Bokomtale: Grensegangen mellom ledelse og HR er langt fra så klar som den burde være

Oslo politidistrikts egen HR-direktør er en av medforfatterne av HR-boka, som nylig kom ut i annen utgave. Boka er ment som en lærebok for HR-studenter og medarbeidere, som også ledere, tillitsvalgte og verneombud vil ha nytte av.

Over 600 sider behandler den sentrale emner som personalpolitikk, personalledelse, medbestemmelse, ansettelser, omstilling med videre.

Teksten i boka er pedagogisk og ganske lettlest, med tilhørende små faktabokser, refleksjonsspørsmål og oppsummering etter hvert kapittel. Pussig nok brukes lite kildehenvisninger i teksten, til tross for en rikholdig litteraturliste, og det gjør det tidvis litt uklart hva som er etablert kunnskap og hva som er forfatternes personlige betraktninger.

Fordi boka er en generell innføring har den begrenset verdi som verktøy for konkrete problemstillinger, da slike ofte finner sin løsning i tariffavtaler, regelverk andre forhold som er spesifikt for den enkelte virksomhet. 

Dessverre er det også noen faktiske feil, særlig i kapittelet om arbeidsrett, og det er synd.

Mange av kapitlene i boka gir en god innføring i sentrale emner, men jeg hadde ønsket en mye tydeligere avgrensning av hva HR skal være.

HR skal være en støttefunksjon for driften av den primære virksomheten, og blant annet gi beslutningsstøtte til lederne. HR har en rådgiverfunksjon, ikke en lederfunksjon. Dette synes viktigere enn tidligere, og i min tjeneste hører jeg stadig oftere at «HR har bestemt».

I boka er grensegangen mellom ledelse og HR langt i fra så klar som den burde være.