– De unge ser ikke hva de bidrar til eller hva de kan bli utsatt for

– De unge vet om det meste av hva som skjer på nett. Hvordan skal vi voksne vite noe uten å snakke med kildene? Man må snakke med ungdommene.

Akkurat det har Anne Katrin Storsveen gjort. Hun har snakket med flere hundre av dem, siden hun i 2008 var politistudent og oppdaget hvordan de unge i Elverum lynraskt samlet seg i sentrum for å sloss. Ungdommene planla det meste over internett.

Oppdagelsene førte til at Storsveen i flere år har drevet holdningsskapende arbeid og engasjert seg i unges nettvaner ved siden av annen jobb i politiet. I januar fikk hun mulighet til å jobbe i politiet med det hun brenner for. Nå er hun politioverbetjent og spesialist i sosiale medier i Oslo politidistrikt, og med det har hun det som kanskje er politiets eneste fulltidsstilling som kun er viet til sosiale medier.

– Det er kanskje godt som forelder når barna sitter på gutte- og jenterommet eller i kjellerstuen. Du synes det er fint at barna er hjemme, for da har du kontroll. Men du har ikke kontroll i det hele tatt. For å få kontroll må man snakke med barna og ha tillit, sier Storsveen.

En ukjent verden

De voksne har hørt om Facebook, Instagram og Twitter. Snapchat. Hva med KiK? Eller Jodel, ASKfm, Minecraft, MovieStarPlanet, Habbo, Momio? Alle spill eller sosiale medier, der barn og unge kan utsettes for ubehagelige opplevelser.

– De unge vet alt om nye trender, apper og digitale medier før du får skiftet kanal på TV-en. De er der det skjer. Internett er barnas nærmiljø og det har det vært lenge, sier Storsveen.

Det har sine farer.

– De klarer kanskje ikke se konsekvensene. De ser ikke hva de bidrar til selv eller hva de kan bli utsatt for. Alle vil bli sett og sjikane og mobbing kan i visse tilfeller gjøre de utsatte for kriminelle på nett. Ved å gi sårbare unge oppmerksomhet, kan kriminelle komme i kontakt. Enten ved at de inkluderer den unge i et kriminelt miljø, eller ved at de utsetter barnet for kriminalitet, forteller politioverbetjenten.

Selv henter hun innspill fra egne barn og deres venner, samt et nettverk hun har opparbeidet seg etter årevis med frivillig, forebyggende arbeid. Det finnes ingen utdanning i sosiale medier, utviklingen går for raskt til det. Man må være der selv, ha interesse for feltet og holde seg oppdatert til enhver tid. Selv har Storsveen kontoer på de fleste stedene hun kan komme over.

– Det siste nå er at de unge klemmer hverandre så hardt at de besvimer, og så legger man ut film av det på Instagram. Barn har også apper som ligner på noe annet enn det det er. For eksempel en app som ser ut som en kalkulator, men som egentlig inneholder en privat konto og bildedeling. Den åpne delingskulturen blant unge ser ut til å forsvinne. De velger heller private og mer diskrete kanaler som Snapchat, forteller Storsveen.

Video og bildedeling skjer i stor skala. Kroppspresset er stort.

– Å få likes er utrolig viktig. Det er press på at man skal lykkes overalt, en skrivefeil kan føre til mobbing.

Har selv følt på sårbarhet

Storsveen har ikke bare møtt vanskelige situasjoner gjennom jobb og frivillig arbeid. Hun har møtt det i det virkelige liv selv. Hun er mor og opplevde selv baksiden ved å være sårbar på nett gjennom sitt barn.

– Det er ikke artig å oppleve som mor. Barna sa ingenting før vi foreldre oppdaget det selv. Det er viktig at vi voksne ikke bagatelliserer, men viser evne til å ta grep for å stoppe hendelser før de eskalerer til noe mer alvorlig, sier hun.

