Dette må avklares rundt politiets nye «cold case-gruppe»
(Foto: Torkjell Trædal)

Dette må avklares rundt politiets nye «cold case-gruppe»

Kripos skal snart foreslå hvordan gruppen kan fungere.

I slutten av oktober annonserte politidirektør Odd Reidar Humlegård at han ville opprette en egen «cold case-gruppe», en gruppe som skal kunne gå inn og etterforske alvorlige uoppklarte saker på nytt.

Gruppen skal tilhøre Kripos og både Humlegård og Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ønsket å komme raskt i gang.

15. januar overleverer en arbeidsgruppe ved Kripos et forslag til instruks for den nye gruppen til Politidirektoratet og Riksadvokaten. Arbeidet ledes av Cecilie Lilaas-Skari, som jobber som seksjonsleder hos Kripos.

– Det ligger hos Politidirektoratet og Riksadvokaten å lage en endelig instruks for den nye gruppen, men vi har fått i oppdrag å lage et forslag som POD kan ta med videre. Det er et ønske fra alle parter om å komme i gang så raskt som mulig, sier Lilaas-Skari til Politiforum.

Må avklare flere ting

Før forslaget til instruks skal leveres inn må Lilaas-Skari og de andre i arbeidsgruppen blant annet avklare hva slags folk som skal jobbe i gruppen og hvordan arbeidet skal organiseres.

– Politidirektoratet har sett for seg 5-10 personer og både påtale- og etterforskningskompetanse. Folk med begge typer kompetanse vil være inne i forslaget. Vi vil foreslå for POD hvordan sammensetningen kan være, forteller Lilaas-Skari, men understreker samtidig at det er for tidlig å si noe om hvor tydelige arbeidsgruppen kommer til å være på gruppens utforming i sin anbefaling.

Kripos-gruppen som utarbeider instruksforslaget må også avgjøre hva slags saker cold case-gruppen, som ennå ikke har fått noe godt, norsk navn, skal jobbe med. Etter at Stortinget endret og fjernet foreldelsesfristene for alvorlige lovbrudd som drap og overgrep har det blitt klart at flere titalls saker kan være aktuelle.

– Etter endringene av foreldelsesfristene er det klart at det er rundt 30 uoppklarte forsettlige eller overlagte drap i Norge som ikke foreldes. De vil falle inn under gruppens mandat, men det er ikke sikkert at alle vil bli sett på på nytt. Utover dette har vi ikke konkludert med hva slags saker gruppen skal jobbe med ennå, forklarer Lilaas-Skari.

Hentet erfaringer fra utlandet

Arbeidsgruppen har jobbet intenst siden november med å utrede gruppen for kalde saker, som politidirektøren ønsker seg. Blant annet har den reist til Nederland og England for å høste erfaringer. Den har også vært i kontakt med lignende fagmiljøer i Sverige.

– Vi er ikke alltid først i Norge. Vi har kontakt med land som har erfaring med å se på gamle saker med nye øyne. Erfaringen har vi brukt i utredningen, men researchen vi nå har gjort vil kunne være nyttig også for den endelige gruppen i framtiden, sier lederen for arbeidsgruppen, som avslutter arbeidet om litt over en uke.

– De fleste alvorlige saker i Norge er godt etterforsket. Men det kan være naturlig å se på noen saker på nytt, som følge av nye metoder, ny teknologi, nye tips eller rett og slett nye øyne, avslutter Lilaas-Skari.

Til toppen