200 innbyggere aksjonerte for lokalpolitiet i Rennebu kommune.
200 innbyggere aksjonerte for lokalpolitiet i Rennebu kommune. (Foto: Dagfinn Vold/Mediaprofil AS)

Bygdene tømmes for politi

Er det slik at politiet, både på bygda og i byene, blir mindre tilgjengelig, og terskelen for kontakt mellom politi og samfunn økes?

  • Endret

I siste nummer av Politiforum var budskapet på forsiden at bygdene tømmes for politi. Hovedoverskriften inne i bladet var at det foregår en sniknedleggelse av lensmannsetaten. Er det slik at politiet, både på bygda og i byene, blir mindre tilgjengelig og terskelen for kontakt mellom politi og samfunn økes? Blir konsekvensene av en slik utvikling vurdert?

Det er behov for endring og omstilling i politiet, men endringen må ta utgangspunkt i en bevissthet om hva som er et godt politi og hvordan politiet skal løse sitt samfunnsoppdrag. Endringer i samfunnet og i kriminaliteten må endre politiets metoder, kompetanse og måten å arbeide på. Uansett endringer, vil dialog og en åpen kommunikasjon med borgere og samfunn være avgjørende for å løse oppgavene.

Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge kriminalitet og bidra til trygghet i samfunnet. Skal politiet kunne forebygge og være trygghetsskapende må det være tilgjengelig for borgerne, ikke bare når det skjer en hendelse eller oppstår en krise, men også i det daglige. Når politiet blir mindre tilgjengelig for borgere og samfunn vil det være til hinder for å løse samfunnsoppdraget.

Politiet vil aldri kunne løse kriminalitetsproblemene alene og er derfor fullstendig avhengig av å bygge allianser i sitt lokalsamfunn slik at alle problemeiere aktivt blir sitt ansvar bevist for å forebygge.

Beredskap

Politiet som beredskapsorganisasjon har fått økt fokus etter hendelsene 22. juni. Det kan virke som om noen mener at prisen for økt beredskap er mindre tilgjengelighet og kontakt i det daglige. Det er det motsatte som er det riktige. For å yte god beredskap må politiet ha daglig dialog med publikum, og terskelen for å kontakte politiet må være lav.

Trange driftsbudsjetter oppleves som et stort problem for alle som arbeider i politiet, og politimestrene har selvsagt et ansvar for å drive innenfor de rammene han eller hun får tildelt.

Samtidig er det påfallende at når politiet blir nødt til å stramme inn, så er det forebygging og tilstedeværelse som først blir nedprioritert. Det er altså kjernevirksomheten, det aller viktigste i forhold til samfunnsoppdraget, som først rammes.

Paradoks

Justisdepartementet arbeider med en stortingsmelding knyttet til den såkalte «Resultatreformen». Hovedfokuset i arbeidet med Stortingsmeldingen har til nå vært et framtidig sterkt og nært politi, framtidens kompetansebehov i politiet og ledelse. Stortingsmeldingen skulle egentlig bli lagt fram våren 2012, men er utsatt til høsten 2012.

Årsaken er en erkjennelse av at resultatet av det arbeidet den regjeringsoppnevnte 22. juli-kommisjonen gjør, i stor grad vil kunne påvirke framtidens politi. Kommisjonenes rapport vil kanskje si noe om sammenhengen mellom nærhet, tilgjengelighet og beredskap. Det er et paradoks at samtidig som en svært sentral Stortingsmelding om framtidens politi blir utsatt i påvente av kommisjonen, så fortsetter fokuset på strukturelle endringer i de fleste politidistrikter – uten å vente på svært viktige evalueringer etter 22. juli-hendelsene.

Politilovens § 16

I følge Politilovens § 16 er det Kongen som bestemmer strukturen, både når det gjelder antall politidistrikter, og hvordan det enkelte politidistrikt skal inndeles i lensmannskontor eller politistasjoner. Så har Politidirektoratet (POD) fått delegert myndighet til å avgjøre visse endringer.

Hvis to eller flere lensmannskontorer eller politistasjoner blir slått sammen, og det blir ett lensmannskontor eller en politistasjon, så skal det bestemmes gjennom en politisk avgjørelse gjennom en kongelig resolusjon. En forutsetning for i det hele tatt å få politisk gjennomslag for en slik endring, er at det er lokal enighet. Den lokale enigheten omfatter også berørte kommuner.

I mange politidistrikter opprettes det nye driftsenheter bestående av flere lensmannskontorer eller politistasjoner. Ingen tjenestesteder skal legges ned, men resultatansvar, personalansvar og økonomiansvar samles hos en driftsenhetsleder. En slik endring kan ikke avgjøres i det lokale politidistrikt. Endringen krever lokal enighet, også med kommunene, men avgjørelsen skjer i POD etter forhandlinger med organisasjonene sentralt. Hvis det ikke er lokal enighet eller at organisasjonene sentralt ikke er enige, blir saken sendt til Justisdepartementet for avgjørelse.

Mange eksempler

Justisdepartementet har altså gitt POD fullmakt til å godkjenne etablering av driftsenheter bestående av flere tjenestesteder. I brevet fra Justisdepartementet til POD av 26. januar 2010, der denne fullmakten ble gitt, står det blant annet:

«Ved endring i driftsenhetsstrukturen blir det ingen endringer i grenser eller utadrettede oppgaver for tjenesteenhetene. Lensmannskontorene består og ivaretar de samme politimessige oppgaver og namsmannsfunksjoner som før.»

Det finnes mange eksempler på at etablering av driftsenheter bestående av flere tjenestesteder skjer uten den formelle godkjenningen som kreves. Det er også mange eksempler på at den forutsetningen om at det enkelte lensmannskontor fortsatt skal ivareta sine oppgaver som før ikke blir fulgt opp. Ledige lensmannsstillinger blir ikke lyst ut, og enkelte kontor blir tappet for ressurs i en slik omfang at kontoret ikke lengre er i stand til å ivareta sine oppgaver. Slike endringer er i strid med forutsetningene, og krever politisk avgjørelse gjennom Kongelig resolusjon.

Det kan godt hende at det lokale handlingsrommet når det gjelder endringer i et politidistrikt er for lite, og dagens regler for rigide. Da må man arbeide for å endre Politiloven, og ikke forsøke å gå rundt dagens regler.

Det er ingen tvil om at det har skjedd strukturelle endringer i mange politidistrikt som både er dårlig forankret i hvordan skape et godt politi og i politiets samfunnsoppdrag, og i tillegg er i strid med de formelle reglene for slike endringer.

Samfunnets engasjement

Artiklene fra Sør-Trøndelag i sist Politiforum, viser at lokalsamfunn etterspør politikompetanse og at politiets nærvær skaper trygghet. Tilgjengelighet og nærhet til borgerne og samfunnet er avgjørende for at politiet skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag og opprettholde og utvikle tilliten i samfunnet.

Det som har skjedd i Sør-Trøndelag viser også at lokalt engasjement for politiet gir resultater.

Til toppen