Dansk politi opplever nedbemanning etter politireformen i landet.
Dansk politi opplever nedbemanning etter politireformen i landet. (Foto: Chilifoto)

Danskene advarer etter sin reform: – Vi har rett og slett ikke nok politifolk

I nabolandet er det nedbemanninger i politiet. Det danske Politiforbundet håper Politi-Norge unngår å gjøre samme feil som det danske politiet.

Året er 2007. De 54 danske politikretsene, tilsvarende de norske politidistriktene, reduseres kraftig og dansk politi omorganiseres til å bli 12 politikretser, tilsvarende norske politidistrikt. Målene som var satt lignet på mange av målene for den norske politireformen. De nye politikretsene skal håndtere alle typer kriminalitet og være mindre avhengig av hjelp fra rikspolitiet.

Men det er bare ett problem: Det fulgte ikke med nok penger. Dansk politi brukte ifølge Politiforbundet en halv milliard kroner for mye i under iverksettelsen av reformen og politisjefene fikk beskjed om å spare inn.

Claus Hartmann, nestleder i Politiforbundet i Danmark.
Claus Hartmann, nestleder i Politiforbundet i Danmark. Foto: Politiforbundet.

– Å endre politiet krevde mye energi. Politistyrken er redusert fra 11.100 politifolk i 2012 til 10.400 politifolk i 2016. Nå står dansk politi på det verste stedet noen sinne, sier Claus Hartmann, nestformann i det danske Politiforbundet.

Færre operative

Rikspolitisjef Jens Henrik Højbjerg fikk i 2011 gjennomslag for å bruke lønnsmidlerbrukt på politifolk til stillinger i blant annet sentrale prosjektorganisasjoner. Han fikk også gehør for å ikke lenger ha et mål om et minimumtall for antall politifolk. Politilønna ble dermed brukt til å hente inn analysefolk, samfunnsvitere og jurister til politiet.

I tillegg har terrorfrykt ført til at flere politistillinger er flyttet til Politiets Efterretningstjeneste (PET) Mange politifolk er låst til objektsikring av mulige terrormål. På toppen bruker nå Dansk politi store ressurser til å bevokte grensene etter at de har opplevd en sterk pågang av mennesker som påberoper seg flyktningstatus.

Resultatet er at beredskapen, som danskene kaller sine operative politifolk som kjører patrulje og tar utrykninger, er svekket.

– Vi har rett og slett ikke nok politifolk. Fra 2011 har mannskaper fra tilsvarende én hel politikrets blitt nedbemanneteller sluttet, og like mange er flyttet over til PET, sier Nicolai Scharling, redaktør i bladet Dansk Politi.

Ressurser brukes nå blant annet på ledelsestøtte og administrasjon.

– Fra 2009 til 2013 økte antallet akademikere. Men politiets oppgaver er fortsatt de samme, sier Scharling.

Scharling forteller at politioppgaver flyttes over fra vanlig politi tilsvarende IP4, til såkalte «task forces» tilsvarende IP3, som kommer inn for å løse oppdrag etter at hendelser har skjedd. Det fører til at færre ressurser brukes til å forebygge, mens flere ressurser brukes på å ordne opp etter at kriminaliteten har skjedd.

Gikk utover lokalt politi

I forskning fra Københavns universitet fra 2011, etter tre hele år med reformarbeid i dansk politi, viste at innbyggernes opplevelse av politiet i Danmark ble forverret den første tiden etter reformen. Forskerne mente imidlertid at dette var naturlig og at innbyggernes forhold til politiet vil vende tilbake til normalen etter en stund. På flere områder snudde utviklingen til det bedre i løpet av 2010.

Men på ett område slet dansk politi videre flere år etter at reformen ble iverksatt. Lokalt politi scoret dårligere blant publikum på de fleste områder.

– Det er ingen tvil om at reformen har latt lokalt politi i stikken. De store kretsene gjør det vanskelig å bygge opp inngående kunnskap om et lokalt område, og det avspeiles i befolkningens opplevelse av et synlig, velinformert politi, som de kan gå til, sa forsker Lars Holmberg til Dansk Politi i 2011.

