Dårligere stilt enn jeg trodde

– Det som nå kommer frem i Politiforum føyer seg inn i en rekke saker hvor det mangler en enhetlig standard for hvordan polititjenesten er organisert i de enkelte politidistrikter. På noen helt sentrale kjerneoppgaver trenger politidistriktene sentrale retningslinjer og standarder. Beredskap er for viktig til at det kan være opp til den enkelte politimester å avgjøre standarden, mener Johannessen.

Han sier det nå har blitt slik at økonomi er viktigere for politimestrene enn politiberedskapen.

– Det gjør at det blir for mange tilfeldigheter. Det kan vi ikke leve med i 2011, sier PF-lederen til Politiforum.

Må sette krav

Johannessen argumenterer med at Politidirektoratet snarest må sette krav til hvordan man skal ha en rask, effektiv og sikker varsling av innsatsmannskaper, og en langt mer planmessig bruk av UEH-mannskapene hvert politidistrikt er oppsatt med.

– Vi må ha en profesjonalisering av politiets operative funksjon. Det er ikke holdbart at vi kan risikere å sende en ung, nyutdannet polititjenestemann sammen med en som ikke er godkjent for våpenbruk alene ut i de mest skarpe situasjonene, sier han.

PF-lederen viser til debatten på PFs landsmøte, hvor noe av det samme fremkom: Nemlig svært store variasjoner mellom politidistriktene i forhold til hvordan de praktiserte ordningen med fremskutt lagring av våpen i bilene.

– Ingen vet hvor og når et politidistrikt trenger denne beredskapen. Beredskapen har hvert politidistrikt tilgjengelig i dyktige UEH-mannskaper som er godt trente på skarpe situasjoner. Men ressursen er utnyttet alt for tilfeldig.

UEH i sentral rolle

Det er unødvendig å gå over bekken etter vann, med å begynne å skulle styrke Forsvaret for å bedre politiberedskapen. I tillegg har det vært for mye fokus på hva helikopter kan gjøre, mener Johannessen.

– Alle skjønner at det å frakte Beredskapstroppen til andre deler av landet tar for lang tid med klargjøring, opplasting av utstyr og flytid – hvis det i det hele tatt er flyvær. Skarpe, øyeblikkelige aksjoner vil være ferdig lenge før innsatspersonell utenfor politidistriktet kan være på plass, understreker PF-lederen.

Han viser til det som allerede ligger i dagen ute i politidistriktene, nemlig de spesialtrente UEH-mannskapene som alle politidistrikter har, men som brukes svært forskjellig.

– Det er nærliggende at vi ser på muligheten for å lage bedre beredskap, gjerne etter inspirasjon fra det de har i Trondheim. Et beredskapssystem med UEH i en sentral rolle vil være langt raskere, bedre og rimeligere enn helikopter, Forsvaret og alle mulige andre kreative forslag. Politidirektoratet må utfordres til å ta et politifaglig grep for å få frem politiets muligheter, sier Johannessen.

– Hva kreves?

Han mener tiden er inne for å se på som egentlig kreves av tjenestemenn for å gjennomføre «skyting pågår»-konseptet.

– Hva kreves av nivå og av vedlikeholdstrening for å være første tjenestemann på de farligste åstedene? spør Johannessen.

Tidligere har Politiets Fellesforbund foreslått å øke den årlige operative godkjenningstreningen til 80 timer i året for førstelinjemannskap, i stedet for de 40 timene som ligger der i dag.

– Men jeg ser det er dårlig timing å ta opp det nå som antall politifolk per 1000 innbyggere går nedover. Men ambisjonen må ligge der. For det har blitt slik at vi på alle områder har folk som har spesialkompetanse. Alt tyder på at vi må ha det for den operative delen av politiet også, sier Johannessen.

Beredskap - et fyord?

I det langstrakte Norge er politiressursene spredt utover på en slik måte at det er de første politi på stedet som møter forventninger om øyeblikkelig handling.

I tiden etter 22. juli er det tydelig at samfunnet ikke aksepterer at første politi på stedet venter på andre for å handle.

– Om nødvendig, og med fare for eget liv, forventes det at første polititjenestemann på stedet går til aksjon. Det ligger i politirollen. Det vet alle. Det faktum må være med på å prege den politifaglige debatten, og det må prege hva slags kompetanse første patrulje på stedet skal ha, sier Johannessen.

For noen år tilbake var det i politiet en viss aksept for å ha mannskaper som var i beredskap, og som kunne rykke ut på kort tid.

– Nå har det blitt et fyord å ha folk i beredskap. Alle skal være på løp i full produksjon til enhver tid. Vi må få definert hva som er god nok beredskap i hele politiet. Politiet er samfunnets beredskapsorgan i det sivile samfunnet når noe skjer. Når politiet har fått fylt den rollen, kan vi se på hva vi trenger til etterforskning, forebygging og alle de andre oppgavene, sier PF-lederen, og fortsetter:

– Da kan det hende at også to politi per 1000 innbyggere er for lite. Fra mitt ståsted er det et paradoks at politikerne nå ser på å styrke andre etater som kan tenkes å gi støttefunksjoner til politiet, i stedet for å styrke politiet som har ansvaret.