– Jeg fikk føle på sårbarheten selv. Også hvis det ikke er en politisak, så må man ta tak i det. Offeret føler noe, og det må man ta på alvor. Man må ha empati, mener Storsveen.

Politiet kan forebygge

Som spesialist er jobben til Storsveen å utvikle politiets kunnskap innen sosiale medier. Hun ønsker å bidra til å skape et sterkere fagmiljø i hovedstaden, og helst i hele landet. Forebygging er stikkordet. Hvis barna synes det er rart at mamma og pappa skal snakke med dem om Snapchat, så kan politiet ha en annen rolle, tror hun.

– Barn og unge må vite at internett anses som et offentlig rom på lik linje som ute i det offentlige rom, og at den norske lov gjelder også der i aller høyeste grad. Det kan politiet fortelle dem om. For at politiet skal styrke kompetansen på feltet i enda større grad, er vi avhengige av å få en forståelse av sosiale medier og de unges nærmiljø på nett. Videre må vi få til et godt enhetlig samarbeid mellom forebyggende avsnitt og eksterne aktører samt skole og foreldre. Det er viktig å møte publikums behov og forventninger knyttet til tematikken.

En virtuell politistasjon der publikum kan komme i kontakt med politiet der de er, er framtiden, mener Storsveen. Det er behov for å være tilgjengelig 24/7 er også på nett. I andre land jobber politiet på nett med nettkonstabler hvor kommunikasjonen er toveis, forteller hun.

– Noen barn og unge har et behov for å bli hørt og få kontakt med politiet uten at foreldre eller foresatte vet om det. Det er vanskelig for mange unge å stå ansikt til ansikt med en politibetjent og snakke om det de trenger hjelp til, da er det lettere å ta kontakt på nett i stedet.

Kriminalitetsforebygging kan nemlig også skje på nett.

– Samtidig skal vi også respektere barnas privatliv og ikke overvåke dem. De har sitt eget liv hvor de deler mye som ikke vi foreldre eller andre voksne trenger å vite alt om. Noen har én Facebook-konto for venner, og én for foreldre der de lever livet foreldrene ønsker. Privatlivet utfordres, eksponeringsangsten og stresset øker. De unge ser derfor etter nye og mer private kommunikasjonsalternativer, sier Storsveen.

Også voksne kan være sårbare

Tidligere i år kunne Politiforum fortelle om en politimann fra Rogaland som var oppgitt over å ha blitt utsatt for grov sjikane på Facebook.

Storsveen mener det viser at også voksne er sårbare.

– Jeg mener politimannen i Rogaland stiller noen viktige spørsmål. Vi må tørre å prioritere og orke å ta de sakene også. Bare tenk på hvordan et barn opplever sånt, når vi voksne også synes det er så ubehagelig.

Og det finnes eksempler som får alvorlige utfall.

– Vi har hørt om flere skrekkeksempler på hvordan mobbing og sjikane kan bli fatalt for et offer. Odin-saken, Valdres-saken og Gjøvik-saken er eksempler på det. Vi må forstå at mobbing og sjikane gjør oss til sårbare ofre og at det gjør noe med oss følelsesmessig.

Mobbing og sjikane kan være starten på alvorlige hendelser, mener Storsveen.

– Vi må være bevisst på hvilke skader og konsekvenser det kan medføre hvis det får grobunn. Det er store mørketall her og de vil vi ha frem. Det er viktig at saker blir anmeldt, og det er viktig at de unge blir hørt og får hjelp i en vanskelig situasjon de selv ikke klarer å takle.

Storsveen presiserer også at de unge har blitt mer bevisst og at mange er flinke nettbrukere.

– De er blitt bedre på å verne sine liv. De fleste bruker sosiale medier til underholdning, oppdateringer og til å organisere sine sosiale liv. Derfor må vi involvere dem når vi skal forebygge. De unge er kilden til kunnskap som er viktig for forståelsen vår. La barna få ta del i arbeidet og bli bevisst sine handlinger.