I en doktorgradsavhandling om den danske politireformen fra 2010 skriver forsker Rex Degnegaard at det var overraskende god stemning i dansk politi, også blant de ansatte, før reformen i 2007 og årene som fulgte. Men reformen ble mer kompleks enn de hadde ventet seg.

– Alle hadde undervurdert kompleksiteten. Det var faktisk en reform i medvind fra alle kanter, men også et press fra politisk hold om at det skulle være en suksess med det samme. Men det kan man ikke kreve, man må nødvendigvis forvente at servicen faller noe. Det er som å ville ta på seg alle klærne på en gang, i stedet for å ta på ett og ett plagg. Det er umulig. Man kunne ikke se for seg konsekvensene, sa Rex Degnegaard til bladet Dansk Politi.

Politiforum.no belyste i desember at også Politidirektoratet fryktet at for mange endringer skulle treffe politiet på en gang. POD åpnet derfor for å redusere ambisjonene og når endringer skal iverksettes i politiet, selv om justisministeren avslo at dette er aktuelt.

I Danmark manglet politiet en strategi for hvordan reformen skulle kobles sammen med politiarbeidet og forventningene fra samfunnet rundt, mente forsker Degnegaard.

– Man hadde satt seg fore å måle alt det målbare. Som responstid. Og det gikk fint. Men man hadde ikke sett for seg hva som skjedde når politiet ikke tok telefonen. Eller innbyggernes forventninger. Eller alt det andre politiarbeidet som ikke så lett kan måles, ikke ble gjort. Når forventningene ikke stod til det som faktisk skjedde, så endret også reformen seg i samfunnets øyne, sa Degnegaard til Dansk Politi, etter å ha forsket på reformen i flere år og intervjuet mange politifolk.

– Det var slående hvor positive alle egentlig var i begynnelsen. Men det var vanskelig for alle å følge med på implementeringen, sa han.

Kritiske til urealistiske konsulentrapporter

De danske fagforeningstoppene rister på hodet når de forteller om konsulentrapporter politiledelse og politikere har slått i bordet med.

– Det har vært konsulentfirma på konsulentfirma inne. Et av dem sa at man kunne effektivisere og frigjøre 800 politijobber. Men de stillingene har man aldri sett. De finnes kun i regnearkene, konstaterer Hartmann.

Store selskaper som McKenzie og Deloitte, selskaper som også har vært innom norsk politi, har levert sine rapporter. I én av dem foreslo konsulentene at politiet rett og slett skulle vente med å ta telefonen i fem minutter. Slik ville man unngå unødvendige oppringninger, og politiet få mindre å gjøre. Et ganske urealistisk scenario ved politiets operasjonssentraler, sier Hartmann.

– I en annen konsulentrapport beskriver de en effektivisering der kvart politimann i en halv politibil ligger til grunn for beregningene. Hvis man går inn i disse tallene ser man at de er urealistiske. I min verden har vi ikke kvarte politifolk og halve politibiler, sier Hartmann.

Gikk utover lokalt politi

Politiforbundet er i prinsippet ikke imot å redusere antall distrikter. Hartmann tror man må redusere antall politikretser om noen år. Men det byr på utfordringer.

– For fagforeningen er det også blitt lenger til ledelsen. Det er vanskeligere å løse problemer og folk blir mindre fornøyde med fagforeningen, sier Scharling.

Og for de ansatte, som i Danmark kan beordres til å jobbe hvor som helst i landet på ubestemt tid, medfører store enheter utfordringer.

– Vi hører fra ektefeller som er redde for at deres menn eller koner skal bli syke når de sendes langt av gårde for å jobbe lenge og mye uregelmessig, sier nestformann Hartmann.

Foreløpig har danske politifolk fortsatt høy tillit ute i befolkningen. Men det tror Hartmann er avhengig av at dansk politi driver forebygging og fortsetter å være mer enn et «task force»-politi.

– Har vi ikke myke verdier med oss, er jeg redd det vil gå utover tilliten, avslutter han.

Til toppen