen mellom funksjonelle og geografiske driftsenheter gjør også at personalløpet deles i to og man får tid til å kjøre personalløpet skikkelig. Og det vi gjøre er uansett ikke hogget i stein. Uavhengig av hva som kommer først og sist, så må vi kunne gjøre korrigeringer. At vi har lite ressurser vil jo være tilfellet uansett, så får vi se hvordan vi klarer å bruke dem, konkluderer Frøland.

Tom Johnsen, PNP-leder i Innlandet politidistrikt, er også enig i at nøkternhet er viktig før bemanning av stabsfunksjoner og funksjonelle driftsenheter. Men han påpeker at det også er flere elementer som spiller inn på hvor mange ressurser som eventuelt må hentes inn dit.

– Først må vi vurdere hvem som har rett og plikt til funksjonene som skal opprettes. Vi veit ikke hvor mange som må over. Vi kan ikke fylle opp 100 prosent av disse, før vi har sett på hvem som har rett og plikt. Og det er vankselig å si hvor mange man skal ha i en rolle, sier Johnsen, som tror man rett og slett må vente med å fylle noen funksjoner i de ulike distriktene.

POD: – Politimesteren har ansvaret for balansen

Frede Hermansen i Politidirektoratet.
Frede Hermansen i Politidirektoratet. Foto: Torkjell Trædal

Politiforum har spurt Politidirektoratet (POD) om de kan forsikre om at det er mulig å bemanne lokale tjenestesteder tilstrekkelig, i tillegg til å fylle stabsfunksjoner og de funksjonelle driftsenhetene. Vi har også spurt om hvordan distriktene bør tenke for å få det til.

I en e-post via kommunikasjonsavdelingen i POD, skriver avdelingsdirektør for strategi- og virksomhetsstyring, Frede Hermansen, at målet for rammene og retningslinjene POD har gitt distriktene, er å gi sentrale føringer for utviklinga av politiet:

«Dokumentet fastsetter våre ambisjoner som skal realiseres over tid. Hensikten med Rammer og retningslinjer er å vise retning og ambisjonsnivå, mens enkelte funksjoner og roller vil måtte komme på plass over noe tid.

De nye politidistriktene planlegger nå parallelt inndelingen i funksjonelle driftsenheter og lokal struktur. Selv om beslutningsprosessene er noe ulike, har Politidirektoratet lagt rammene som gjør det mulig å se driftsenhetene i sammenheng og finne en god balanse på bemanningen.

I våre føringer fremgår det klart at mesteparten av politiarbeidet skal gjøres ved de geografiske driftsenhetene, og det store flertallet av alle ansatte skal tilhøre disse driftsenhetene. Den enkelte politimester har ansvaret for å gjøre lokale vurderinger og finne en hensiktsmessig balanse mellom geografiske og funksjonelle driftsenheter i sitt politidistrikt.»

Til toppen